Akerendam og Mary Celeste — to skipsvrak forteller ulike historier

To ikoniske skipsvrak — to helt forskjellige historier

Når skip ligger på havbunnen, blir de arkeologiske kapsler som bevarer historien fra tidspunktet da de sank. To skipsvrak — det nederlandske skipet Akerendam utenfor Runde og Mary Celeste i Atlanterhavet — forteller svært ulike historier om sjøfart, katastrofer og menneskers forhold til havet.

Maritim arkeologi har i de siste tiårene blitt en egen vitenskapelig disiplin som bruker både tradisjonelle dykkemetoder og moderne undervannsteknologi for å utforske vrak. Hvert vrak avslører sitt eget mysterium, og arkeologene som jobber med disse funnene er både detektiver og historikere.

Denne artikkelen sammenligner de to vrakene og viser hvordan maritim arkeologi fungerer i praksis.

Akerendam — et nederlandsk vrak utenfor Runde

Det nederlandske skipet Akerendam forliste utenfor Runde på Sunnmøre 8. mars 1725, på vei fra Nederland til Batavia (dagens Jakarta) i regi av Det nederlandske østindiske kompani (VOC), ifølge Norsk Maritimt Museum. Om lag 200 mann omkom i forliset.

Skipet hadde med seg gull- og sølvmynter beregnet på å kjøpe krydder og andre varer i Asia. Deler av denne lasten, senere kalt Rundeskatten, ble funnet av tre fritidsdykkere i 1972, og flere av myntene vises i dag på Norsk Maritimt Museum.

Skipsfunn eldre enn hundre år er automatisk vernet etter kulturminneloven § 14. Staten har eiendomsretten til båter, skipsskrog, utstyr, last og andre gjenstander fra slike funn når eieren ikke lar seg identifisere, og den som gjør et slikt funn plikter å melde det til politiet eller til vedkommende myndighet etter loven.

Mary Celeste — skipet som ble funnet uten mannskap

Den amerikanske brigantinen Mary Celeste ble funnet drivende og forlatt i Atlanterhavet 5. desember 1872, oppdaget av mannskapet på det britiske skipet Dei Gratia om lag 400 nautiske mil øst for Asorene, ifølge Smithsonian Magazine. Skipet var fullt seilbart og lasten urørt, men kaptein Benjamin Briggs, hans familie og de åtte besetningsmedlemmene ble aldri funnet, og grunnen til at de forlot skipet er fortsatt ikke fastslått.

I 2001 hevdet forfatteren Clive Cussler og organisasjonen NUMA å ha funnet vraket av Mary Celeste på et rev utenfor Haiti. Senere trevekst-analyse av tømmeret, utført av Geological Survey of Canada, viste at treet fortsatt vokste minst ti år etter at Mary Celeste forliste, noe som ifølge NUMA selv gjør det tvilsomt at vraket som ble funnet i 2001, faktisk er Mary Celeste.

Hva gjør de to vrakene så ulike?

Akerendam og Mary Celeste representerer to helt forskjellige tilnærminger til maritim arkeologi. Akerendam handler om å gjenoppdage og dokumentere noe som var glemt, mens Mary Celeste handler om å løse et gammelt mysterium ved hjelp av historiske kilder og senere analysemetoder.

Akerendam ligger på havbunnen utenfor Runde, mens Mary Celeste ble funnet flytende og eksponert for luft og menneskelig aktivitet, noe som gjorde fysisk dokumentasjon av selve skipet vanskeligere. For Mary Celeste må forskere i stor grad jobbe med skriftlige kilder og senere analyser i stedet for skipet selv.

Begge vrakene viser at maritim arkeologi ikke bare handler om å finne gamle skip, men om å tolke menneskers liv, håp og katastrofer gjennom historien.

Når vraket blir til levende historie

For dem som interesserer seg for maritime mysterier, viser sammenligningen av Akerendam og Mary Celeste hvor variert maritim arkeologi kan være. Enten vraket ligger på havbunnen eller historien lever i gamle dokumenter, handler det alltid om å gjenskape fortiden.

Dagens teknologi åpner nye muligheter for maritime utforskere og arkeologer. Droner, undervannsroboter og avanserte kartleggingsmetoder gjør det mulig å utforske selv dype og vanskelig tilgjengelige vrak. Samtidig øker respekten for disse stedene som både vitenskapelige ressurser og minneplasser.

Et skipsvrak kan være starten på en fortelling fra mennesker som levde for hundrevis av år siden.