Aluminium i Norge: Slik gjør industrien det

Vannkraften som skapte en industri

Norges rikelige og billige vannkraft gjorde landet til en naturlig aluminiumsprodusent, fordi elektrolyse av aluminiumoksid krever enorme mengder elektrisitet. Det første norske aluminiumsverket ble anlagt i Stongfjorden i Sunnfjord i 1906, og i 1909 fulgte A/S Vigelands Brug i Vennesla – begge lenge før Norsk Hydro selv gikk inn i aluminiumsbransjen i 1963, ifølge Store norske leksikon.

Høyanger på Vestlandet fikk sine første kraftverk og sitt aluminiumsverk tidlig på 1900-tallet, og stedet ble et av de første industristedene som vokste fram rundt norsk aluminiumsproduksjon. Verket drives i dag videre av Norsk Hydro, ifølge Store norske leksikon.

Krigsårene og statens storsatsing

Under den tyske okkupasjonen startet det tyskkontrollerte selskapet Nordische Aluminium Gesellschaft (Nordag) byggingen av et aluminiumsverk i Årdal. Etter frigjøringen i 1945 overtok den norske staten anleggene, og i 1947 ble det statseide Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) etablert for å fullføre og drive dem videre, ifølge Store norske leksikon.

Produksjonen i Årdal kom i gang i 1948. På Sunndalsøra startet byggingen i 1946, og anlegget der var i full drift fra 1954. Befolkningen i Årdal firedoblet seg til rundt 7 500 innbyggere innen 1970 som følge av utbyggingen av kraftverk og aluminiumsverk, mens innbyggertallet i Sunndal økte med 125 prosent mellom 1946 og 1970, ifølge snl.no og snl.no.

I 1966 kjøpte det kanadiske selskapet Alcan seg inn med halvparten av aksjene i ÅSV. Den norske staten kjøpte tilbake eierandelene i 1975 og 1979, og i 1986 ble ÅSV fusjonert inn i Norsk Hydros aluminiumsdivisjon, som ble til Hydro Aluminium, ifølge Store norske leksikon. Selve elektrolyseprosessen som brukes ved verkene er forklart i Aluminium: Fra gruven til produktet.

Industrisamfunn langs kysten og fjordene

Aluminiumsverkene ble grunnlaget for en rekke lokalsamfunn langs norskekysten. Hydro Aluminium Karmøy er i dag et av Europas største aluminiumsverk og forsynes med kraft fra vannkraftverkene i Røldal og Suldal, ifølge Store norske leksikon. På Sunndalsøra driver Hydro et anlegg som er det største av sitt slag i Europa, og i 2019 sto primær metallproduksjon for 76 prosent av industrisysselsettingen i Sunndal kommune, ifølge snl.no.

I Husnes i Kvinnherad drives verket i dag av Hydro, etter tidligere å ha vært eid av Sør-Norge Aluminium AS (Soral), ifølge snl.no. I Mosjøen har Alcoa drevet aluminiumsverk siden 1958, tidligere under navnene Mosjøen Aluminiumverk og Elkem Aluminium Mosjøen, ifølge snl.no. I Farsund har aluminiumsverket på Lista vært i drift siden 1967, i dag under Alcoa Lista AS og Aludyne Norway AS, som til sammen står for om lag 79 prosent av industrisysselsettingen i kommunen, ifølge snl.no.

Fra industribygd til grønn omstilling

Historien om norsk aluminium er langt på vei historien om ensidige industristeder bygget rundt vannkraft og ett stort verk. Dagens produksjon, sysselsetting og kraftbehov er beskrevet i Tilstand i norsk aluminiumsindustri, mens satsingen på lavkarbonaluminium og grønn omstilling er tema i Norsk aluminium og grønn omstilling.