Urticaria: Elveblest og nesleebde — guide

Hva er urticaria?

Urticaria — også kalt elveblest eller nesleebde — er en hudreaksjon som kjennetegnes av hevede, kløende og røde kvaddler på huden. Kvaddlene varierer i størrelse fra noen millimeter til store sammenhengende flater og kan oppstå overalt på kroppen. De forsvinner vanligvis innen 24 timer og etterlater ikke arr, men nye kvaddler kan oppstå kontinuerlig.

Tilstanden skyldes at mastceller i huden frigjør histamin og andre inflammatoriske stoffer, noe som fører til hevelse, rødhet og kløe. Urticaria kan oppstå som en enkel episode utløst av en bestemt trigger (akutt urticaria) eller som en kronisk tilstand der det ikke finnes noen tydelig årsak (kronisk spontan urticaria).

Typer urticaria

Akutt urticaria varer kortere enn seks uker og har som regel en identifiserbar utløsende årsak — allergi mot matvarer (nøtter, sjømat, egg), insiktstikk, medisiner (NSAIDs, penicillin), infeksjoner eller kontaktstoffer. Behandlingen er antihistaminer og evt. kortison ved alvorlige reaksjoner.

Kronisk spontan urticaria (CSU) varer mer enn seks uker og mangler oftest en klar utløsende årsak — hos 80–90 % finner man ingen allergisk årsak. CSU er ofte autoimmun og assosiert med andre autoimmune sykdommer. Fysisk urticaria er en gruppe der mekaniske stimuli (trykk, kulde, varme, vibrasjon) utløser reaksjonen.

• Akutt allergisk urticaria — mat, medisin, insiktstikk
• Kronisk spontan urticaria (CSU) — ukjent årsak, mer enn 6 uker
• Dermo­grafisme — urticaria av trykk mot huden
• Kald urticaria — utløst av kulde (kaldt vann/luft)
• Cholinerg urticaria — utløst av svetting og varme
• Kontakturticaria — direkte kontakt med utløsende stoff

Behandling av urticaria

Ikke-sederende H1-antihistaminer (som cetirizin, loratadin og feksofenadin) er 1. linjebehandling for urticaria og er tilgjengelige uten resept. For optimal effekt anbefales daglig, kontinuerlig behandling fremfor behovsbasert dosering. Dosen kan økes opp til fire ganger normal dose dersom vanlig dose ikke gir tilstrekkelig kontroll.

For pasienter med kronisk urticaria som ikke responderer på antihistaminer, er biologisk behandling med omalizumab (Xolair) et effektivt alternativ. Omalizumab er et injeksjons­medisin som gis månedlig og blokkerer IgE — et sentralt molekyl i den allergiske reaksjonskaskaden. Behandlingen er svært effektiv og har få bivirkninger.

Angio-ødem: Dyp hevelse

Angio-ødem er hevelse i de dypere lagene av hud og slimhinner, og er assosiert med urticaria hos ca. 40 % av pasientene. Den mest fryktede formen er hevelse i tunge, lepper, svelg eller strupehode, som kan truekke luftveiene. Alvorlig angio-ødem er en medisinsk nødsituasjon som krever øyeblikkelig hjelp.

Arvelig angio-ødem (HAE) er en sjelden, genetisk tilstand som ikke skyldes histamin og ikke responderer på antihistaminer. HAE behandles med spesifikke medisiner som icatibant og C1-inhibitorkonsentrat. Det er viktig å skille HAE fra histamindrevet angio-ødem, da behandlingen er helt forskjellig.

Allergiutredning

For pasienter med akutt urticaria eller mistanke om utløsende allergi, er allergiutredning hos lege eller allergolog anbefalt. Prikk­test og spesifikk IgE-test (RAST) kan avdekke allergi mot vanlige utløsere som nøtter, sjømat, melk, egg, pollen og husstøvmidd.

For kronisk spontan urticaria er omfattende allergiutredning sjelden nyttig — årsaken er autoimmun eller idiopatisk i de fleste tilfeller. Det er imidlertid viktig å utelukke infeksjoner (Helicobacter pylori, parasitter), skjoldbrusk­sykdom og andre autoimmune tilstander som kan ligge bak.

"Kronisk urticaria er en tilstand som kan ødelegge hverdagslivet — men med riktig behandling kan de aller fleste pasienter oppnå god kontroll og leve normalt."

Triggere og forebygging

Selv ved kronisk spontan urticaria finnes det faktorer som kan forverre plagene. NSAIDs (ibuprofen, naproksen) og ASA er kjente forverrende faktorer og bør unngås. Alkohol, stress og infeksjoner kan utløse eller forverre utbrudd. Tett tøy, varme dusj og intens trening kan også forverre symptomene.

Dagbok over symptomer og mulige triggere er nyttig — skriv ned mat, medisiner, aktivitet og stress i perioder med utbrudd. Dette kan hjelpe legen å identifisere mønstre og justere behandlingen. Unngå selvmedisinering med sterke kortison­kremer — langvarig bruk gir bivirkninger.

Hjelp og oppfølging

Fastlegen er første stoppested ved urticaria. Vedvarende eller alvorlige tilfeller skal henvises til allergo­log eller dermatolog for spesialisert utredning og behandling. I Norge har alle regionale sykehus allergo­logisk poliklinikk.

NorBact-studien og internasjonale EAACI-retningslinjer gir oppdatert kunnskap om behandling av kronisk urticaria. Urticaria-foreningen i Norden tilbyr informasjon og erfaringsutveksling for pasienter og pårørende.