Vintage, retro, antikk, mid-century modern og bohem brukes ofte om hverandre om gamle møbler. Her er skillet mellom begrepene, med definisjoner fra Store norske leksikon og Victoria and Albert Museum.
Kort fortalt
- Vintage
- Klær, tilbehør og gjenstander som er mer enn 20 år gamle (Store norske leksikon).
- Antikk
- Tradisjonelt minst 100 år gammelt, men møbler og bruksgjenstander av kjente designere regnes i økende grad som antikviteter – moderne klassikere – uavhengig av alder (Store norske leksikon).
- Mid-century modern
- Designperioden fra om lag 1940 til 1965 (Victoria and Albert Museum).
Innhold i artikkelen (4)
Vintage, retro eller antikk?
Vintage, retro og antikk brukes ofte om hverandre om gamle møbler, men betegner ulike ting. Store norske leksikon definerer vintage som klær og tilbehør som er mer enn 20 år gammelt, retro som gjenstander fra 1950- og 60-tallet eller nyere gjenstander som etterligner stilen fra disse tiårene, og antikk som gjenstander som er over 100 år gamle. Definisjonene er hentet fra klesbransjen, men det samme skillet brukes gjerne analogt om møbler og andre bruksgjenstander.
Aldersgrensen for antikk er likevel ikke absolutt. Store norske leksikon skriver at en streng 100-årsgrense gjelder for folkekunst og gjenstander fra kirkesamlinger og gamle kunstsamlinger, mens møbler og bruksgjenstander av kjente designere i økende grad regnes som antikviteter – moderne klassikere – uten hensyn til alder.
For historien bak de skandinaviske designklassikerne som ofte selges videre som vintage i Norge, se saken om designerne bak trenden.
Mid-century modern — stilen fra etterkrigstiden
Mid-century modern (MCM) er betegnelsen på design fra om lag 1940 til 1965, ifølge Victoria and Albert Museum i London, som i sin undervisning om perioden dekker hvordan land som USA, Storbritannia, Italia og de skandinaviske landene utviklet nye former, materialer og teknikker innen møbler, belysning, keramikk og tekstil.
V&As oversikt over etterkrigstidens design beskriver hvordan mid-century modernism vokste fram som en motvekt til krigstidens alvor, drevet av økt masseproduksjon av forbruksvarer og nye materialer og teknikker som formpresset kryssfiner, aluminium og plast.
Et av periodens mest kjente møbler er Eames Lounge Chair, designet av Charles og Ray Eames i 1956 og fortsatt i produksjon hos Herman Miller. Stolen illustrerer det som kjennetegner stilen: rene linjer, naturlige og nye materialer kombinert, og en funksjonell, men varm form.
Bohem og eklektisk stil — å blande bevisst
Ordet bohem stammer fra det franske bohème og ble opprinnelig brukt om kunstnere, forfattere og intellektuelle som levde et ukonvensjonelt liv, ifølge Store norske leksikon. Ordet fikk sin moderne betydning gjennom Henri Murgers roman fra 1848, og miljøer som Kristianiabohemen i Oslo på 1880-tallet er kjente norske eksempler på bevegelsen.
Som interiørstil er bohem nært beslektet med det som på norsk kalles eklektisisme. Store norske leksikon definerer eklektisisme som det å blande stiler eller stilarter, gjerne satt sammen av elementer fra flere ulike samtidige eller historiske stilretninger. En bohem eller eklektisk stue kombinerer bevisst møbler, tekstiler og farger fra ulike perioder og kulturer, i stedet for å holde seg til én stilart.
Å kombinere gammelt og nytt
Eklektisisme, i betydningen å blande stiler fra ulike perioder, er et etablert prinsipp i design- og arkitekturhistorien, ikke en ny trend. Å sette et vintage møbel sammen med nyere design er dermed en variant av noe som er gjort lenge før begreper som «vintage» og «retro» kom i vanlig bruk.
At et møbel er nytt, utelukker heller ikke at det er identisk med et vintage forbilde: Eames Lounge Chair har vært i sammenhengende produksjon hos Herman Miller siden 1956, slik at en nykjøpt stol og et 60 år gammelt vintage-eksemplar er samme design. Skillet mellom et gammelt og et nytt møbel handler dermed ofte mer om proveniens enn om utseende.
Emner
