En guide til vårtrekket i Norge: når de vanligste trekkfuglene ankommer, hvor de har overvintret, hvordan du observerer dem uten å forstyrre, og hva overvåkingsdata viser om at fugletrekket endrer seg.
Kort fortalt
- Lengste trekkrute
- Rødnebbterna flyr opptil 17 000 km hver vei mellom Svalbard og farvannene ved Antarktis (snl.no)
- Først ute om våren
- Vipe og sanglerke, som ankommer Sør-Norge allerede i februar–mars (snl.no)
- Endring i ankomsttidspunkt 1990–2018
- 30 overvåkede trekkfuglarter har i snitt forskjøvet ankomsten 4,1 dager fram i perioden 1990–2018 (BirdLife Norge)
- Rapporter egne observasjoner
- Via Artsobservasjoner.no, driftet av Artsdatabanken
Innhold i artikkelen (4)
Trekkfuglenes lange reise
Hver vår gjentar et av naturens store fenomener seg: millioner av fugler vender tilbake til Norge etter reiser fra andre deler av verden. Avstandene varierer sterkt mellom artene. Vipa overvintrer relativt nært, i Frankrike, Spania og Portugal (snl.no), mens gjøken trekker fra tropisk og sørlig Afrika og er tilbake i hele Norge i løpet av mai (snl.no). Lengst reiser rødnebbterna, som krysser opptil 17 000 kilometer hver vei mellom Svalbard og farvannene ved Antarktis – en av de lengste kjente trekkrutene i fugleverdenen (snl.no).
Hvilke fugler kommer når?
Vipa er blant de aller første trekkfuglene som ankommer Norge om våren, gjerne i Sør-Norge allerede i februar–mars (snl.no). Sanglerka følger et lignende mønster: den er tilbake i de sørlige landsdelene i februar–mars, mens fugler i Troms og Finnmark først ankommer i april. De fleste sanglerker overvintrer langs kontinentets vestkyst, sør til Spania og Portugal (snl.no).
Gjøken kommer senere og er tilbake over hele Norge i løpet av mai, etter å ha overvintret i tropisk og sørlig Afrika. De voksne fuglene trekker sørover igjen allerede sent i juli eller tidlig i august, mens ungfuglene finner veien til Afrika på egen hånd noe senere på høsten (snl.no).
Slik observerer du fuglene
Det trengs ikke ekspertkunnskap for å komme i gang. Best tidspunkt er tidlig morgen, og steder med variert vegetasjon – skogkant, hage og vannkanter – gir flest arter å se. Lytt etter sang før du leter etter fuglen med øynene: mange arter varsler seg selv lenge før de er synlige. Observasjoner kan rapporteres til Artsobservasjoner.no, den nasjonale portalen som drives av Artsdatabanken i samarbeid med blant andre BirdLife Norge – dataene brukes også av miljøforvaltningen.
Hold avstand i hekketiden. Naturmangfoldloven slår fast at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås ved enhver aktivitet (§ 15, lovdata.no). BirdLife Norge råder blant annet til å holde hunder i bånd nær hekkeplasser, unngå bygge- og friluftsaktivitet i hekkeområder i hekketiden, og trekke seg unna dersom foreldrefugler tydelig varsler at de har unger i nærheten.
Klimaendringer endrer trekkmønstrene
Trekkfuglenes indre klokke er finstilt gjennom lang tid, men selve ankomsttidspunktet har endret seg målbart. Overvåkingen ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista viser at 30 utvalgte trekkfuglarter i gjennomsnitt har forskjøvet ankomsten 4,1 dager fram i perioden 1990–2018, og at ankomsttidspunktet samvarierer tett med temperatur (BirdLife Norge).
Enkeltarter har endret seg langt mer enn gjennomsnittet: grågås ankommer nå 15,1 dager tidligere og svarthvit fluesnapper 11,5 dager tidligere, sammenlignet med da overvåkingen startet i 1990 (BirdLife Norge). Observasjoner som rapporteres inn av privatpersoner bidrar til datagrunnlaget forskere og forvaltningen bruker til å følge utviklingen videre (Artsobservasjoner.no).
Emner
