Status for norsk aluminiumsproduksjon i 2026: smelteverkene til Hydro og Alcoa, sysselsetting ved anleggene, og de nye langsiktige kraftavtalene som skal sikre videre drift.

Kort fortalt

Kapasitet Hydro Sunndal
400 000 tonn primæraluminium/år (Hydro)
Kapasitet Hydro Karmøy
270 000 tonn primæraluminium/år (Hydro)
Kapasitet Alcoa Mosjøen
188 000 tonn/år (Alcoa)
Kapasitet Alcoa Lista
94 000 tonn/år (Alcoa)
Ny kraftavtale Hydro–Statkraft
876 GWh/år til Årdal, 2031–2040 (Hydro)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk aluminiumsindustri i dag
  2. Kraftforsyning og langsiktige avtaler
  3. Aluminiumsmarkedet
  4. Investeringer i kraftsikring
  5. Sysselsetting ved smelteverkene
  6. Utsiktene framover

Norsk aluminiumsindustri i dag

Norge har seks smelteverk for primæraluminium, alle drevet med norsk vannkraft i elektrolyseprosessen. Hydro eier og driver fire av dem: Sunndal i Møre og Romsdal, Karmøy i Rogaland, samt Årdal og Høyanger i Vestland. Alcoa driver de to andre, i Mosjøen i Nordland og på Lista i Agder.

Hydro Sunndal, satt i drift i 1954, har ifølge Hydro kapasitet til 400 000 tonn primæraluminium, 500 000 tonn støperiprodukter og 80 000 tonn anoder årlig, med 700 ansatte. Hydro Karmøy, i drift siden 1967, har kapasitet til 270 000 tonn primæraluminium og 220 000 tonn støperiprodukter årlig, også med 700 ansatte. Totalt oppgir Hydro 4 089 ansatte fordelt på 16 lokasjoner i Norge i sin årsrapport.

Alcoa Mosjøen har en kapasitet på 188 000 tonn årlig, 650 ansatte og huser i tillegg en anodefabrikk. Alcoa Lista produserer støpelegeringer og ekstruderingsemne med en kapasitet på 94 000 tonn årlig og har 270 ansatte. Alcoa har drevet i Norge siden 1962.

Moderne aluminiumsverk kombinerer energieffektivitet med avansert prosesstyring
Moderne aluminiumsverk kombinerer energieffektivitet med avansert prosesstyring

Kraftforsyning og langsiktige avtaler

Elektrolyseprosessen gjør aluminiumsproduksjon svært kraftintensiv, og tilgang til langsiktige kraftavtaler er avgjørende for at smelteverkene skal kunne planlegge drift langt fram i tid. I august 2026 inngikk Hydro og Statkraft en avtale som sikrer Hydros anlegg i Årdal 876 gigawattimer fornybar kraft årlig i perioden 2031–2040. Ifølge Hydro var dette selskapets tredje langsiktige kraftavtale med Statkraft i 2026.

Noe tidligere samme år, 7. juli 2026, inngikk Hydro og Eviny en tilsvarende avtale som sikrer det samme Årdal-anlegget 0,5 terawattimer fornybar kraft årlig, også for perioden fram mot 2040. Anlegget i Årdal produserer plateemne og støperilegeringer for det europeiske markedet.

Annonse

Aluminiumsmarkedet

Norsk primæraluminium går i stor grad til eksport. Hydros anlegg i Årdal er ett eksempel: ifølge Hydro produserer anlegget plateemne og støperilegeringer for det europeiske markedet. En oversikt over Norges enkelte produsenter og deres kapasitet finnes i Norges 5 største aluminiumsprodusenter.

Investeringer i kraftsikring

De to kraftavtalene fra 2026 er konkrete eksempler på investeringsbeslutninger i norsk aluminiumsindustri: begge er inngått for å sikre Hydros anlegg i Årdal forutsigbar, fornybar kraft fram mot 2040, lenge etter at dagens kraftkontrakter løper ut. Slike avtaler er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle produksjonen ved de norske smelteverkene.

Annonse

Sysselsetting ved smelteverkene

Fire av Norges seks smelteverk oppgir ansattall direkte: 700 ved Hydro Sunndal, 700 ved Hydro Karmøy, 650 ved Alcoa Mosjøen og 270 ved Alcoa Lista — til sammen over 2 300 direkte ansatte ved disse fire anleggene alene. Hydro oppgir i tillegg totalt 4 089 ansatte ved 16 lokasjoner i Norge i sin årsrapport.

Utsiktene framover

Smelteverkene selv peker på sikker tilgang til langsiktig, fornybar kraft til konkurransedyktige priser som den viktigste forutsetningen for videre drift i Norge, slik kraftavtalene med Statkraft og Eviny i 2026 illustrerer. For en gjennomgang av EUs karbontoll og andre strategiske utviklingstrekk for norsk aluminium fram mot 2027, se Norsk aluminium i 2027: Grønt og globalt.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor industri & produksjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →