Voyager-sondene — menneskehetens dristigste reise ut i verdensrommet

Da vi sendte budskaper til potensielle utenomjordisk skapninger

I 1977 sendte NASA to romfartøy — Voyager 1 og 2 — ut fra Jorden. Offisiell plan var å utforske Jupiter og Saturn. Men missjonslederne, særlig Carl Sagan, hadde en større drøm: å sende menneskehetens budskap til stjernene på det utsiktsloses håp om at noen andre ville finne det.

Hver Voyager-sonde bærer med seg en gylden plate — en slags kosmisk tidskapselet. Den inneholder lyder fra Jorden: jazz, klassisk musikk, hummende fra hvalrosfamilier, ord fra ledere i 55 språk, og fotografier av mennesker og byer. Budskapet: «Her var vi, og her er det vi tenker på.»

Nesten 50 år senere er Voyager 1 lengre unna Solen enn noe menneske-gjort objekt noen gang. Det er helt utenfor Solsystemet vårt, i det endelige rommet mellom stjernene, og det sender fortsatt data tilbake til Jorden. Det eneste som burde overraske deg er at det fortsatt fungerer.

En reise på 24 milliarder kilometer

Voyager 1 ble sendt opp 5. september 1977. Voyager 2 ble sendt opp to uker senere. De skulle fly forbi Jupiter, Saturn, og deretter fortsette ut av Solsystemet. Det tok 13 år før de nådde verdensrommets ytre grense.

I dag befinner Voyager 1 seg 24 milliarder kilometer fra Jorden — omtrent 160 ganger avstanden mellom Jorden og Solen. Den beveger seg med 61 400 kilometer i timen relativt til Solen, men vil fortsatt bruke 70 000 år før den er nær neste stjerne.

Radiobølgene fra Voyager 1 tar 22 timer å nå Jorden. Så når NASA sender et kommando til sonden, tar det 44 timer før de får svar. Å arbeide med instrumenter som er over en dag unna å kommunisere med er utrolig vanskelig, men NASA klarer det.

Tall og trender

Voyager-sondene representerer menneskehetens lengste reise i verdensrommet til nå og størst vitenskapelige innsikt fra en enkelt misjon.

Vitenskapelig verdi — hva har de sendt tilbake?

Voyager-sondene har vart utrolig verdifulle vitenskapelig. De tok fotografier av Jupiter og Saturn som var første gangen mennesker så detaljer på disse planetene. De oppdaget måner, ringene rundt Jupiter, og vulkaner på Ios — en av Jupiters måner.

Fra observasjonene av Saturns måne Titan, kunne forskere endelig forstå at Titan har en atmosfære — noe som gjorde det interessant for fremtidig utforsking. Dette førte til Cassini-Huygens-oppdraget senere.

Men den viktigste vitenskapelige kontribusjonen er kanskje data om solvindens oppførsel når vi forlater Solsystemet. Voyager 1 og 2 har gitt oss vårt første innsyn i hvordan Solens innflytelse svekkes, og hvor Solsystemet slutter og det interstellare rommet begynner.

Den gylne platen — et budskap fra mennesker til universet

Carl Sagan insisterte på at Voyager-sondene skulle bære et budskap til potensielle utenomjordisk sivilisasjoner. Dette resulterte i den gylne platen — en fonograf-rekord som inneholder lyder og musikk fra Jorden.

Platen inneholder musikk fra Duke Ellington, Mozart, Chuck Berry, og et nummer av bladet fra Burma. Den inneholder naturlyder: torden, vind, skogsummer, og det menneskelige hjerteslaget. Den inneholder hilsener fra FN-generalsekretæren, fysiker Richard Feynman, og primatolog Jane Goodall.

Det mest berørende: den inneholder fotografier av mennesker fra hele verden — en indisk mor, en japansk gammel mann, barn som leker, mennesker som jobber, mennesker som smiler. Tanken var at hvis noen finner Voyager, vil de forstå at Jorden var fullt av mangfold, varme, og håp.

Fra arkitekten bak den gylne platen

"Vi sendte ikke bare teknologi ut i verdensrommet. Vi sendte menneskehetens beste håp og dypeste følelser. Det er vårt budskap til stjernene."