Ragnarok — verdens undergang i norrøn mytologi

Ragnarok er i norrøn mytologi navnet på hele verdens undergang. Ifølge mytene blir verden til slutt oppslukt i et flammehav, men Ragnarok er også starten på en ny verden, ifølge Store norske leksikon.

Myten lever videre i dag og er en kulturell arving som stadig inspirerer nye generasjoner.

Hvis du interesserer deg for mytologi, gir denne artikkelen et grunnlag i hva Ragnarok er, hvordan norrøne kilder beskriver gudenes siste kamp, Fimbulvinteren og fornyelsen som kommer etter at verden synker ned i havet.

Hva er Ragnarok egentlig?

Ragnarok er i norrøn mytologi endetiden som består av en rekke betydelige hendelser, der en rekke av de største æsene dør og verden til sist går under ved å synke i havet, ifølge Wikipedia. Ordet er norrønt og kan forklares som «gudenes ende», ifølge Wikipedia.

Myten blir hovedsakelig dokumentert i Den eldre Edda og Den yngre Edda, skrevet i samme tidsrom på 1200-tallet av islendingen Snorre Sturlason, ifølge Wikipedia. Et av de viktigste kildene er Völuspá, «Volvens spådom», som er en kosmisk visjon av verdensforløpet, ifølge Wikipedia.

I Völuspá taler en volve som ser hele framtiden: både hvordan verden ble skapt, og hvordan den skal ende i ild og mørke, ifølge Wikipedia. Diktet er antatt diktet i Norge eller på Island sent på 900-tallet og nedskrevet på 1200-tallet, ifølge Wikipedia.

Det som gjør Ragnarok forskjellig fra mange andre mytologiske sluttscenarier, er at det er en forutbestemt og uunngåelig skjebne snarere enn en straff for menneskers handlinger. Etter at Surt har brent verden, vil en ny grønn jord stige opp fra havet, og en ny generasjon av æser og mennesker skal oppstå, ifølge Store norske leksikon.

Fimbulvinter — den store vinteren

Før Ragnarok kommer, er det ifølge kildene først tre år med ondskap, vold og krig der samfunnet bryter sammen og bror slåss mot bror og far mot sønn, ifølge Store norske leksikon. Deretter kommer Fimbulvinteren, den store vinteren, som varer i tre sammenhengende år uten sommer imellom, med intens kulde og voldsomme stormer, ifølge Store norske leksikon.

Når Fimbulvinteren kommer, sluker to ulver solen og månen, og stjernene forsvinner fra himmelen, ifølge Store norske leksikon. Ved fimbulvinterens ende oppstår det enorme branner overalt, jorden skjelver så verdenstreet Yggdrasil rister, og alle bånd brytes, ifølge Store norske leksikon.

Loke og Fenrisulven kommer løs fra sine lenker, Midgardsormen kryper opp fra havet, og skipet Naglfar, som er bygget av negler fra døde mennesker, løsner fra fortøyningene for å frakte jotnene med Loke i spissen til slagplassen, ifølge Store norske leksikon, ifølge Lille norske leksikon.

Gudenes siste kamp

Den siste store kampen skal ifølge Snorres Gylvaginning skje på sletten Vigrid, der alle gode og onde makter samles, ifølge Store norske leksikon. Heimdall kaller æsene til kamp ved å blåse i Gjallarhornet, og sammen med Odin i spissen følger Einherjene, de utvalgte krigere som har bodd hos Odin i Valhall eller hos Frøya i Folkvang og trent til nettopp dette slaget, ifølge Store norske leksikon.

I kampen slukes Odin av Fenrisulven, og Vidar hevner sin far ved å drepe Fenrisulven, ifølge Store norske leksikon. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av giften som ormen spyr over ham, ifølge Store norske leksikon. Heimdall og Loke dreper hverandre, og Frøy kjemper mot jotunen Surt og dør, ifølge Store norske leksikon.

Til sist utsletter Surt verden med ild, ifølge Store norske leksikon.

Ragnarok i norsk kultur i dag

Ragnarok-myten har levd videre i kultur og kunst. Den islandske komponisten Jón Thórarinsson skrev kantaten Völuspá i 1974, et verk som ble nominert til Nordisk råds musikkpris i 1978, ifølge Store norske leksikon.

I nyere tid har myten også blitt brukt som bilde på naturkatastrofer og klimaendringer, der elementene is og ild utsletter menneskeheten og ringen sluttes, ifølge Store norske leksikon.

Ragnarok og norrøn mytologi i dag

Nordisk mytologi opplever fortsatt stor interesse, både i akademia og i populærkultur. Mytene om Ragnarok og gudenes undergang inspirerer stadig nye fortolkninger og kunstneriske verk.

Der landet stiger fram igjen: fornyelse etter ødeleggelsen

Etter at Surt har brent verden, vil en ny grønn jord stige opp fra havet, fullkommen med majestetiske fossefall og selvsådde åkrer, ifølge Store norske leksikon. Sol har født en datter som igjen varmer verden, ifølge Store norske leksikon.

Blant de overlevende æsene er Høne, som var en av de tre æsene som skapte menneskene i den gamle verden, og han skal velge et nytt verdenstre, ifølge Store norske leksikon. Odins sønner Balder og Hod kommer tilbake fra Hel, hvor de har vært siden Hod drepte Balder, og etter Ragnarok forsones brødrene, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Lille norske leksikon overlever også Vidar og Våle, og Tor sine sønner Magne og Mode, ifølge Lille norske leksikon. To mennesker overlever infernoet, og ifølge Den yngre Edda er menneskeparet Liv og Livtrase skjult i Hoddmimes lund, ifølge Wikipedia.

Voluspå beskriver hvordan jorden igjen stiger opp av havet, åkrene vokser uten å bli sådd, alt vondt blir bedre, og Balder kommer tilbake, ifølge Wikipedia.

Kildene til Ragnarok-myten

De viktigste kildene til Ragnarok-myten er diktet Völuspá i Den eldre Edda og Snorres Gylvaginning i Den yngre Edda, ifølge Wikipedia. Völuspá er det første av diktene i Codex Regius fra sent 1200-tall, og Snorre gjengir de aller fleste versene i sin Edda, ifølge Wikipedia.

Snorre Sturlason skrev Heimskringla og Den yngre Edda omkring 1220–1230, ifølge Store norske leksikon, ifølge Lille norske leksikon. Diktet Völuspá er antatt diktet sent på 900-tallet i brytningstiden mellom hedendommen og kristendommen, og nedskrevet på 1200-tallet, ifølge Wikipedia.

Arkeologiske funn gir også innsikt i perioden. Osebergfunnet i Tønsberg, gravd ut i 1904, er den mest kjente skipsgraven fra vikingtiden og den rikest utstyrte graven i Europa fra denne perioden, ifølge Store norske leksikon. Graven inneholdt skjelettene av to kvinner og gravgods som sannsynligvis har vært brukt i religiøse seremonier, ifølge Store norske leksikon.

Ragnarok og moderne klimalarm

I dag trekker mange paralleller mellom Ragnarok-myten og klimaendringer. Ifølge Store norske leksikon oppstår verden mellom is og ild i Ginnungagap, og når naturkatastrofer med de samme elementene utsletter menneskeheten, er ringen sluttet, ifølge Store norske leksikon.

Fimbulvinter-myten kan også ha rot i en historisk klimakatastrofe. En teori med bred anerkjennelse i dag knytter myten til klimasjokket i 535–536, der så mye som halvparten av Nordens befolkning kan ha bukket under, ifølge Wikipedia.

De viktigste kilder hvis du vil dykke dypere

Hvis du er interessert i Ragnarok og norrøn mytologi, finnes det flere måter å fordype seg på:

• Völuspá: Det første diktet i Codex Regius fra Den eldre Edda, som beskriver både skapelsen og enden av verden fra en volves perspektiv, ifølge Wikipedia.
• Snorre Sturlason — Den yngre Edda: Skrevet omkring 1220, inneholder en oversikt over norrøn mytologi og gjengir de fleste versene fra Völuspá, ifølge Store norske leksikon, ifølge Lille norske leksikon.
• Osebergfunnet: Verdens best bevarte vikingskip, funnet i Tønsberg i 1903 og utgravd i 1904, ligger i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, ifølge Store norske leksikon.
• Historisk museum i Oslo: Samlingene fra Universitetets oldsaksamling, inkludert funn fra vikingtiden, ble åpnet her i 1904, ifølge Store norske leksikon.

Kulturell påvirkning

Ragnarok har påvirket kultur og kunst både i Norden og internasjonalt. Myten lever videre i flere former:

• Den islandske komponisten Jón Thórarinsson skrev kantaten Völuspá i 1974, som ble nominert til Nordisk råds musikkpris i 1978, ifølge Store norske leksikon.
• Norrøn mytologi inspirerer fortsatt nye fortolkninger innen litteratur, musikk og populærkultur.
• Arkeologiske funn som Osebergfunnet gir innsikt i trosforholdene som mytene vokste fram fra, ifølge Store norske leksikon.

Hvor kan du oppleve Ragnarok-kulten i Norge?

For den som vil oppleve norrøn mytologi i Norge, finnes det konkrete steder å besøke. Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo huser Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet, som er blant verdens best bevarte vikingskip, ifølge Store norske leksikon.

Historisk museum på Tullinløkka i Oslo åpnet i 1904 og viser samlingene fra Universitetets oldsaksamling, ifølge Store norske leksikon.

Du kan også lese Völuspá og Snorres Den yngre Edda i norske oversettelser, eller følge arkeologiske utgravninger via museenes publikasjoner.

Slik dykker du dypest inn i Ragnarok-myten

Det beste første steget er å lese Völuspá i en moderne oversettelse. Diktet gir en kosmisk visjon av verdensforløpet, fra skapelsen til undergangen og gjenfødelsen, ifølge Wikipedia.

Deretter kan du lese Snorre Sturlasons Den yngre Edda, som er en lærebok i skaldedikting med en oversikt over norrøn mytologi, ifølge Store norske leksikon.

For å se fysiske gjenstander fra perioden kan du besøke Vikingskipshuset i Oslo, der Osebergskipet og andre vikingfunn er stilt ut, ifølge Store norske leksikon.