Velferdsteknologi i norske kommuner: mer omsorg med færre hender

Den demografiske utfordringen

Norge — og resten av Europa — eldes raskt. Andelen innbyggere som er 80 år eller eldre var 4,6 prosent i 2024 og er ventet å øke til nesten 10 prosent i 2050, ifølge SSBs befolkningsframskrivinger. Helse- og omsorgstjenestene utgjorde 40 prosent av årsverkene i kommunesektoren i 2021, en andel som er ventet å øke til nesten 46 prosent ti år senere, ifølge beregninger fra KS referert i NOU 2023: 4 Tid for handling. Det er ikke realistisk å skalere opp bemanningen i takt med behovet, og en av grunnene til at kommunene satser på velferdsteknologi er å la teknologi overta oppgaver som ikke krever menneskelig kontakt, og frigjøre pleierens tid til det som faktisk krever menneskelig omsorg.

Velferdsteknologi er fellesbetegnelsen for teknologiske løsninger som støtter eldre, syke og personer med funksjonsnedsettelse i dagliglivet — slik at de kan bo lenger hjemme og bevare selvstendighet. Det kan være alt fra GPS-sporing av personer med demens til trygghetspakker med sensorer, videomonitorering og elektroniske medisindosetter.

Hva er velferdsteknologi i praksis?

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (NVP) har finansiert utprøving av velferdsteknologi i minst 34 kommuner i perioden 2013–2015, ifølge Nasjonalt senter for e-helseforsknings rapport for programmet. Programmet ledes i dag av Helsedirektoratet i samarbeid med KS; Helsedirektoratet tok 1. januar 2024 over ansvaret til Direktoratet for e-helse etter en sammenslåing av de to direktoratene, ifølge forskriften om sammenslåingen. Bruk av GPS-sporing og annen varslings- og lokaliseringsteknologi uten brukerens samtykke er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a, som blant annet krever at tiltaket er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade, er i brukerens interesse, er det minst inngripende alternativet, og at brukeren ikke motsetter seg det.

• GPS-alarm: sporing av personer med demens som vandrer
• Trygghetspakke: fall-alarm, brannvarsler, bevegelsessensorer
• Elektronisk medisindosett: automatisk dispensering og påminnelse
• Digitalt tilsyn: videoovervåking på sykehjem (med samtykke)
• Velferdssykkel: ergometrisk sykkel med virtual reality for eldre
• Roboter (Pepper, Paro): sosial interaksjon og stimulering

Kommuner som leder an

Oslo kommune bruker 300 millioner kroner på å digitalisere 16 sykehjem med velferdsteknologi, ifølge Sykepleien. Ved Økernhjemmet, som var med i et forskningsprosjekt med SINTEF, reduserte digitalt tilsyn tiden brukt på fysiske nattlige runder fra 8 timer og 24 minutter til 1 time og 24 minutter per natt — en besparelse på nesten sju timer per nattevakt.

Antall brukere av velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har økt fra 99 616 i 2018 til 125 286 i 2022, og antall kommuner som bare tilbyr trygghetsalarm og ingen annen velferdsteknologi, falt fra 145 i 2020 til 90 i 2022, ifølge Helsedirektoratets statistikk.

Markedstall og effekter

Leverandørsiden for velferdsteknologi domineres av noen store aktører, blant dem Dignio, Careium og Sensio, samt en rekke mindre nisjeselskaper. Antall brukere av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste har økt fra 99 616 i 2018 til 125 286 i 2022, ifølge Helsedirektoratets statistikk.

Implementering og brukeraksept

Erfaringene fra kommunene tyder på at utfordringen sjelden er teknologien i seg selv, men snarere implementeringen: mange kommuner har kjøpt inn velferdsteknologi som ikke er tatt i bruk fordi ansatte mangler opplæring, arbeidsprosessene ikke er tilpasset, eller fordi eldre brukere er skeptiske.

Integrasjon mellom ulike systemer er en annen barriere. Velferdsteknologidata, journalsystemer og kommunikasjonsplattformer er ikke alltid kompatible. Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), driftet av Norsk helsenett, gir toveis integrasjon mellom velferdsteknologiske løsninger og elektronisk pasientjournal, og skal bidra til at systemene snakker bedre sammen.

Fremtiden for norsk omsorgsteknologi

Målet i Meld. St. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg» var at velferdsteknologi skulle være en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene ved utgangen av 2020. Statistikken viser at målet ikke er nådd i alle kommuner: 90 kommuner tilbød i 2022 fortsatt bare trygghetsalarm og ingen annen velferdsteknologi, ifølge Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet og KS arbeider videre med Nasjonalt velferdsteknologiprogram for å få flere kommuner til å ta i bruk løsningene, og for å gjøre systemene mer kompatible med hverandre.