Luftballongflyging i Norge er en liten aktivitet, regulert av de samme europeiske reglene som annen sivil luftfart. Her er kravene for å fly, hvem som har ansvaret, og hvorfor det finnes få kommersielle tilbud til publikum.
Kort fortalt
- Første bemannede ballongflyvning
- 21. november 1783, i en montgolfière over Paris – Store norske leksikon
- Første norske ballongoppstigning
- 28. august 1890 – Store norske leksikon
- Antall luftdyktige ballonger i Norge
- Rundt 12 – Norges Luftsportforbund
- Ansvarlig myndighet for sertifisering
- Norsk Luftsportstilsyn (drevet av Norges Luftsportforbund) for sertifikat og opplæring; Luftfartstilsynet for operative regler – Luftfartstilsynet
- Minstealder for ballongsertifikat
- 16 år – Luftfartstilsynet
- Minstealder for kommersielle passasjerflyvninger
- 18 år, med egen rating for kommersiell transport – EASA, Easy Access Rules for Balloons
Innhold i artikkelen (5)
En ny himmel over Norge
Luftballongflyging er en av luftfartens eldste aktivitetsformer, men i Norge er miljøet fortsatt lite: det finnes rundt 12 luftdyktige varmluftsballonger i landet, ifølge Norges Luftsportforbund.
Den første norske ballongoppstigningen fant sted 28. august 1890, ifølge Store norske leksikon. Den første varmluftsballongen i Norge, Polar Bear, kom til Bodø i 1971, og Norges Luftsportforbunds ballongseksjon ble opprettet i 1975, ifølge Norges Luftsportforbund.
Ballongflygingens internasjonale historie, fra Montgolfier-brødrenes første bemannede flyvning i 1783 til dagens luftskip, er beskrevet i De fem beste: luftballonger og luftskip. I Norge er aktiviteten i dag liten og reguleres av de samme europeiske reglene som annen sivil luftfart.

Status for ballongflying i Norge
De fleste ballongene i Norge eies og flys av private piloter tilknyttet klubber under Norges Luftsportforbund, ikke av kommersielle turoperatører.
Kommersiell persontransport med ballong – der passasjerer betaler for en tur – krever i tillegg til grunnsertifikatet en egen rating for kommersielle flyginger, og piloten må være minst 18 år, ifølge EASAs regelverk for ballongpiloter.
Det finnes svært få selskaper som tilbyr betalte ballongturer til publikum i Norge. En årsak er at forsikringspremien for å ta med passasjerer er høy, ifølge aktivioslo.no.
Luft og regulering
I Norge er luftballonger klassifisert som luftfartøy og reguleres av de samme europeiske reglene som annen sivil luftfart. Det norske regelverket bygger på EU-forordning 2018/395, som fastsetter operative regler (Part-BOP) og sertifiseringsregler for besetning (Part-BFCL) for ballonger, ifølge Lovdata og EASA.
For å fly ballong kreves et ballongsertifikat (Balloon Pilot Licence, BPL), som utstedes etter teoretisk og praktisk opplæring. Søkeren må være minst 16 år, ifølge Luftfartstilsynet. For å fly betalende passasjerer kommersielt kreves i tillegg en egen rating, og piloten må være minst 18 år, ifølge EASAs regelverk for ballongpiloter.
I Norge er Norsk Luftsportstilsyn, som drives av Norges Luftsportforbund, ansvarlig myndighet for sertifisering og opplæring av ballongpiloter, mens Luftfartstilsynet har ansvar for de operative reglene, ifølge Luftfartstilsynet.
Utfordringer for kommersiell ballongflyging
En ballongkurv rommer normalt et fåtall passasjerer om gangen, i motsetning til et rutefly. Det begrenser hvor mange som kan fraktes per tur.
Ballongflyging er også væravhengig: vind, sikt og nedbør avgjør om en tur kan gjennomføres, og flyginger avlyses eller utsettes når forholdene ikke ligger innenfor de operative grensene som gjelder for luftfartøyet.
Den viktigste barrieren for flere kommersielle tilbud i Norge er trolig de høye forsikringspremiene ved å ta med betalende passasjerer, som gjør at svært få aktører tilbyr turer til publikum, ifølge aktivioslo.no.
Høyere og høyere
Luftballongflyging i Norge er fortsatt en liten aktivitet sammenlignet med andre luftsportsgrener, drevet i hovedsak av private klubbmedlemmer tilknyttet Norges Luftsportforbund.
Regelverket som gjør kommersiell persontransport med ballong mulig, finnes allerede gjennom EUs felles regler for ballongoperasjoner. Det som mangler for et større kommersielt tilbud i Norge, er trolig flere aktører villige til å bære kostnadene ved passasjerforsikring og drift.






