Fra Titanic til Vasa og norske vikingskip: oppdag historien bak skipsvrak som har formet forståelsen av maritim historie, arkeologi og kulturminnevern.
Kort fortalt
- Titanic-funnet
- Vraket av Titanic ble lokalisert i 1985 på 3800 meters dybde, ifølge Store norske leksikon.
- Vasa
- Det svenske orlogsskipet Vasa sank i 1628 og ble hevet i 1961, ifølge Store norske leksikon.
- Vikingfunn
- Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipet finnes i Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo, ifølge Store norske leksikon.
- Kulturminnevern
- Ifølge Store norske leksikon har staten eiendomsrett til båter som er mer enn 100 år gamle når eier er ukjent.
Innhold i artikkelen (6)
Sjøens stille museer
Under havets overflate ligger mange skipsvrak — hver enkelt med en historie om mennesker, handel, teknologi og havets ubarmhjertige kraft. Disse vrakene er som fryste øyeblikk av historie.
For arkeologer og historikere er skipsvrak vitale kilder. De gir innsikt i handel, krig, teknologisk utvikling og menneskelivet på sjøen.
Artikkelen ser nærmere på noen kjente skipsvrak og hva de forteller om maritim historie og kulturminner.
Skipsvrak over hele verden
Skipsvrak finnes på havets bunn verden over, fra grunne vann til dype hav. Maritim arkeologi arbeider med å kartlegge og bevare denne arven.
Titanic — En av verdens mest berømte skipsulykker
Titanic er kjent som skipet som angivelig «ikke kunne synke». Ifølge Store norske leksikon sank det natten til 15. april 1912 sørøst for Newfoundland, to timer og førti minutter etter å ha støtt på et isfjell, og 1500 mennesker omkom mens 700 ble reddet, deriblant 20 norske. Vraket ble lokalisert i 1985 på 3800 meters dybde.
Vasa — et svensk orlogsskip fra 1628
Vasa var et svensk orlogsskip som kantret og sank under sin første tur i Stockholms havn 10. august 1628. Ifølge Store norske leksikon varte ferden i 20 minutter og strakk seg omkring 1300 meter før skipet sank på 32 meters dybde, og man regner at mellom 30 og 50 mennesker omkom.
Ifølge Store norske leksikon ble skipet bygget i Stockholm mellom 1626 og 1628, og det var ment å bli et av datidens største og mest praktfulle fartøyer.
Ifølge Store norske leksikon er våpen, klær og personlige eiendeler om bord godt bevart og har bidratt til innsikt om livet på 1600-tallet.
Ifølge Store norske leksikon ble skipet glemt etter forliset, men i 1956 ble vraket oppdaget av den svenske ingeniøren Anders Franzén, som ledet bergingen.
Ifølge Store norske leksikon ble den endelige hevingen sluttført i 1961, og skipet er senere hovedattraksjon i Vasamuseet på Djurgården i Stockholm, som åpnet i 1990.
Dykking til vraketene — Eventyr og risiko
Å dykke til skipsvrak kan være både fascinerende og farlig. Det krever spesialisert trening, fordi vrak kan skjule farer som skarpe kanter, uforutsigbar strøm og dårlig sikt.
Spesialisert dykkeutstyr har åpnet for utforsking av vrak som tidligere var utilgjengelige for vanlige dykkere.
Vrakdykking har også blitt en del av opplevelsesindustrien, der guidet dykking til kjente vrak tilbys mot betaling.
Bevaring av maritime arkeologiske funn
Når et skipsvrak blir oppdaget, står arkeologer overfor et valg: skal det studeres der det ligger, eller heves til overflaten for konservering og utstilling?
Å heve et vrak kan skade det, mens det som ligger igjen er utsatt for naturlig forfall og hærverk. Mange land har lovbestemmelser om vern av kulturminner, og ifølge Store norske leksikon er kulturminner i Norge fra før 1537 automatisk fredet.
Norge har en rik maritim arkeologisk arv. Funn som Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipet har gitt unik innsikt i vikingtidens sjøfart, og ifølge Store norske leksikon har staten eiendomsrett til båter som er mer enn 100 år gamle når eier ikke kan fastslås.
Emner
