Klatring & ekstremsportPublisert: 10. desember 20246 min lesing

Hva er wingsuit? Kunsten å fly med drakten

Alt du trenger å vite om menneskelig flyging

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Wingsuit-utøver i fritt fall med drakten som gjør menneskelig flyging mulig

Wingsuit-utøver i fritt fall med drakten som gjør menneskelig flyging mulig

Forklarer den fascinerende fysikken bak wingsuits, teknikkene, sikkerheten, og hvordan mennesker kan oppnå å flyve som fugler.

Annonse

Flygende mennesker i drakten

Tegn en menneskeform med utstrakte armer og bein, og du har basisen for en wingsuit. En wingsuit — eller 'fly-dress' på norsk — er en spesiell drakten som utvider overflaten av en menneskets kropp, noe som reduserer hastigheten av fritt fall og gjør det mulig å fly horisontalt eller til og med oppover gjennom luften. Det høres ut som vitenskap-fiksjon, men det er faktisk mulig, og det er en av de mest intense og farlige ekstremsport-opplevelser mennesker kan prøve.

En wingsuit funker ved å øke luftmotstanden så mye at den vertikale fallshastigheten blir så sakte at mennesket kan få betydelig horisontal bevegelse. I stedet for å falle rett ned, kan en wingsuit-utøver 'fly' framover, oppover, eller sidelengs under sitt fall. Med høyer starthøyde — vanligvis fra fjell eller fly — kan mennesker i wingsuits beveges flere titalls kilometer mens de gradvis synker.

Men wingsuit-flyging er ekstremt farlig. Det krever ekstraordinær trening, spesialisert utstyr, og en høy risiko for alvorlig skade eller død. Likevel er det tusenvis av mennesker rundt verden som har dedikert seg til denne ekstreme sporten. De sier at følelsen av å fly som en fugl er verdt risikoen. Hva er vitenskapen bak wingsuit-flyging, og hvordan kan mennesker praktisere denne ekstra ordinære kunsten?

Fysikken bak wingsuit-flyging

En wingsuit er laget av tøy som strekker seg mellom armene, leggene og kroppen, og som skaper en større overflateareal. Når en menneske hopper fra en høyde — vanligvis minst 1200-1500 meter — starter han eller hun sitt fall. Uten wingsuit, ville en menneske falle ved omkring 200 km/h. Med en wingsuit, er fall-hastigheten redusert til omkring 100-150 km/h (avhengig av drakt-design og utøvers teknikk).

Den vertikale fallhastigheten kan være sakte, men der der er ingen horisontal bevegelse, kan mennesket flyve framover. En erfaren wingsuit-utøver kan oppnå hastigheter på opptil 240 km/h horisontalt mens han eller hun gradvis synker. Det som gjør dette mulig er kombinasjonen av luftmotstand fra drakten og presisjonkontroll av kropp-positisjon.

Fysikk-ligningen som styrer dette er forholdet mellom drag (luftmotstand), lift (løft), gravity (tyngdekraft) og thrust (kraft). En wingsuit øker drag betydelig, som reduserer farten av fritt fall. Ved å manipulere sin kroppsholder og flyging-posisjon, kan en utøver endre balansen mellom disse krafter for å fly framover, oppover eller sidelengs.

Tall og trender

Wingsuit-flyging har vokst fra en nisten ekstremsport til en relativt etablert disiplin med tusenvis av praktisenter og et stort internasjonalt samfunn. Det er imidlertid fortsatt en farlig sport med betydelig dødelighetsrate.

Wingsuit-utøvere globaltOver 10,000 aktive praktisenter
Årlige dødfallEstimert 10-20 globalt
Høyeste horisontale hastighetOver 240 km/h
Gjennomsnittlig fallhastighet100-150 km/h avhengig av teknikk
Annonse

Hvordan man lærer wingsuit-flyging

Å lære wingsuit-flyging er ikke noe du bare gjør fra dag til dag. Du må først være erfaren skydiver eller basejumper — vanligvis med minst 200+ fallskjerm-hopp eller basejumper-erfaringer. Deretter tar du spesifikke wingsuit-kurser fra sertifiserte instruktører. Et grunnkurs tar vanligvis 3-5 dager og koster omkring 5000-10000 kroner.

"Wingsuit-flyging er den nærmeste mennesket kommer til å flyve som en fugl. Men det er ikke noe for folk som er engstelig eller uansvarlig. Du må ha respekt for risikoen."

— Knut Stensrud, norsk basejumper og wingsuit-instruktør

Sikkerhet og risikovurdering

Wingsuit-flyging er en av de farligste ekstremsportene. De mest vanlige skadetyper er sammenstøt med terrenget, fallskjerm-feil, desorientering, og uventet værforhold. Mange dyktige wingsuit-utøvere har dødd, og med høyere hastigheter og mer aggressiv flyging, øker risikoen betydelig.

Sikkerhetsutstyr inkluderer altid en hovedfallskjerm og en reserve-fallskjerm. De fleste wingsuit-utøvere bruker også GPS-tracking slik at redningsmannskap kan finne dem hvis de havner på et vanskelig sted eller blir skadet. Noen bruker også hjelm og spesialisert verneutstyr.

Den beste måten å redusere risiko på er å ta trening fra erfarne instruktører, å øve gradvis med økende vanskelighetsgrad, og å aldri fly på dårlig vær eller når du ikke føler deg hundre prosent fokusert og alert. Mange dødsfallene oppstår når utøvere overestimerer egne evner eller tar unødvendige risiker.

Menneskelig flyging — en grense som skyves

Wingsuit-flyging er testimony til menneskelig innfinneroritet og viljen til å flyve som fugler. Det er en ekstremt farlig sport, men det er også en av de mest opprinnelig og autentiske ekstremsport-opplevelser som finnes. For dem som driver det, sier de at det er verdt det.

I Norge finnes det noen få dyktige wingsuit-utøvere som instruerer og praktiserer sporten. De norske fjellene og paisjene gir fantastiske mulighetr for wingsuit-flyging, spesielt på Svalbard og i nordlige fjordregioner. Men som alle ekstremsporter krever det dedikasjon, trening, og respekt for risikoen.

Om du drømmer om å flyve som en fugl, er wingsuit-flyging den nærmeste du kommer. Men ikke prøv dette hjemme — ta trening fra sertifiserte instruktører, start med basejumping, og bygge dine ferdighetr gradvis. Og som alltid med ekstremsporter, aksepter risikoen fullt ut før du begynner.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Hva er wingsuit? Kunsten å fly med drakten» om?

Forklarer den fascinerende fysikken bak wingsuits, teknikkene, sikkerheten, og hvordan mennesker kan oppnå å flyve som fugler.

Hva bør du vite om flygende mennesker i drakten?

Tegn en menneskeform med utstrakte armer og bein, og du har basisen for en wingsuit. En wingsuit — eller 'fly-dress' på norsk — er en spesiell drakten som utvider overflaten av en menneskets kropp, noe som reduserer hastigheten av fritt fall og gjør det mulig å fly horisontalt eller til og med oppover gjennom luften. Det høres ut som vitenskap-fiksjon, men det er faktisk mulig, og det er en av de mest intense og farlige ekstremsport-opplevelser mennesker kan prøve.

Hva bør du vite om fysikken bak wingsuit-flyging?

En wingsuit er laget av tøy som strekker seg mellom armene, leggene og kroppen, og som skaper en større overflateareal. Når en menneske hopper fra en høyde — vanligvis minst 1200-1500 meter — starter han eller hun sitt fall. Uten wingsuit, ville en menneske falle ved omkring 200 km/h. Med en wingsuit, er fall-hastigheten redusert til omkring 100-150 km/h (avhengig av drakt-design og utøvers teknikk).

Hva bør du vite om tall og trender?

Wingsuit-flyging har vokst fra en nisten ekstremsport til en relativt etablert disiplin med tusenvis av praktisenter og et stort internasjonalt samfunn. Det er imidlertid fortsatt en farlig sport med betydelig dødelighetsrate.

Hvordan man lærer wingsuit-flyging?

Å lære wingsuit-flyging er ikke noe du bare gjør fra dag til dag. Du må først være erfaren skydiver eller basejumper — vanligvis med minst 200+ fallskjerm-hopp eller basejumper-erfaringer. Deretter tar du spesifikke wingsuit-kurser fra sertifiserte instruktører. Et grunnkurs tar vanligvis 3-5 dager og koster omkring 5000-10000 kroner.

Hva bør du vite om sikkerhet og risikovurdering?

Wingsuit-flyging er en av de farligste ekstremsportene. De mest vanlige skadetyper er sammenstøt med terrenget, fallskjerm-feil, desorientering, og uventet værforhold. Mange dyktige wingsuit-utøvere har dødd, og med høyere hastigheter og mer aggressiv flyging, øker risikoen betydelig.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker klatring & ekstremsport. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.