Vesuvius vs Krakatau: Historiens største ødeleggelser

Når Jorden viser sin makt

I menneskenes korte historie på denne planeten har vulkaner remindret oss gang på gang at vi ikke kontrollerer så mye som vi tror. To utbrudd – ett fra oldtiden og ett fra industriens tidsalder – står ut som særlige påminnelser om vulkanenes destruktive kraft. Vesuvius begravet hele byer under aske og lava, og Krakatau splintret helt og holden og endret verdens klima for år. Disse to katastrofene er skilt av rundt 1800 år, men de forteller begge den samme historien om menneskets skjørhet.

Vesuvius: Begrebet en by

En varm dag i august år 79 vårnet bergensplasser over Vesuvius. For hundrer av år hadde befolkningen levet ved foten av vulkanen, ubevisst eller ignorant den drivende kraftensom var bare 8–9 kilometer unna. Så, på få timer, kastet Vesuvius ut en gigantisk søyle av magma, aske og steiner opp i atmosfæren. Den er estimert til å være rundt 33 kilometer høy – høyere enn det moderne flyvere flyr, høyere enn det mennesker kan puste. Pompei, med omkring 20000 innbyggere, ble begravet under en meter med aske og pumice. Mennesker ble frosset i sin siste handling – en mor som dekket barnet sitt, en kriminell som prøvde å flykte.

Tall og trender

To utbrudd, to epoker, to måter verden opplevde dem på.

Krakatau: En øy som eksploderer

Krakatau lå mellom Java og Sumatra, og på sin dag var øya omkring 800 meter høy. Men 26. august 1883 skjedde det største vulkanutbruddet i moderne tid. Eksplosjonen var så kraftig at den kunne høres så langt unna som Mauritius – et av de høyeste lydene mennesker har hørt fra naturen direkte. Øya ble nærmest helt ødelagt. Bare rundt en tredjedel av Krakatau var igjen etter utbruddet. Bølgene fra utbruddet – tsunamier som var over 30 meter høye – skylt over kystene av naboregionene og drepte omkring 36000 mennesker, de fleste fra tsunamien, ikke fra lavaen.

"Krakatau-utbruddet var første gang hele verden var vitne til en naturkatastrofe samtidig takket være telegrafi og aviser."

Hvordan de påvirket verden

Vesuvius ga oss Pompei – en bevart tidskapsel av romersk liv som fortalte oss hvordan mennesker levde, hva de spiste, hvilke jokes de skrev på veggene, for 2000 år siden. Krakatau påvirket verdens klima. Aske som ble kastet 80 kilometer opp i luften cirkulerte rundt jorden i dager og uker, og reduserte solstrålingen som nådde jorden, noe som gjorde at temperaturen på Jorden falt med omkring 1 grad Celsius det året – en merkbar reduksjon.

Leksjoner fra naturens eksamen

Både Vesuvius og Krakatau viser at Jorden har krefter som menneskene må respektere og som vi ikke kan påvirke. De fleste områder rundt dagens aktive vulkaner er nå evakuert når fare oppstår, takket være bedre overvåkningssystemer og forståelse av vulkaners oppførsel. Likevel blir folk fortsatt påminnet om at noen ting på denne planeten er større og kraftigere enn oss, og det er verdt å huske.