Velferdsstatens trender og utfordringer

Norges velferdsstat under press

Den norske velferdsstaten står overfor et demografisk skifte. SSBs befolkningsframskrivinger for 2024 anslår at antallet nordmenn på 67 år eller over øker fra drøyt 900 000 i dag til 1,4 millioner i 2050, og at andelen av befolkningen over 80 år øker fra vel 5 prosent i dag til nærmere 10 prosent i 2050, ifølge SSB.

Offentlige ytelser finansieres gjennom skatteinntekter og bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland. Handlingsregelen fastsetter at bruken av fondsmidler over statsbudsjettet over tid skal følge fondets forventede realavkastning, anslått til 3 prosent, ifølge regjeringen.no. Regjeringens Perspektivmelding 2024 (Meld. St. 31 (2023–2024)) peker på at statens utgifter ventes å vokse raskere enn inntektene fra rundt 2030, i takt med at det blir færre yrkesaktive per pensjonist.

Utfordringene berører pensjon, helse og omsorg, og hvilke grep som tas avgjøres i statsbudsjettet og gjennom politiske forlik på Stortinget.

Tall og trender

Ved utgangen av juni 2026 mottok 1 097 400 personer alderspensjon fra folketrygden, en økning på 24 200 personer fra samme periode året før, ifølge NAVs pensjonsstatistikk. Samtidig mottok 378 500 personer uføretrygd per 30. juni 2026, tilsvarende 10,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, ifølge NAVs statistikknotis om uføretrygd. Bruken av oljepenger over statsbudsjettet styres av handlingsregelen, som sier at uttaket over tid skal følge fondets forventede realavkastning, anslått til 3 prosent, ifølge regjeringen.no.

Hovedutfordringer for velferdsstatens framtid

Aldringen av befolkningen øker behovet for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som andelen i yrkesaktiv alder relativt sett blir mindre. SSBs framskrivinger viser at antallet personer på 67 år eller eldre øker fra drøyt 900 000 i dag til 1,4 millioner i 2050, ifølge SSB.

Regjeringens Perspektivmelding 2024 peker på at dette gir statsfinansene et økende finansieringsbehov fram mot 2060, fordi utgiftene ventes å vokse raskere enn inntektene fra rundt 2030, ifølge Meld. St. 31 (2023–2024).

Reformbehov og mulige løsninger

29. februar 2024 inngikk regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet et bredt forlik om endringer i pensjonssystemet sammen med Høyre, SV, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, basert på Meld. St. 6 (2023–2024) «Et forbedret pensjonssystem». Fra 2025 ble reglene for offentlig tjenestepensjon endret slik at pensjonen i større grad beregnes ut fra inntekten gjennom hele yrkeslivet, og aldersgrensene i staten ble hevet.

De øvrige stortingspartiene er fortsatt uenige om andre deler av velferdspolitikken, som skattenivå og organisering av helse- og omsorgstjenester, men sto samlet bak pensjonsforliket.

Norges posisjon i internasjonalt perspektiv

Norge har et større økonomisk handlingsrom enn mange europeiske land gjennom Statens pensjonsfond utland og handlingsregelens uttak på inntil 3 prosent forventet realavkastning, ifølge regjeringen.no. Regjeringens egen Perspektivmelding 2024 peker likevel på at handlingsrommet blir trangere mot 2060 fordi utgiftene ventes å vokse raskere enn inntektene.

Sverige og Danmark har allerede koblet pensjonsalderen til forventet levealder. Sverige har fra 2026 en riktålder på 67 år, fastsatt av den svenske regjeringen. Danmark har vedtatt å heve folkepensjonsalderen gradvis, til 68 år i 2030, 69 år i 2035 og 70 år i 2040, ifølge det danske beskæftigelsesministeriet.

En proaktiv eller reaktiv framtid

Regjeringens Perspektivmelding 2024 peker på at tidlig omstilling gir mindre inngripende endringer enn å vente til finansieringsbehovet blir akutt, ifølge Meld. St. 31 (2023–2024). Det brede pensjonsforliket fra februar 2024 mellom regjeringspartiene, Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG viser at et flertall på Stortinget har vært villig til å gjennomføre endringer før presset blir akutt, jf. Meld. St. 6 (2023–2024).

Hvor raskt ytterligere tiltak kommer, avhenger av videre politiske forhandlinger på Stortinget om skattenivå, pensjonsalder og organisering av helse- og omsorgstjenester.