Akrobatisk flyging: verdensmesterskapet, klassene og flyene som tåler det umulige

En internasjonal konkurranseidrett

Akrobatisk flyging, eller akrobatikkflyging, er en internasjonal konkurranseidrett med eget regelverk, egne klasser og et verdensmesterskap — ikke bare stunt på flystevner. Idretten styres av CIVA, Fédération Aéronautique Internationales (FAI) internasjonale akrobatikkomité, som fastsetter reglene for konkurranser i både motorfly og seilfly.

Konkurransene er delt inn i klasser etter erfaringsnivå: Yak-52 og Intermediate for piloter tidlig i karrieren, Advanced som mellomtrinn, og Unlimited øverst — klassen der verdensmesterne kåres, og der pilotene og flyene tåler mest, ifølge CIVA News.

Kroppen under ekstrem stress

Piloter i Unlimited-klassen utsettes rutinemessig for G-krefter langt utover det en vanlig flypassasjer noen gang opplever, og både flyene og treningen er bygget for nettopp dette. Hvordan kroppen reagerer på G-kreftene, og hvilke manøvrer som skaper dem, er forklart i artikkelen om fysikken bak akrobatikkflyging.

Flyet som skal takle det umulige

Akrobatiske konkurransefly er spesialbygde og har lite til felles med vanlige småfly. Extra 330SC er ett eksempel som konkurrerer i Unlimited-klassen: flyet er sertifisert for +10/-10 G i akrobatikk-kategorien, har en toppfart (Vne) på 220 knop, veier 585 kg tomt og drives av en Lycoming AEIO-580-B1A på 315 hestekrefter, ifølge produsentens egne spesifikasjoner.

Vingen er bygget i karbonfiber med drivstofftanken integrert i vingestrukturen — en konstruksjon som skal tåle de gjentatte, ekstreme belastningene manøvrene påfører flycellen, langt utover det som kreves av et ordinært passasjerfly, ifølge Extra Aircraft.

Extra er ikke alene i klassen. Andre spesialbygde akrobatiske fly som konkurrerer internasjonalt i Unlimited, er blant annet Pitts Special, Zivko Edge 540, CAP 232 og det russiske Sukhoi Su-26 — alle konstruert for samme formål: å tåle belastninger og manøvrer et ordinært fly aldri ville blitt godkjent for.

Red Bull Air Race

Red Bull Air Race var et internasjonalt mesterskap i pylonracing i lav høyde, der piloter i akrobatiske fly kappflydde gjennom luftfylte porter mot klokka. Serien startet i 2003 og ble arrangert årlig fram til den ble lagt ned etter 2019-sesongen — Red Bull begrunnet nedleggelsen med at løpene ikke lenger tiltrakk seg nok interesse utenfor luftfartsmiljøet sammenlignet med selskapets andre arrangementer, ifølge Flying Magazine. De tre siste løpene ble kjørt i Kazan, Lake Balaton og Chiba høsten 2019, og australske Matt Hall ble den siste mesteren i serien etter finalen i Chiba i september 2019 (Wikipedia).

Verdensmesterskapet i akrobatisk flyging

Verdensmesterskapet i akrobatisk flyging (World Aerobatic Championships) arrangeres normalt annethvert år og kårer både individuelle mestere og lagvinnere i Unlimited-klassen. Det 33. mesterskapet ble arrangert i Mason City i Iowa i USA 24. august–2. september 2026 — første gang på 13 år at USA var vertskap, ifølge KIOW.

Franske Florent Oddon vant mesterskapet i Mason City og ble dermed den første piloten i historien til å vinne tre verdensmestertitler på rad, etter tidligere seire i Leszno i Polen i 2022 og Mokre i Polen i 2024. Frankrike vant også lagkonkurransen i Unlimited-klassen, med Oddon, Mikaela Brageot og Sébastien Souchet, ifølge samme kilde.

Aresti-notasjon

Manøvrene som flys og bedømmes i konkurranse, beskrives gjennom Aresti-notasjon — et symbolspråk utviklet for å tegne og score selv de mest kompliserte figursekvensene presist. Hvordan figurene bygges opp og hvilken fysikk som ligger bak dem, er forklart i artikkelen om å knekke fysikken i akrobatikkflyging.