AI i Norge — status og muligheter

Kunstig intelligens transformerer norsk offentlig sektor

Norge har tatt de første stegene mot en offentlig sektor som i økende grad tar i bruk kunstig intelligens. Fra Skatteetaten til helsetjenesten arbeider norske myndigheter med å ta i bruk KI-løsninger som skal gjøre tjenestene mer effektive og brukervennlige. Omstillingen er ikke uten utfordringer.

Sikkerhet, personvern og etikk må veies opp mot potensialet for bedre tjenesteyting. Regjeringens digitaliseringsstrategi «Fremtidens digitale Norge» (2024–2030) peker på kunstig intelligens som ett av flere virkemidler for å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land.

Pilotprosjekter gjennomføres i flere offentlige virksomheter, men full skalering krever systematisk arbeid på flere områder samtidig. Hvordan KI faktisk bidrar til samfunnsutviklingen, avhenger av hvordan disse prosjektene følges opp i årene som kommer.

Tall og trender

21 prosent av norske virksomheter med minst ti ansatte brukte kunstig intelligens i 2024 — mer enn en dobling fra året før — ifølge SSBs statistikk over IKT-bruk i næringslivet. I offentlig sektor er andelen enda høyere: 7 av 10 offentlige virksomheter oppga i undersøkelsen IT i praksis 2025 — gjennomført av Rambøll i samarbeid med KS, Digitaliseringsdirektoratet, TEK-Norge og NTNU — at de bruker KI, men bare 1 av 4 har foreløpig klart å hente ut målbare kostnadsbesparelser, ifølge KS.

Nasjonal AI-strategi og implementering

Regjeringen la fram Norges første nasjonale strategi for kunstig intelligens i januar 2020, ifølge regjeringen.no. Strategien setter mål for hvordan landet skal legge til rette for ansvarlig KI-bruk. Den ble fulgt av digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» (2024–2030), som blant annet varsler at Norge skal bygge nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens og gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. I mai 2025 fastsatte regjeringen et digitaliseringsrundskriv der statlige virksomheter forventes å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg og systematisk måte, ifølge regjeringen.no.

Sikkerhet og personvernhensyn

Når offentlige virksomheter tar i bruk KI, møter de krav til datasikkerhet og personvern som følger av norsk og europeisk regelverk. Datatilsynets regulatoriske sandkasse for kunstig intelligens lar virksomheter teste KI-løsninger sammen med tilsynet, nettopp for å avdekke svakheter tidlig — før for mye tid og ressurser er investert i en løsning som ikke er i tråd med regelverket.

Datakvalitet og etikk i algoritmer er områder som krever kontinuerlig oppmerksomhet. Skjevheter i treningsdata kan få store konsekvenser når modeller brukes på mange mennesker samtidig. Løsningene finnes, men krever investering i både teknologi og kompetanse.

Hvem som fører tilsyn med KI i Norge, er fortsatt under avklaring. Når EUs KI-forordning etter hvert innlemmes i EØS-avtalen, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) koordinere håndhevingen i samarbeid med sektormyndigheter som Datatilsynet.

Konkrete anvendelsesområder

Skatteetaten har i flere år brukt maskinlæring i kontrollarbeidet. Ett eksempel er en modell som identifiserer boligeiere som ikke oppgir utleieinntekt: før modellen ble tatt i bruk, fanget kontrollene opp rundt 12 prosent av de reelle tilfellene, mot 57 prosent med modellen alene og over 85 prosent kombinert med regelbaserte kriterier, ifølge Skatteetaten. Kontrollene knyttet til inntektsåret 2020 alene ga over 67 millioner kroner i økt rapportert inntekt.

NAV har foreløpig en forsiktig tilnærming til generativ KI: ifølge NAVs egne retningslinjer er ChatGPT ikke risikovurdert eller godkjent av NAV, mens GitHub Copilot er under utprøving. Ansatte kan bruke slike verktøy til oppgaver med lav risiko, men skal ikke dele personopplysninger eller brukerdata. NAV peker på at KI på sikt kan gi bedre kommunikasjon og beslutningsstøtte i saksbehandlingen, men understreker risikoen for at systemer kan videreføre skjevheter fra historiske data.

For virksomheter som er usikre på hvordan de skal komme i gang, tilbyr KI Norge — et nasjonalt knutepunkt lagt til Digitaliseringsdirektoratet — veiledning og en felles regulatorisk sandkasse sammen med Nkom og Datatilsynet.

Veien videre – ambisjon og realisme

Regjeringens digitaliseringsstrategi har som mål at Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030, med kunstig intelligens som ett av virkemidlene for å møte utfordringer knyttet til demografi, klima og økonomisk omstilling, ifølge regjeringen.no.

Digitaliseringsrundskrivet fra mai 2025 forventer at statlige virksomheter kartlegger hvor KI kan effektivisere tjenestene, sørger for opplæring av ansatte og gjennomfører personvernvurderinger før nye verktøy tas i bruk, ifølge regjeringen.no.

Gjennomføringen av EUs KI-forordning i norsk rett er varslet som en prioritet, men forordningen er per september 2026 ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Hvor raskt Norge når digitaliseringsmålene, avhenger av om KI Norge, tilsynsmyndighetene og de enkelte virksomhetene klarer å koordinere arbeidet framover.