Nietzsche og viljen til makt: Hva sa filosofen egentlig?

Misforståelse som filosofisk arv

Friedrich Nietzsche er som få andre filosofer blitt misbrukt av ideologi. Hans tanker har blitt trukket inn i både ekstrem-høyre propaganda, seksistiske ideologier, og alle mulige ideologiske «rettferdigheter» som han selv ville ha despísert. Særlig har konseptet «viljen til makt» (Wille zur Macht) blitt misforstått som en rettferdiggøring for brute force, imperialisme, og å tråkke over andre mennesker.

Men det er ikke det Nietzsche mente. Viljen til makt er faktisk noe langt mer subtilt, mer dypsindig, og – ja – mer relevant til hvordan vi lever våre liv i dag.

Viljen til makt – hva det IKKE er

Viljen til makt er ikke en vilje til å dominere andre mennesker fysisk. Det er ikke et rettferdiggørelse for «survival of the fittest» eller for brutale metoder i konkurransesituasjoner. Nietzsche var faktisk kritisk til den slags rå dominering. Hans søster brukte hans ideene for å støtte Nazi-ideologi, noe som ville ha gjort ham rasende – hadde han ikke allerede vært mental syk på det tidspunktet.

Viljen til makt er heller ikke en vilje til å samle penger, status eller posisjon i samfunnet – selv om det ofte forveksles med det. En forretningsmagnat som driver økonomisk dominering, er ikke nødvendigvis et eksempel på Nietzsches vilje til makt.

Tall og trender

Nietzsche er den mest siterte filosofen i moderne tid – og ofte feil sitert.

Viljen til makt – hva Nietzsche mente

Viljen til makt er fundamentalt en drivkraft for ekspresjon og skapelse. Det er kreativ energi.

"Viljen til makt innebærer ikke dominering, men utfoldelse. Det er ønsket om å realisere ditt potensial – hvilket potensial som helst, kunstnerisk, intellektuelt, eller fysisk."

Kraft som noe mer enn dominering

For Nietzsche, innebærer viljen til makt i sin kjerne et ønske om vekst – om å bli noe mer enn det du var i går. En kunstner som jobber med sitt mesterverk, er drevet av viljen til makt. En forsker som prøver å løse et uløst problem, er drevet av viljen til makt. Et barn som lærer seg å lese, eller en idrettsutøver som perfeksjonerer sitt håndverk – alle disse er eksempler på viljen til makt.

Det Nietzsche hevdet, er at alle mennesker har denne drivkraften. Noen people bruker det på konstruktive måter (kunsten, vitenskap, filosofi), mens andre bruker det på destruktive måter (dominering, kontroll, vold). Men det handler ikke om at noen mennesker HAR viljen til makt og andre ikke – alle har det.

Hvorfor Nietzsche fortsatt spøker

Nietzsche er relevant fordi han spør: Hva gjør deg levende? Hva driver deg? Hvis du strippet bort sosial konvensjon, forventninger fra andre og frykt for dom – hva ville du gjøre? Hvilken potensiell versjon av deg selv lengter du etter å oppnå? Dette er ikke spørsmål som blir mindre relevante jo mer «moderne» vi blir. Hvis noe, blir de mer brennende.

Nietzsche ber oss også om å spørre: Hvilke verdier har jeg adoptert uten å tenke over det? Hvilke av mine ønsker er virkelig mine egne, og hvilke er jeg programmert til å ha? For Nietzsche, handler frihet om å bli klar over dine virkelige ønsker og så – og så våge å føle dem, uavhengig av hva andre sier.