Oversettelse av engelsk vs fransk litteratur — hva taper vi?
Når klassikere reiser mellom språk og kulturer
Ordet endrer seg når det krysser språkgrensene.
Engelsk og fransk litteratur oversettes helt ulikt. Vi sammenligner hvordan to av verdens største litterære tradisjoner blir tolket på norsk.
Jane Austen møter Balzac på norsk
Da Pride and Prejudice ble oversatt til norsk, valgte oversetter Hulda Garborg å gjøre språket mer formelt og vektla ironi fremfor latter. Et århundre senere bruker norske oversettere av Balzac helt andre strategier — å bevare franske sosiale subtiliteter selv når det gjør teksten tyngre. Hva mister leseren når engelsk klarhet blir norsk presisjon? Hva vinner man når fransk eleganse må gjennom norsk grammatikk?
En feil oversettelse kan endre helt betydningen av en roman.
Tall og trender
Norske forlag publiserer langt flere engelske enn franske romaner — men valget av hvilke vi oversetter sier mye om hva vi ønsker å lese.
Engelskspråklige oversettelser årlig450+
Franskspråklige oversettelser årlig80
Ordtap ved engelsk oversettelse5-10%
Ordtap ved fransk oversettelse15-20%
Engelsk litteratur — presisjon og direkthet
Engelsk møter norsk som en lysslukker som blir tett. Engelsk verdsetter direkthet og presisjon, og oversettes relativt lett når det bare er innhold. Men når George Orwell skriver med lydrimeri, når P.G. Wodehouse bygger humor på språkets uregelmessigheter, må norske oversettere finne nye løsninger. Mange engelske forfattere skriver dialekt og sosial variasjon inn i språket — detaljer som vanligvis blir borte i norsk oversettelse.
"Å oversette engelsk er som å kle av et plagg steg for steg. Hver detalj blir synlig, men det magiske forsvinner."
Fransk litteratur — substilitet og kulturell koding
Balzacs 'les yeux bleus' blir på norsk bare 'de blå øynene', men på fransk bærer ordet 'yeux' en viss intimitet som forsvinner.
Hva mister vi egentlig når vi leser i oversettelse?
Kanskje det viktigste er å finne oversettere som elsker både sitt eget språk og originalspråket. En dårlig oversetter fra engelsk forstår ikke ironi. En dårlig oversetter fra fransk forstår ikke sensibilitet.
Hva velger du da — Austen eller Balzac?
Svaret er sjølsagt både og, og da burde du lese begge. Men neste gang du leser en oversatt roman, spør deg selv: hva ville denne boken vært i originalspråket? Og kanskje, kanskje burde du av og til ta sjansen på originalene. Engelsk er ikke så vanskelig, og fransk... vel, fransk er en utfordring som lønner seg.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Oversettelse av engelsk vs fransk litteratur — hva taper vi?» om?
Engelsk og fransk litteratur oversettes helt ulikt. Vi sammenligner hvordan to av verdens største litterære tradisjoner blir tolket på norsk.
Hva bør du vite om jane Austen møter Balzac på norsk?
Da Pride and Prejudice ble oversatt til norsk, valgte oversetter Hulda Garborg å gjøre språket mer formelt og vektla ironi fremfor latter. Et århundre senere bruker norske oversettere av Balzac helt andre strategier — å bevare franske sosiale subtiliteter selv når det gjør teksten tyngre. Hva mister leseren når engelsk klarhet blir norsk presisjon? Hva vinner man når fransk eleganse må gjennom norsk grammatikk?
Hva bør du vite om tall og trender?
Norske forlag publiserer langt flere engelske enn franske romaner — men valget av hvilke vi oversetter sier mye om hva vi ønsker å lese.
Hva bør du vite om engelsk litteratur — presisjon og direkthet?
Engelsk møter norsk som en lysslukker som blir tett. Engelsk verdsetter direkthet og presisjon, og oversettes relativt lett når det bare er innhold. Men når George Orwell skriver med lydrimeri, når P.G. Wodehouse bygger humor på språkets uregelmessigheter, må norske oversettere finne nye løsninger. Mange engelske forfattere skriver dialekt og sosial variasjon inn i språket — detaljer som vanligvis blir borte i norsk oversettelse.
Hva bør du vite om fransk litteratur — substilitet og kulturell koding?
Balzacs 'les yeux bleus' blir på norsk bare 'de blå øynene', men på fransk bærer ordet 'yeux' en viss intimitet som forsvinner.
Hva mister vi egentlig når vi leser i oversettelse?
Kanskje det viktigste er å finne oversettere som elsker både sitt eget språk og originalspråket. En dårlig oversetter fra engelsk forstår ikke ironi. En dårlig oversetter fra fransk forstår ikke sensibilitet.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
