Urticaria: elveblest og nesleebde — guide

Hva er urticaria?

Urticaria — også kalt elveblest eller nesleebde — er en hudreaksjon som kjennetegnes av hevede, kløende og røde kvaddler på huden. Kvaddlene varierer i størrelse fra noen millimeter til store sammenhengende flater og kan oppstå overalt på kroppen. De forsvinner vanligvis innen 24 timer og etterlater ikke arr, men nye kvaddler kan oppstå kontinuerlig, ifølge NHI.

Tilstanden skyldes at mastceller i huden frigjør histamin og andre inflammatoriske stoffer, noe som fører til hevelse, rødhet og kløe. Urticaria er en vanlig, mastcelledrevet sykdom som opptrer med kvaddler, angioødem eller begge, og livstidsprevalensen for akutt urticaria er omtrent 20 %, ifølge den internasjonale EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI-retningslinjen for urticaria. Urticaria kan oppstå som en enkel episode utløst av en bestemt trigger (akutt urticaria) eller som en kronisk tilstand der det ikke alltid finnes noen tydelig årsak (kronisk spontan urticaria).

Typer urticaria

Akutt urticaria varer kortere enn seks uker, ifølge NHI. Hos om lag halvparten av voksne med akutt urtikaria finner man ingen utløsende faktor; hos barn skyldes opptil fire av fem tilfeller infeksjoner, ifølge NHI. Når en årsak finnes, er det ofte allergi mot matvarer (nøtter, sjømat, egg), insektstikk, legemidler (NSAIDs, penicillin) eller kontaktstoffer. Behandlingen er antihistaminer og ev. kortison ved alvorlige reaksjoner.

Kronisk spontan urticaria (CSU) varer mer enn seks uker. Hos rundt to tredjedeler av dem som får kronisk urtikaria, klarer man ikke å identifisere noen utløsende faktor, ifølge NHI. CSU forekommer hos 0,5–5 % av befolkningen og er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, ifølge NHI. Fysisk (indusert) urticaria er en egen gruppe der mekaniske eller fysiske stimuli (trykk, kulde, varme, vibrasjon) utløser reaksjonen.

• Akutt allergisk urticaria — mat, medisin, insektstikk
• Kronisk spontan urticaria (CSU) — ukjent årsak, mer enn 6 uker
• Dermografisme — urticaria av trykk mot huden
• Kald urticaria — utløst av kulde (kaldt vann/luft)
• Kolinerg urticaria — utløst av svetting og varme
• Kontakturticaria — direkte kontakt med utløsende stoff

Behandling av urticaria

Ikke-sederende (annengenerasjons) H1-antihistaminer, som cetirizin, loratadin og feksofenadin, er førstelinjebehandling for all urticaria, ifølge den internasjonale EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI-retningslinjen for urticaria. Retningslinjen anbefaler daglig, kontinuerlig behandling fremfor behovsbasert dosering, og at legen kan øke dosen opp til fire ganger standarddose som andrelinjebehandling dersom vanlig dose ikke gir tilstrekkelig kontroll. Doseøkning utover fire ganger anbefales ikke. Snakk med legen din før du endrer dosen — det er ikke dosering pakningsvedlegget beskriver.

For pasienter med kronisk urticaria som ikke får tilstrekkelig effekt av antihistaminer, er omalizumab (Xolair) det eneste andre godkjente legemidlet mot urticaria og dermed neste steg i behandlingen, ifølge samme retningslinje. Omalizumab er en injeksjon som blokkerer IgE og gis i en anbefalt dose på 300 mg hver 4. uke, ifølge Felleskatalogen. Behandlingen skal følges opp av spesialist.

Angio-ødem: Dyp hevelse

Angio-ødem er hevelse i de dypere lagene av hud og slimhinner. Urticaria opptrer med kvaddler, angioødem eller begge, ifølge den internasjonale EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI-retningslinjen for urticaria. Den mest fryktede formen er hevelse i tunge, lepper, svelg eller strupehode, som kan true luftveiene. Får du heshet, svelgevansker eller pustevansker, er dette en medisinsk nødsituasjon — ring 113 umiddelbart, ifølge Helsenorge.

Arvelig angio-ødem (HAE) er en sjelden, genetisk tilstand som ikke skyldes histamin og ikke responderer på antihistaminer. HAE behandles med spesifikke medisiner som icatibant og C1-inhibitorkonsentrat. Det er viktig å skille HAE fra histamindrevet angio-ødem, da behandlingen er helt forskjellig.

Allergiutredning

For pasienter med akutt urticaria eller mistanke om utløsende allergi kan allergiutredning hos lege eller allergolog være nyttig. Prikktest og spesifikk IgE-test kan avdekke allergi mot vanlige utløsere som nøtter, sjømat, melk, egg, pollen og husstøvmidd.

For kronisk spontan urticaria fraråder den internasjonale EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI-retningslinjen for urticaria omfattende og kostbare screeningprogrammer for å finne en årsak. Basert på sykehistorie og undersøkelse hos lege kan det likevel være aktuelt å utelukke infeksjoner, skjoldbruskkjertelsykdom og andre autoimmune tilstander som kan ligge bak.

Triggere og forebygging

Selv ved kronisk spontan urticaria finnes det faktorer som kan forverre plagene. Legemidler som utløser histaminfrigjøring, først og fremst NSAIDs (som ibuprofen og naproksen) og acetylsalisylsyre, bør unngås, ifølge NHI. Den internasjonale EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI-retningslinjen for urticaria peker på at NSAIDs kan gi forverring hos opptil én av fire pasienter, og at stress kan forverre sykdommen hos opptil en tredjedel av pasientene med kronisk spontan urticaria. Fysisk aktivitet, svetting og varme kan utløse kolinerg urticaria, mens trykk mot huden kan utløse dermografisme.

Dagbok over symptomer og mulige triggere er nyttig — skriv ned mat, medisiner, aktivitet og stress i perioder med utbrudd. Dette kan hjelpe legen å identifisere mønstre og justere behandlingen. Unngå selvmedisinering med sterke kortisonkremer over lengre tid, da langvarig bruk gir bivirkninger.

Hjelp og oppfølging

Fastlegen er første stoppested ved urticaria. Vedvarende eller alvorlige tilfeller bør henvises til allergolog eller dermatolog for spesialisert utredning og behandling.

Den internasjonale EAACI/GA²LEN/EuroGuiDerm/APAAACI-retningslinjen for urticaria gir oppdatert kunnskap om utredning og behandling av kronisk urticaria. Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) er en norsk pasientorganisasjon som blant annet dekker kronisk urtikaria, og gir informasjon til pasienter og pårørende.