Hva er lykke? Filosofiske perspektiver på et godt liv

Et sentralt spørsmål i filosofien

Lykke har vært et sentralt tema i filosofien, særlig i den greske antikken, men også i moderne filosofi. Ifølge Store norske leksikon er lykke til vanlig en betegnelse på en opplevd følelsesmessig tilstand med svært positive kjennetegn, men betegnelsen «å være lykkelig» kan også brukes om en vedvarende holdning til livet som helhet. Det finnes ikke ett svar på hva som er et godt liv. De sentrale spørsmålene handler om hva lykke er, og hvilken verdi lykke har i livet. Ifølge Store norske leksikon vil verdpluralistiske syn gjerne mene at lykke bare er én av flere verdier som er med på å bestemme kvaliteten av et liv, som for eksempel autentisitet og meningsfullhet. Hvordan man tenker om verdien av lykke, vil likevel i stor grad avhenge av hva man tenker at lykke er. Filosofi kan bidra til å forstå ulike perspektiver på lykke og et godt liv. Spørsmålet påvirker hvilke mål man setter seg og hvordan man velger å leve.

Fra Sokrates til Aristoteles: filosofis søken etter lykke

I antikkens Athen stilte Sokrates spørsmål om hva man skal gjøre for å leve et godt liv. Ifølge Lille norske leksikon ønsket Sokrates at folk skulle tenke nøye gjennom handlingene sine og velge det som er riktig og rettferdig, og på denne måten utvikle visdom. Han mente at man tenker best når man deltar i en dialog med andre, ifølge Lille norske leksikon, ifølge Store norske leksikon.

Platon, som var elev av Sokrates, bygget videre på den sokratiske tradisjonen. Ifølge Store norske leksikon argumenterer Platon i flere dialoger for at menneskesjelen består av tre hoveddeler: fornuft, thymos (fyrrighet eller selvfølelse) og appetitt, ifølge Store norske leksikon. I Platons filosofi er filosofen den som oppnår størst lykke nettopp fordi han vier seg til søken etter innsikt, ifølge Store norske leksikon.

Aristoteles (384–322 fvt.) er sentralt knyttet til begrepet eudaimonia. Ifølge Store norske leksikon betyr eudaimonia «å være besatt av en god ånd» og bør forstås som «å leve godt» eller «å lykkes» med livet sitt. Det er ikke en tilstand som kommer og går, men en egenskap ved et komplett liv, ifølge Store norske leksikon. Aristoteles mente at man for å oppnå dette må utvikle seg som menneske gjennom å utvikle intellektuelle og moralske dyder, i tillegg til å oppnå ulike menneskelige goder som helse, vennskap, rikdom og aktelse, ifølge Store norske leksikon.

Hedonisme: nytelse som livsmål

I den greske antikken fantes det også filosofiske retninger som satte nytelse i sentrum. Epikur grunnla en filosofisk skole i Athen og var mest opptatt av moralfilosofi og hvordan man skulle lære å leve lykkelig, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon så Epikur seg selv som en viderefører av sokratiske tanker om sammenhengen mellom livsførsel og lykke. For ham var ikke nytelsen først og fremst den sanselige, men den opphøyde sjelsroen (ataraksia) som medførte befrielse fra ulyst og lidelse, ifølge Store norske leksikon. Epikurs lære ble likevel misforstått av hans elever, som la hovedvekten på sanselig nytelse, slik at ord som epikureer og epikurisme fikk nedsettende betydning, ifølge Store norske leksikon.

Hedonisme er i dagligtalen ofte assosiert med umiddelbare sanselige nytelser som mat, rus og sex. Ifølge Store norske leksikon forstås imidlertid nytelse i den filosofiske teorien ikke så snevert, men gjelder alle opplevelser som føles gode, inkludert intellektuelle og emosjonelle nytelser, ifølge Store norske leksikon. Filosofen Jeremy Bentham mente at graden av lykken i et liv er bestemt av mengden opplevd nytelse og fravær av smerte, mens John Stuart Mill mente at det finnes kvalitetsforskjeller mellom nytelser, og at de mer sofistikerte nytelsene har høyere kvalitet, ifølge Store norske leksikon, ifølge Store norske leksikon.

Motsetningen mellom en hedonistisk forståelse av lykke og Aristoteles' eudaimonisme er fortsatt levende i dag. Hvor hedonismen fokuserer på opplevelser som føles gode, legger eudaimonismen vekt på å leve godt og realisere sitt potensial som menneske.

Lykke som livsholdning

Ifølge Store norske leksikon kan betegnelsen «å være lykkelig» brukes om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke en opplevd og episodisk emosjonell tilstand, men en vedvarende holdning. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig, ifølge Store norske leksikon.

Lykke utenfor det materielle

Logoterapien, utviklet av den østerrikske psykiateren Viktor Frankl (1905–1997), er ifølge Store norske leksikon en eksistensiell psykoterapiretning som fokuserer på mening. Frankl mente at mange mennesker i et moderne samfunn lider av en meningsløshetsnevrose. Behandlerens oppgave blir å hjelpe personen til selv å finne noe å tro på og leve for, blant annet ved å fokusere mindre på materielle sider ved tilværelsen, ifølge Store norske leksikon.

Dette peker mot at lykke og mening ikke nødvendigvis finnes i ytre goder og materiell velstand, men kan knyttes til indre holdninger og det å finne noe å leve for.

Fellesskap og vennskap

Ifølge Store norske leksikon mente Aristoteles at man for å oppnå eudaimonia behøvde å oppnå ulike menneskelige goder, deriblant vennskap, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Lille norske leksikon mente Aristoteles at alle mennesker er skapt for å leve sammen i samfunn, og at mennesker får det beste livet når de jobber sammen og hjelper hverandre, ifølge Lille norske leksikon.

Gode relasjoner og fellesskap har altså stått sentralt i den filosofiske forståelsen av et godt liv siden antikken.

Lykke og mening

Viktor Frankls logoterapi legger vekt på at mennesker trenger mening. Ifølge Store norske leksikon går terapien ut på å hjelpe personen til selv å finne noe å tro på og leve for. Samtidig brukes paradoksale intervensjoner, for eksempel kan en person som er redd for å rødme, oppfordres til bevisst å forsøke å rødme mest mulig, ifølge Store norske leksikon.

Å finne noe å tro på og leve for trenger ikke å være verken stort eller verdensforandrende. Det kan handle om å stille spørsmål ved egne verdier, utvikle dyder, eller bidra i fellesskapet man er en del av.

Ulike måter å forstå lykke på

Ifølge Store norske leksikon kan lykke brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både eksalterte tilstander som eufori og avdempede følelser som glede og tilfredshet kan beskrives som en følelse av lykke, ifølge Store norske leksikon. Videre er «å være lykkelig» ikke nødvendigvis en opplevd og episodisk emosjonell tilstand, men kan være en vedvarende holdning til livet som helhet, ifølge Store norske leksikon.

Når det gjelder hedonisme, er det ifølge Store norske leksikon viktig å skille mellom dagligtalens snevre forståelse, som knytter nytelse til umiddelbare sanselige opplevelser, og den filosofiske teorien som gjelder alle opplevelser som føles gode, også intellektuelle og emosjonelle, ifølge Store norske leksikon. John Stuart Mill mente at mange av de mer sofistikerte nytelsene hadde en høyere kvalitet enn de enkle sanselige nytelsene, ifølge Store norske leksikon.

Verdipluralistiske syn, som nevnt i Store norske leksikon, mener at lykke bare er én av flere verdier som er med på å bestemme kvaliteten av et liv, og at andre verdier som autentisitet og meningsfullhet også spiller en rolle, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan jobber du med lykken din?

Filosofien gir flere innfallsvinkler til hvordan du kan reflektere over ditt eget liv:

• Still kritiske spørsmål ved egne påstander og verdier, slik Sokrates gjorde gjennom sin samtalekunst, ifølge Store norske leksikon.
• Utvikle dyder som mot, rettferdighet og vennlighet for å bli den beste utgaven av deg selv, slik Aristoteles beskrev det, ifølge Lille norske leksikon.
• Søk kunnskap og intellektuelle nytelser, ikke bare umiddelbare sanselige opplevelser, ifølge Store norske leksikon.
• Prioriter fellesskap og vennskap, som Aristoteles anså som nødvendige goder for et godt liv, ifølge Store norske leksikon.
• Finn noe å tro på og leve for, i tråd med logoterapiens fokus på mening fremfor det materielle, ifølge Store norske leksikon.

Indre ro fremfor ytre begjær

Ifølge Store norske leksikon mente filosofiske retninger som kynismen og stoisismen at et godt liv kun forutsatte dyd, og at alt utenom de mest livsviktige godene var unødvendig. Ved å fri seg selv fra begjær etter ytre ting kunne man oppnå ataraksia, en form for indre sinnsro og harmoni, ifølge Store norske leksikon. Også for Epikur var den opphøyde sjelsroen (ataraksia), som medførte befrielse fra ulyst og lidelse, det viktigste, ifølge Store norske leksikon.

Dette står i kontrast til synet hos Aristoteles, der også ytre goder som helse, vennskap, rikdom og aktelse spiller en rolle for å oppnå eudaimonia, ifølge Store norske leksikon. Uansett tilnærming peker filosofien mot at indre holdninger og livsførsel er avgjørende for hvordan man opplever livet.

Kortsiktig glede og langsiktig tilfredshet

Ifølge Store norske leksikon kan lykke forstås som en opplevd følelsesmessig tilstand her og nå, men også som en vedvarende holdning til livet som helhet, ifølge Store norske leksikon. Samtidig skiller hedonismen mellom enkle sanselige nytelser og mer sofistikerte, intellektuelle nytelser som kan ha høyere kvalitet, ifølge Store norske leksikon. John Stuart Mill mente at mange av de mer sofistikerte nytelsene hadde en høyere kvalitet enn de enkle sanselige nytelsene, som gjorde dem iboende bedre, ifølge Store norske leksikon.

Dette peker mot at det kan være verdt å velge aktiviteter som gir dypere tilfredshet, fremfor bare umiddelbar glede.

Kvantitet og kvalitet i nytelsen

Ifølge Store norske leksikon mente Jeremy Bentham at graden av lykken i et liv er bestemt av mengden opplevd nytelse og fravær av smerte, mens John Stuart Mill mente at det i tillegg til ren mengde finnes kvalitetsforskjeller mellom nytelser, ifølge Store norske leksikon.

Start her: tre ting du kan gjøre i dag

Filosofi er ikke bare teori, men noe du kan praktisere. Et første skritt er å stille spørsmål ved dine egne verdier og handlinger, slik Sokrates lærte. Ifølge Lille norske leksikon mente Sokrates at man skal kunne stille spørsmål ved alt, og at man tenker best når man deltar i en dialog med andre, ifølge Lille norske leksikon.

Et annet skritt er å søke å utvikle dyder som rettferdighet og vennlighet, slik Aristoteles beskrev det. Ifølge Lille norske leksikon blir man den beste utgaven av seg selv når man utvikler og bruker slike dyder, og da kan man også leve i fred med andre mennesker i samfunnet, ifølge Lille norske leksikon.

Et tredje skritt er å reflektere over hva som gir livet ditt mening, i tråd med logoterapiens fokus. Ifølge Store norske leksikon går behandlingen ut på å hjelpe personen til selv å finne noe å tro på og leve for, blant annet ved å fokusere mindre på materielle sider ved tilværelsen, ifølge Store norske leksikon.