Murakami på norsk: Hva går tapt i oversettelse?

Fra japansk til norsk — en kompleks dans

Haruki Murakamis bizarre univers av blekksprut-damer, magiske dører og døde sjaeler har fascinert millioner verden over. Da norske oversettere første gang satte seg ned med hans tekster, visste de at de ikke bare skulle oversette ord — de skulle overføre en helt særegen atmosfære fra japansk kultur til norske leseres hjemme. Murakamis stil er full av subtile referanser som mange norske lesere ikke forstår, og det er her oversetternes arbeid blir virkelig komplekst.

Oversettelse av litteratur handler ikke bare om å finne de rette ordene, men om å bevare følelsen, tonen og den underliggende betydningen. For Murakami betyr det å fange opp hans dvelende, drømmelige stil der tiden fungerer annerledes og virkeligheten er flytende. En japansk setning kan ha flere måter å tolkes på norsk, og hver valg påvirker lesererlebelsen.

Anne-Grethe Kjær, som har oversatt flere av Murakamis verk, beskriver prosessen som «å danse med språket». Det handler om å vite når man skal være ordrett og når man skal tolke fritt for å oppnå samme effekt på norske lesere.

Når japansk humor møter norsk kultur

En av de største utfordringene er at Murakami bruker mye japansk humor som ikke alltid oversettes godt. Hans karakterer drøyer seg ved små detaljer som en perfekt kopp kaffe eller en bestemt jazzplate, og disse detaljene har ulik betydning i japansk og norsk kultur. For en japansk leser kan en referanse til ramen-typer være trygg og nostalgisk, mens en norsk leser blir usikker på poenget.

Forlagene må ta stilling til dialekter og registerbruk. Murakamis karakterer taler ofte i en veldig spesifikk, nærmest poetisk japansk. Hvordan gjengivir man det på norsk uten at det blir kunstig? Noen oversettere bruker nynorsk, andre en forenklet bokmål, igjen andre introduserer dialektale elementer fra norske regioner.

Tidspunkter og historiske referanser er også problematiske. Murakami refererer til japanske begivenheter som de fleste norske lesere ikke har hørt om. Oversetternes notater blir derfor like viktige som teksten selv.

Tall og trender

Det nordiske markedet for oversatt japansk litteratur har vokst dramatisk de siste fem årene. Japanske forfattere dominerer nå top-10-listene for utenlandsk prosa i Norge.

En oversetter på jobb — tre timer per setning

Anne-Grethe Kjær viser sitt arbeidsrom fullt av ordbøker, notater og klistrelapper. For hver side av originalen bruker hun gjennomsnittlig 3-4 timer. Hun starter med å lese hele boken for konteksten, så går hun setning for setning gjennom teksten med ordbøker og konsulterer japanske språkeksperter når hun blir usikker. Hun forteller om ganger hun har sittet i tre timer på én setning fordi den ikke var «riktig» på norsk.

"Oversettelse handler om å være tro mot både kildeteksten og målspråket. Du kan ikke velge side. Du må være lojal mot både forfatteren og leseren."

Hva mister og vinner vi i oversettelsen?

Når teksten oversettes, mister vi noe av den japanske orden og strukturen. Murakamis repetitiv bruk av små detaljer — samme kaffe, samme jazz, samme drøm — virker annerledes når det fremlegges på et annet språk. Noen norske lesere opplever det som repetitivt, mens japanske lesere ser det som meditativt og avslappet.

Vi vinner derimot en helt ny leserskare. Uten disse oversettelsene ville Murakami vært ukjent for norske lesere. Vi vinner muligheten til å introdusere norske lesere til japansk tenkemåte, kunstnersyn og estetikk. Oversettelsen blir et kulturformidlingsverktøy.

Mange japanske forfattere sier at de liker sine norske versioner like godt som originalene — noen sier at norske oversettelser fanger essensen av deres arbeid bedre.

Mer japansk litteratur på vei til norske bokhyller

De kommende årene vil vi se flere japanske forfattere på norske bokhyller. Unge oversettere utdanner seg nå spesifikt i japansk-norsk litteraturoversetelse, og forlagene investerer mer i denne sjangeren. Den japanske kultureksporten — fra anime til manga til litteratur — blir stadig viktigere.

For lesere betyr det flere valg og bedre oversettelser. For oversettere betyr det mer arbeid og anerkjennelse. Og for Murakami fortsetter han å skrive sitt særegne japansk, med visshet om at hans ord vil bli dansende videre inn i norske hjerter gjennom ordene til dyktige oversettere.