Brutalisme er en av arkitekturens mest polariserende stilarter. Her er opprinnelsen, kjennetegnene, kritikken og kampen om bevaring.
Innhold i artikkelen (6)
Hva er brutalisme egentlig?
Brutalisme er en retning innenfor moderne arkitektur og skulptur i 1950- og 1960-årene. Betegnelsen ble først brukt i Storbritannia fra 1954 om bygninger i rå, upusset armert betong, ifølge Store norske leksikon. Navnet kommer fra det franske «béton brut» — rå, upusset betong — et begrep knyttet til Le Corbusiers bruk av upusset betong i boligblokken Unité d'Habitation i Marseille (1947–1952).
Brutalisme er ikke bare en estetikk, men også en holdning: konstruksjon, materialer og tekniske installasjoner skal vises fram, ikke gjemmes bak en pyntet fasade. RIBA beskriver hvordan Alison og Peter Smithsons skole i Hunstanton viste fram bærekonstruksjonen og de tekniske føringene uten kompromiss, ifølge RIBA.

Historien bak brutalisme
Betegnelsen «New Brutalism» ble brukt første gang av den britiske arkitekten Alison Smithson i 1953 om et ubygd prosjekt, og retningen ble etablert som egen bevegelse da arkitekturhistorikeren Reyner Banham anmeldte Alison og Peter Smithsons skole i Hunstanton i et essay fra 1955. Banham var altså kritiker og historiker, ikke arkitekt. Blant arkitektene som knyttes til stilen, nevner Store norske leksikon Le Corbusier, og Louis Kahns kunstgalleri ved Yale er et tidlig amerikansk eksempel.
I Storbritannia er Barbican Estate i London et av de mest kjente eksemplene, tegnet av arkitektkontoret Chamberlin, Powell and Bon. Boligområdet ble fredet i kategori Grade II i 2001, ifølge The Twentieth Century Society. I Norge fikk brutalismen sitt tydeligste uttrykk gjennom arkitekten Erling Viksjø, som utviklet naturbetong og brukte den første gang på Høyblokka i Regjeringskvartalet, ferdigstilt i 1958, ifølge Store norske leksikon. Han tegnet også Oslo helseråds bygning (1969) og rådhuset i Bergen (1974).
Hva gjør en bygning brutalistisk?
Det første kjennetegnet er eksponert betong: overflaten dekkes ikke av puss eller fliser, men får stå rå og synlig. Ofte ses avtrykket av forskalingsbord i betongen, eller tilslaget er hugget fram, slik som på Barbican Estate, ifølge RIBA. Det andre er enkle, massive geometriske former, ifølge Store norske leksikon.
Det tredje er en ærlig visning av konstruksjonen: bærende elementer og tekniske installasjoner skjules ikke, men blir en del av uttrykket, slik Banham framhevet ved skolen i Hunstanton, ifølge RIBA. Pynt og dekor for dekorens skyld er fraværende.
Tall og trender
Internasjonalt kartlegger SOS Brutalism-databasen mer enn 2 300 brutalistiske bygg, og rundt 175 av dem står på databasens rødliste over bygg som er truet av riving eller store ombygginger.
Kritikk, forfall og kulturell gjenopphenting
Store norske leksikon beskriver brutalistiske fasader som sterke og utfordrende, og peker på at stilen ble oppfattet som provoserende allerede da den var ny. Mange slike bygg er senere revet eller sterkt endret.
Det tydeligste norske eksempelet er Y-blokka i Regjeringskvartalet, tegnet av Viksjø: Riksantikvaren gikk imot rivingen, men rivingen startet i april 2020 etter at alle formelle klage- og ankemuligheter var uttømt.
Brutalisme i dag – arv og inspirasjon
I London går det motsatt vei: Barbican Centre får et oppgraderingsprogram til 231 millioner pund som skal bedre tilgjengeligheten og gjenskape sentrale trekk fra den opprinnelige utformingen.
I Norge arbeider DOCOMOMO Norge, stiftet i 1993, med å registrere og dokumentere modernismens arkitektur, ifølge Store norske leksikon. Spørsmålet om å bevare eller rive store betongbygg fra etterkrigstiden avgjøres fortsatt sak for sak.






