Betongens skjønnhet: Brutalisme i norsk arkitektur

Vernet eller revet: to skjebner for betongarven

Betongbyggene fra 1950-, 60- og 70-tallet ble lenge sett på som byrder som ventet på riving. I dag vurderes flere av dem formelt for vern, mens andre er allerede borte. Utfallet varierer sterkt fra bygg til bygg – noen fredes eller pusses opp, andre rives etter politisk vedtak selv når fagmiljøet protesterer.

Det tydeligste eksempelet er Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo, tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Bygningen ble revet i 2020 til tross for protester fra flere fagorganisasjoner. Historien om byggets utforming og Picasso-kunsten er utdypet i en egen gjennomgang av brutalismen i Norge.

Hva brutalisme er, og hvorfor betongen skulle vernes

Betegnelsen brutalisme kommer av det franske béton brut, «rå betong», og ble tatt i bruk i Storbritannia fra 1954. Stilen kjennetegnes av rå, ubehandlet armert betong, enkle geometriske bygningskropper og en åpen, ærlig bruk av konstruksjoner og materialer – ofte med synlige tekniske installasjoner som heissjakter og ventilasjonskanaler, ifølge Store norske leksikon.

I Norge er Erling Viksjø den fremste representanten for retningen. Han utviklet naturbetong sammen med ingeniør Sverre Jystad – en teknikk der overflaten sandblåses slik at naturstein trer fram i betongen – og brukte den første gang på Høyblokka i Regjeringskvartalet, ferdigstilt i 1958, ifølge Store norske leksikon. Arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto tegnet et annet kjent eksempel, Asker rådhus fra 1964, beskrevet som et «homogent utformet, støpt betongbygg» i rått, delvis meislet uttrykk, ifølge Lund+Slaatto Arkitekter.

Revet, fredet og gjenbrukt: tre utfall

Y-blokka ble revet i april 2020, etter at regjeringen i mai 2014 besluttet å bevare Høyblokka men rive Y-blokka – i strid med fagmiljøets anbefaling. Fortidsminneforeningen, Oslo Arkitektforening og Norske arkitekters landsforbund klaget og gikk til sak for å stanse rivingen, men «alle formelle klage- og ankemuligheter» ble til slutt uttømt, ifølge Fortidsminneforeningen. Kunstverkene Carl Nesjar laget etter skisser av Pablo Picasso ble tatt vare på og skal etter planen få plass i den nye A-blokka i det gjenreiste regjeringskvartalet, ifølge regjeringen.no.

Asker rådhus fikk et annet utfall: bygget står fortsatt som kommunens administrasjonssenter, uten å ha blitt revet, ifølge Lund+Slaatto Arkitekter. Universitetsbygg fra samme etterkrigsperiode ved blant annet NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NMBU og Universitetet i Tromsø inngår i Kunnskapsdepartementets landsverneplan, der 40 bygningskomplekser er fredet av Riksantikvaren, ifølge Riksantikvaren.

Tall og årstall i vernearbeidet

Noen sentrale tall og årstall: betegnelsen brutalisme ble tatt i bruk i Storbritannia fra 1954, ifølge Store norske leksikon. Høyblokka i Regjeringskvartalet sto ferdig i 1958 som det første bygget med naturbetong, ifølge Store norske leksikon. Y-blokka sto ferdig i 1969 og ble revet i april 2020, ifølge Fortidsminneforeningen. Riksantikvarens landsverneplaner har vurdert over 13 000 statlige eiendommer og 6 millioner kvadratmeter for verneverdi siden rundt 2009, og 40 bygningskomplekser er fredet i Kunnskapsdepartementets landsverneplan alene, ifølge Riksantikvaren.

Riksantikvaren: alt kan ikke vernes

Riksantikvar Hanna Geiran har pekt på at fredning ikke kan redde alle bygninger – bare de av nasjonal verdi kvalifiserer, mens ansvaret for de fleste etterkrigsbygg ligger hos kommunene selv, ifølge Arkitektur N. Hun har vist til forskning på at eksisterende bygg har vesentlig lavere klimaavtrykk enn nybygg, som et argument for gjenbruk framfor riving, ifølge samme kilde.

Kunsthistoriker Espen Johnsen har tatt til orde for det han kaller eksperimentell bevaring: å ta vare på fasader og fellesarealer samtidig som interiøret kan bygges om, framfor et alt-eller-ingenting-vern, ifølge Arkitektur N.

Hva skjer videre med betongarven

Riksantikvarens landsverneplaner er fortsatt under arbeid, og flere etterkrigsbygg kan bli fredet etter hvert som vurderingen av statens eiendommer fortsetter, ifølge Riksantikvaren. Den norske avdelingen av DOCOMOMO, stiftet i 1993, registrerer og dokumenterer bygninger fra perioden, ifølge Store norske leksikon.

Utfallet for det enkelte bygg avgjøres likevel lokalt: uten formell fredning er det kommunen og eieren som bestemmer om et brutalistisk bygg rives, bygges om eller består. Y-blokka og Asker rådhus viser hvor ulikt det kan gå.