Fem berømte feilslutninger som førte til vitenskapelige gjennombrudd

Når forskningstabber blir gull: Vitenskapens beste hemmeligheter

Vitenskap er en systematisk prosess med hypoteser, eksperimenter og konklusjoner. Men mange av naturens største hemmeligheter har blitt avdekket takket være slurvete notatbøker, skitne laboratorier, eller forskere som ikke fulgte eget forsøksprotokoller. Disse feilene ville normalt redusert en vitenskapsmann til latter, men i stedet ble de noen av vitenskapens mest transformative øyeblikk.

Historiene vi skal dele illustrerer en viktig poeng: vitenskap er ikke perfekt, og det er ikke ment å være det. Perfeksjonisme og slavisk følgelse av protokoller kan faktisk hindre oppdagelse. Noen av de beste forskere er de som vet når de skal ignorere sine egne instruksjoner og følge kuriositeten hvor den fører.

1. Røntgenstråler: Forglemt forsøk og skitne forsøk

I 1895 eksperimenterte Wilhelm Röntgen med elektronik-stråler i et vakuum-rør. Forsøket hans var basert på en helt annen hypotese, og strålingen hans produserte resultater han ikke forventet. I stedet for å ignorere disse "feilslutninger", fulgte Röntgen dem. Han oppdaget røntgenstråler—en helt ny form for stråling som ville revolusjonere medisin og fysikk.

Røntgen var en metodisk mann, men han var først og fremst nysgjerrig. Da hans forsøk ikke oppførte seg som forventet, gjorde han det motsatte av hva mange forskere ville gjort: i stedet for å justere eksperimentet for å matche hypotesen, ble han obsessed med disse uforventede resultatene. Resultatet var at han vant nobels prisen i 1901 for en oppdagelse som kom fra å ikke følge planen.

2. Penisilin: Laboratoriet som Alexander Fleming glemte

I 1928 hadde Alexander Fleming kulturplater av bakterier i sitt laboratorium ved St. Mary's Hospital i London. Han planlegde å se på dem mens han var på ferie, men han hadde glemt og latt dem stå i flere uker. Da han returnerte, var det vokst mold på platene—ikke uvanlig, vanligvis kaster man dem ut. Men Fleming var mer nysgjerrig enn ordentlig.

Han så at omkring molden hadde en halo av område hvor bakteriene var død. I stedet for å kaste ut den skitne platen (som enhver annen ville gjort), så Fleming at molden produserte noe som drepe bakterier. Han isolert den aktive substansen, kalte den penicillin, og det ble den første antibiotikum. Denne enkelt observasjon av en forsketabell han hadde forsømt har reddet millioner av liv siden den.

3. Radioaktivitet: Marie Curie og den skitne fysikk

I slutten av 1800-tallet var laboratoriene råer, og sikkerhet var ikke prioritet. Marie Curie jobbet med uranmalm og la merke til at visse prøver var mer radioaktive enn de burde være. I stedet for å anta at hennes måle-utstyr var feil (som de mange ville gjort), forfulgte hun anomalien. Hun isolerte gjennom kjemisk separasjon og oppdaget plutselig to nye elementer: polonium og radium.

Ironisk nok leddet hennes mangel på sikkerhet (hun håndterte radioaktive materialer med bare håndene) til strålingsforgiftning som til slutt drepte henne. Men hennes vilje til å forfølge små, uforklarte avvik i dataene hennes gjorde hun til første kvinne som vant en nobels pris, og hennes arbeid lagt grunnlaget for atomfysikk.

Tall og trender

Historikere av vitenskap estimerer at mellom 30-50% av de største vitenskapelige gjennombrudd har oppstått fra uforutsette oppdagelser eller bevisst neglisjering av protokoller. Dette tallet stiger når du ser på grunnleggende oppdagelser (snarere enn inkrementell forskning).

Fra en vitenskapshistoriker

""Vitenskap trenger både struktur og kaos. Protokoller sikrer pålitelighet, men kuriositeten og viljevilling til å forfølge det uventede—det er hvor innovasjon skjer. De beste forskere vet hvordan de skal balansere begge.""