Absurdismen: livet som kaos og hvordan det befrir oss

Hvem var Albert Camus?

Albert Camus (1913–1960) var en algeriansk-fransk forfatter og filosof som skrev en av de viktigste filosofenes svar på det 20. århundrets største spørsmål: Hva betyr livet? Han var ikke den første til å stille dette spørsmålet, men han var kanskje den som gjorde det på den mest menneskelig og tilgjengelige måten.

Camus skrev både romaner, essays og skuespill, og alle handlet om et sentralt tema: at mennesker søker mening i et univers som ikke har noen. Han var ikke på filosofi-fakultetet – han var forfatter og journalist – men hans tanker ble raskt omfavnet av filosofer over hele verden. I 1957 fikk han Nobelprisen i litteratur, og han var på den tiden den yngste mottaker siden 1901.

Det som gjorde Camus spesiell var at han ikke bare sa «livet er meningsløst, så la oss bli deprimert». I stedet foreslo han at den eksistensielle absurditeten faktisk kunne være et sprangbrett for en mer ekte og frigjørende måte å leve på.

Hva mener Camus med absurdisme?

«Absurdismen» er ordet Camus bruker for konflikten mellom menneskets søken etter mening og universets tilsynelatende mangel på mening. Mennesker er skapninger som vil ha svar. Vi vil vite hvorfor vi er her, hva vi skal gjøre, hvor vi går etter døden. Vi søker mønstre og struktur i alt.

Men universum, sier Camus, svarer ikke. Universum bryr seg ikke om dine spørsmål. Det gir deg ikke svar. Det gir deg ikke plan. Det gir deg ingenting. Forskjellen mellom det mennesket ønsker (mening) og det universum tilbyr (ingenting) – det er absurdismen.

Et klassisk eksempel som Camus bruker er Sisyfos, en figur fra gresk mytologi som ble straffet til å dytte en enorm steinblokk oppover en bakke for all tid. Hver gang han nesten når toppen, ruller steinen ned igjen. Så må han begynne på nytt. Å gjøre det samme oppgave om og om igjen, for all tid, uten å komme noen vei – det er absurd.

Absurdismen i hverdagen din

Du trenger ikke å være gresk mytologi-ekspert for å forstå Camus. Absurdismen omgir deg hele tiden. Du går til skolen eller jobben fordi du må tjene penger og leve. Men hvorfor jobber du egentlig? Fordi du må tjene penger. Og hvorfor må du tjene penger? For å kunne bo og spise. Og hvorfor må du bo og spise? For å overleve. Og hvorfor må du overleve? Camus sier: der stopper logikken.

Eller tenk på et elskende par. De ble forelsket, gifte seg, fikk barn. De jobber for å ta vare på familien. De har planer for fremtiden. Men en dag dør den ene. Alt som skulle være betydningsfullt og varig, forsvinner plutselig. Var det hele meningsløst da? Eller var det meningsfullt likevel?

Dette er spørsmålene som driver Camus' filosofi. Han sier ikke at livet faktisk er meningsløst – han sier at vi ikke kan finne objektiv mening, og vi må lære å leve med det faktum.

Tall og trender

Interesse for eksistensialisme og absurdisme har vokst betydelig. I 2023 var Camus' «The Stranger» den fjerde mest solgte klassikeren i verden.

Camus' løsning: Revolten og det absurde

Her kommer det interessante. Camus sier ikke at du skal bli deprimert og gi opp. Han sier faktisk det motsatte. Når du innser at livet ikke har objektiv mening, blir du fri. Du kan velge hva som skal være viktig for deg. Du kan slutte å søke på et svar som universum aldri vil gi deg, og i stedet begynne å leve.

Camus bruker ordet «revolten» – du må revolter mot den absurde virkeligheten ved å nekte å gi opp eller å late som at det finnes mening som det ikke finnes. I stedet godtar du at livet er meningsløst, og du lever likevel. Du elsker likevel. Du jobber likevel. Du skaper likevel.

Og det er her den berømte Sisyfos-sitatet kommer inn: «Man må forestille seg Sisyfos lykkelig.» Sisyfos kan ikke unnslippe sin skjebne – steinen vil alltid rulle ned igjen. Men han kan velge å godta det og finne mening og glede i selve handlingen. I det øyeblikk han aksepterer det absurde, blir han fri og lykkelig.

Hvordan hjelper dette deg?

Så hva skal du ta med deg fra Camus? Det er flere ting. For det første: det er helt normalt å stille store spørsmål om mening og formål. Dette er et mennesker-spørsmål, ikke tegn på svakhet eller depression. For det andre: det er ikke dårlig at universum ikke gir deg et ferdig svar.

Absurdismen kan være ufattelig frigjørende. Når du slutter å søke på den perfekte karrieren, det perfekte livet, eller det perfekte svaret på alt, kan du begynne å nyte det livet du faktisk har. Du blir fri til å gjøre det som faktisk betyr noe for deg, ikke det som skal bety noe i en større, kosmisk plan.

Lesing av Camus er lesing av en forfatter som begriper menneskets dypeste frykt og angst – og som likevel sier: det er greit. Du kan være lykkelig likevel. Det er en kraftig melding, og den har hjulpet millioner mennesker gjennom vanskelige tider.