Ragnarok er gudenes og verdens undergang i norrøn mytologi, beskrevet i Vøluspå og Snorre Sturlusons Edda fra rundt 1220. Hva sier kildene om Fenrisulven, Loke og Surt – og hvordan lever myten videre i film og spill i dag?

Innhold i artikkelen (5)
  1. Hva betyr ragnarok?
  2. Fenrisulven og Odins fall
  3. Loke, Naglfar og ildjotnene fra Muspelheim
  4. Verden reiser seg på nytt
  5. Myten i dag

Hva betyr ragnarok?

Ordet ragnarok kommer fra norrønt ragnarǫk, satt sammen av ragna (av regin, «guder») og rǫk («utvikling, skjebne») – altså gudenes skjebne eller undergang, ifølge Store norske leksikon. En beslektet form, ragnarøkkr, betyr «gudenes tussmørke».

Den viktigste kilden til myten er diktet Vøluspå i Den eldre Edda, og Snorre Sturlusons Edda – en lærebok i skaldediktning skrevet omkring år 1220, altså for godt over 800 år siden. I delen Gylfaginning gjenforteller Snorre myten i prosa, delvis basert på Vøluspå.

Ragnarok er ikke slutten på alt. Det er slutten på en verdensorden – etterfulgt av at en ny, grønnere jord stiger opp av havet.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde

Fenrisulven og Odins fall

Fenrisulven var en ulv som vokste seg så stor at gudene fryktet den, og som til slutt ble bundet med det magiske båndet Gleipnir. Ifølge Store norske leksikon river ulven seg løs når ragnarok kommer.

På slagmarken Vigrid møter Fenrisulven Odin og sluker ham. Odins sønn Vidar hevner faren: i én versjon setter Vidar foten i ulvens underkjeve og river kjeften i stykker, i en annen – fra Vøluspå – dreper han ulven med sverd gjennom hjertet. Vidar er selv blant gudene som overlever ragnarok.

I Snorres Gylfaginning er det for øvrig ulven Skoll som sluker solen, mens verden ellers går under i mørke.

Annonse

Loke, Naglfar og ildjotnene fra Muspelheim

Loke er myteverdenens bedrager – en skikkelse som skifter side mellom gudene og jotnene. Ifølge Store norske leksikon leder Loke hæren som kjemper mot gudene ved ragnarok, og møter til slutt Heimdall i tvekamp: Heimdall hogger hodet av Loke, men dør selv av sårene.

Skipet Naglfar, bygget av avdøde menneskers negler, løsner og bærer jotner mot slagmarken. Kildene er ikke samstemte om hvem som styrer det: i Snorres Gylfaginning er det jotnen Hrym som styrer Naglfar, mens Loke andre steder knyttes til skipet.

Ildjotnenes hær, Muspels sønner, kommer fra Muspelheim i sør, anført av Surt. Surt rir fram med flammende sverd, bryter ned Bifrost når hæren krysser regnbuebroen, dreper guden Frøy i kamp – og kaster til slutt ild over hele verden.

Annonse

Verden reiser seg på nytt

Etter ragnarok stiger en ny, grønn jord opp av havet. Ifølge Store norske leksikon overlever flere guder: Hønir, Vidar og Vale er blant dem, og Balder – som døde lenge før ragnarok – vender tilbake fra dødsriket sammen med Hod. De bosetter seg i hallen Gimle.

To mennesker, Liv og Livtrasir, har overlevd gjennom hele undergangen og befolker den nye jorden på nytt. I Vøluspå og Snorres gjenfortelling er ragnarok dermed ikke bare ødeleggelse, men også begynnelsen på en ny verden.

Myten i dag

Ragnarok-navnet har fått nytt liv i populærkulturen, løsrevet fra den norrøne fortellingen. Marvel Studios ga i 2017 ut filmen Thor: Ragnarok, regissert av Taika Waititi, der navnet brukes om Asgards undergang i en helt egen handling. I 2022 ga Santa Monica Studio ut dataspillet God of War Ragnarök, som bygger videre på norrøn mytologi i sin egen fortelling.

Begge er fiksjon og henter bare løst fra myten slik den står hos Snorre og i Vøluspå. Selve fortellingen handler ikke om profetier for framtiden, men om en syklus: det som bygges, kan gå under – og reise seg igjen.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mytologi, sagn & folkeeventyr. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →