Er yrkesfag-kurs verdt prisen? Vi tester et

En alternativ vei til jobb

Universitetseksamener er ikke den eneste veien til en stabil jobb og god inntekt. Yrkesfag og fagbrev har i flere år vært undervurdert av ungdom og foreldre, som ofte har drømt om akademiske karrierer. Men arbeidsmarkedet har virkelig behov for folk med praktiske ferdigheter, og inntektene i mange yrker er konkurransedyktige med akademisk utdanning. Vi bestemte oss for å teste denne påstanden ved å ta et kurs innen elektrikerfaget gjennom en privat fagskole, og følge prosessen fra start til slutt. Hva kostet kurset? Hvor lang tid tok det? Og får man faktisk jobb etterpå?

Kurset: innhold og kostnader

Vi valgte et anerkjent privatskule-kurs i grunnleggende elektrikeryrke som varte i 12 uker, omtrent 400 timer. Kurset kostet 28 500 kroner. Det inkluderte både teori og praksis - du lærte om strømkrets, sikkerhet, installasjonsstandarder, og jobbet med ekte elektriske installasjoner. Undervisningen skjedde både i klasserom og praktiskrom. Vi synes strukturen var god: mundlig introduksjon, øvelser, og små eksamener underveis. Mange av kursdeltagerne var mennesker i midten av 20-årsalderen som ønsket å skifte karriere, pensjonister som ville ha en hobby, eller unge som hadde funksjonsnedsettelser og hadde vansker med vanlig skole. Det var altså en blandet gruppe med ulike motivasjoner.

Hva skjedde etter kurset?

Etter at kurset var ferdig, var jeg ikke automatisk elektrikersvenn - jeg hadde dog et kompetansebevis som viste jeg kunne de grunnleggende ferdighetene. For å bli fagbrevsutiland lærling, må man være i lærlingkontrakt i 4-6 år til. Derimot kunne jeg jobbe som ufaglært elektrikermedhjælper på bygninger, eller søke lærlingplass. Skolen hjalp aktivt med jobbsøking, og innen to måneder hadde tre av tolv kursdeltagere fått jobb som elektrikermedhjælper. To andre gikk videre til lærlingkontrakter. Lønnsnivået for medhjælper var rundt 380 000 kroner årlig, noe som er helt konkurransedyktig for mennesker uten høyskoleutdanning. Og hvis du fortsetter til fagbrev, øker inntekten betydelig.

Tall og trender

88 prosent av yrkesfagkurs-absolventer får jobb innen 6 måneder, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Elektrikere tjener i snitt 520 000 kroner årlig. Etterspørselen etter elektrikere i Norge er betydelig høyere enn tilbudet.

Er det verdt pengene?

For folk som ønsker en rask vei til arbeidsmarkedet, eller som vet at de har hender som sitt verktøy snarere enn teoribøker, er yrkesfagkurs helt klart verdt pengene. 28 500 kroner tilbakebetales gjennom den første måneden av lønn som elektrikermedhjælper, og du har gjort det innen et år. Sammenlignet med tre år på videregående skole eller fire år på universitet, er det effektivt. Derimot: yrkesfag er ikke for alle. Hvis du ikke liker praktisk arbeid eller fysisk belastning, blir det ikke hyggelig. Men hvis du er villig til å jobbe med hendene dine, og ønsker stabilitet og anstendig lønn, er dette en glimrende vei. Norge trenger elektrikere, hva- og rørlegger, og andre fagfolk mer enn vi trenger flere akademikere på det nåværende tidspunktet.

Fra en som fulgte kurset

«Jeg var usikker på om jeg skulle ta det, for det var dyrt og jeg hadde aldri gjort det før. Men jeg skjønte fort at jeg var god med hender, og instruktøren var fantastisk. Nå jobber jeg fast som elektrikermedhjælper og tjener godt. Om to år skal jeg starte som lærling og ta fagbrevet mitt. Jeg skulle gjort det tidligere,» sier Markus Hansen, 28 år.

"Jeg var usikker på om jeg skulle ta det, men jeg skjønte fort at jeg var god med hender."