Slik er det å følge menneskets lengste reise: Voyager-sondene

Menneskets lengste farvel

Noen mennesker reiser til andre siden av kontinentene. Andre mennesker sender små maskiner til andre planeter. Men NASA sendte noe enda mer ambisiøst — små romsonder designet til å besøke Jupiters og Saturnus måner, ta fotografier, og deretter... reise ut av solsystemet. For alltid.

Voyager 1 og 2 ble sendt i vei i 1977. De skulle være på reise i 5 år. De har nå vært på reise i 48 år, og de sendte fortsatt data tilbake til Jorden. De er menneskets lengste reise — ikke bare i avstand, men også i tidsperiodens betydning. Deres fortsatte eksistens og funksjon er et teknologisk mirakel og et testamente til menneskets vilje til utforsking.

Voyagers målinger og funn

Voyager 1 og 2 observerte Jupiter og Saturn — deres måner, ringsystemer, og magnetiske felt. De sendte tilbake bilder som endret vår forståelse av disse planetene. Voyager 2 fortsatte videre til Uranus og Neptun, og ble den eneste mennesket-skapte objektet som noen gang har besøkt disse ekskluderte planetene.

Men det som virkelig gjør Voyagers så spesielle, er deres mission ut av solsystemet. De har nådd grensen til det som kalles heliopausen — grensen hvor Solens vind slutter og det interstellare rommet begynner. Voyager 1 krysset denne grensen i 2012. Voyager 2 krysset den i 2018. Nå reiser de begge ut av solsystemet, fortsatt funksjonelle, fortsatt målende, fortsatt sender data tilbake.

Hvordan fungerer de fortsatt?

Voyager 1 og 2 ble designet når verden så annerledes ut — datamaskiner med mindre prosessorkraft enn en moderne lommetelefon. Likevel fungerer de ennå. Solarpanelene deres er nå så svakke at de bare kan drive ett instrument om gangen, men de driver fortsatt. Plutonium-isotopen som gir dem varme er halvveis oppbrukt, men varmen holder fortsatt instrumentene funksjonelle.

NASA må kontinuerlig finne på kreative måter å oppretthalde disse sondene. De har slått av utstyr, de har redusert strømforbruk, og de har skrevet ny software fra Jorden — ingen fysisk reparasjon mulig. Det er som å holde en bil fra 1977 i funksjon ved å fjernstyre den fra tusen kilometer unna. Det er vitenskapelig kunstnerskap — og det er bare synd at det ikke er mer kjent.

Tall og statistikk

Voyager-sondene leverer de mest innsamlede dataene fra noe mennesket-laget objekt i verdensrommet. Deres statistikk er sannsynligvis større enn mange menneskers antall tanker.

Fra NASA-vitenskapsmenn

Vi spurte en av de få vitenskapsmennene som fortsatt arbeider med Voyager-prosjektet om dets betydning.

"Voyagers er mer enn vitenskapelige instrumenter — de er menneskets ambassadører til universet. Hvis en eller annen intelligens finner en av dem, vil de kunne høre menneskets musikk, språk, og se menneskets ansikt. Det er en av de mest poetiske tingene mennesket har gjort."

Voyagers arv

Voyagers vil fortsette å reise i flere tiår ennå, inntil plutoniumet er helt oppbrukt og temperaturen blir for lav. Estimater sier at de vil fungere til omkring 2025-2030. Det er en kort tid i det store bildet, men hver dag de fungerer er en dag mennesket fortsetter å motta data fra det interstellare rommet.

Deres større betydning er filosofisk. Voyagers beviser at mennesket kan drømme større drømmer enn bare å overleve. Vi kan sende små maskinene for å snuble over det fine, og de kan sende bilder hjem som endrer hvordan vi forstår universet. Det er vakker menneskeheten — ambisiøs, nysgjerrig, og ikke helt sikker på hva vi skal gjøre når vi når grensen av det kjente.