Fra stoikere til buddhister: fem filosofiske tradisjoner om lykke og det gode liv, og hva de faktisk har lært om hvordan man bør leve.
Innhold i artikkelen (6)
- Det evige spørsmålet: hva er lykke?
- 1. Stoikismen: lykke gjennom kontroll over hva du kan kontrollere
- 2. Aristoteles: lykke gjennom å utvikle ditt potensial
- 3. Epikureismen: lykke gjennom forstandig nytelse
- 4. Buddhisme: lykke gjennom å frigjøre seg fra begjær
- 5. Humanismen: lykke gjennom fellesskap og mening
Det evige spørsmålet: hva er lykke?
Mennesker har søkt lykke gjennom historien. Mange håper at riktig jobb, kjærlighet eller penger vil gjøre dem lykkelige. Filosofer har i stedet lett etter svar i hvordan man tenker, lever og forholder seg til verden.
Aristoteles kalte det høyeste gode for mennesket eudaimonia – et blomstrende liv oppnådd gjennom dydig handling utøvd gjennom fornuften, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy. Andre filosofiske tradisjoner, som stoisismen, epikureismen, buddhismen og humanismen, har svart annerledes på det samme spørsmålet.
Denne artikkelen går gjennom fem filosofiske tradisjoner som har formet tenkningen om lykke og det gode liv, fra antikkens Hellas til i dag.
1. Stoikismen: lykke gjennom kontroll over hva du kan kontrollere
Stoikismen oppsto i Athen rundt 300 f.Kr., grunnlagt av Zenon fra Kition. Stoikerne lærte at et godt liv avhenger av å skille mellom det som er i vår makt – egne vurderinger, valg og handlinger – og det som ikke er det. Ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy er det denne evnen til å vurdere rett, ikke ytre omstendigheter som helse, rikdom eller omdømme, som avgjør om et menneske lever godt.
En moderne stoiker som møter en dårlig dag på jobben, tenker ikke: "Jobben er elendig, derfor er jeg ulykkelig." I stedet: "Jobben er krevende, men jeg kan velge hvordan jeg reagerer." Skillet mellom det som er opp til en selv og det som ikke er det, omtales gjerne som stoikernes kontrolldikotomi, og formuleringen er særlig knyttet til Epiktets lære slik den er gjengitt i håndboken Encheiridion.
Praktisk stoisisme for dagligdagen: når du opplever et problem, spør deg selv om det er noe du kan kontrollere. Er svaret ja, gjør noe med det. Er svaret nei, aksepter det og legg heller energien i det du faktisk rår over.
2. Aristoteles: lykke gjennom å utvikle ditt potensial
Aristoteles' syn på lykke skiller seg fra stoikernes. Han kalte det eudaimonia – ofte oversatt som blomstring – og mente det oppnås gjennom aktivitet i tråd med fornuften, utøvd over et helt liv. Ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy er eudaimonia ikke en følelse, men en aktivitet: å bruke menneskets særegne evne til fornuft på en fremragende måte.
Dydene utvikles gjennom vane. Aristoteles mente barn må øves opp til å ta glede i riktige handlinger, og at et modent menneske i tillegg trenger praktisk klokskap (phronesis) for å velge rett handling i konkrete situasjoner. Målet er ikke å handle godt for å bli lykkelig, men at lykken følger av et liv levd i dyd.
Praktisk aristotelisk filosofi for dagligdagen: identifiser egne evner og talenter, og bruk tid og energi på å utvikle dem gjennom gjentatt øvelse. Lykken forstås her ikke som en følelse man oppnår, men som noe som følger av et liv der man konsekvent handler i tråd med sine dyder.
3. Epikureismen: lykke gjennom forstandig nytelse
Epikur er ofte misforstått. Uttrykket "epikureisk" brukes gjerne om grenseløs nytelse, men Epikur selv lærte noe annet. Ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy definerte han lykke som ataraksi – fravær av sjelelig uro – sammen med fravær av kroppslig smerte, oppnådd gjennom måtehold snarere enn grenseløs nytelse.
Epikur delte begjær i tre typer: naturlige og nødvendige (som mat og husly), naturlige men unødvendige (som et fint måltid) og tomme begjær (som udødelighet eller grenseløs rikdom), som ifølge samme kilde bare skaper uro uten å kunne tilfredsstilles. Vennskap hadde en sentral plass i hans filosofi. I 307/306 f.Kr. kjøpte han en eiendom i Athen kalt Hagen, som ble navnet på skolen han grunnla der.
Praktisk epikureisk filosofi for dagligdagen: du trenger ikke dyre ting for å ha det bra. Enkle gleder – et godt måltid med venner, en bok, en fin dag – og vennskap som betyr noe, er ifølge Epikurs filosofi nærmere kilden til lykke enn grenseløst forbruk.
4. Buddhisme: lykke gjennom å frigjøre seg fra begjær
Buddha lærte at lidelse (dukkha) oppstår fra begjær (tanha) – lengsel etter sanseopplevelser, etter å eksistere eller etter å slippe unna. Dette er kjernen i de fire edle sannheter: at det finnes lidelse, at lidelsen har en årsak i begjær, at lidelsen kan oppheves, og at veien dit går gjennom den åttedelte vei, ifølge Store norske leksikon. Buddhismen er en religiøs og filosofisk tradisjon, ikke bare en livsstrategi.
Buddhistisk filosofi lærer også at alt er forgjengelig – ingenting varer evig. Denne forståelsen kan gjøre det lettere å ikke sette seg fast i forestillinger om hvordan livet skal være, og heller ta imot det som er nå.
Praktisk øvelse i dagligdagen: meditasjon kan brukes til å observere egne tanker uten å dømme dem. Målet er ikke å fjerne alle tanker – det er umulig – men å se dem som forbigående og la være å la dem styre handlingene dine. Vær bevisst på egne begjær, og spør deg selv om du trenger noe, eller bare vil ha det.
5. Humanismen: lykke gjennom fellesskap og mening
Moderne sekulær humanisme setter mennesket, fornuften og menneskeverdet i sentrum, uten å bygge på religiøse forestillinger. Ifølge Human-Etisk Forbund ser humanister alle mennesker som verdifulle med iboende menneskeverd, og bygger etikken på fornuft og empati snarere enn religiøs lære.
Mening i livet forstås ikke som noe forhåndsbestemt, men som noe mennesker skaper og opplever – blant annet gjennom relasjoner, fellesskap og bidrag til noe større enn en selv, ifølge Human-Etisk Forbund. Denne vektleggingen av fornuft, menneskeverd og fellesskap er også beskrevet i Store norske leksikons artikkel om humanisme.
Praktisk humanistisk filosofi for dagligdagen: bygg relasjoner som er dypere enn overfladiske. Finn mennesker du bryr deg om, og invester tid og energi i dem. Spør deg selv hva som gir livet ditt mening, og la det styre hvordan du prioriterer tiden din.
Emner
