Vintagemøbler: de skandinaviske klassikerne bak trenden

Det gamle blir nytt — vintage er tilbake i moten

For noen år siden var det nesten flaut å ha gamle møbler i hjemmet. Alle ville ha moderne og minimalistisk design – hvite vegger, grå sofaer og funksjonelle møbler i industriell stil.

Men noe har endret seg. Yngre generasjoner har begynt å finne skjønnhet i det gamle: vintagemøbler fra 1960-, 1970- og 1980-tallet, med sine varme farger og særegne formspråk, er ønsket igjen.

Interessen har rot i en periode arkitekturhistorien kaller Scandinavian Design – tiårene etter andre verdenskrig da skandinaviske møbler i teak og palisander fikk et internasjonalt gjennombrudd. Vandreutstillingen «Design in Scandinavia» besøkte 23 museer og institusjoner i USA og Canada mellom 1954 og 1957 og ble sett av over 650 000 mennesker, ifølge Store norske leksikon. Mye av det som i dag kalles vintage, er nettopp møbler og formspråk fra denne perioden.

70-tallet — teak, palisander og varme farger

Teak ble et populært møbeltre i Danmark fra 1950-tallet, og mot slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet ble også det norske markedet oversvømt av teak- og palisandermøbler, ifølge Store norske leksikon. Trenden holdt seg gjennom 1970-tallet, med varme farger som okergult, brunt og oransje.

Et «statement piece» fra denne perioden, som en vintage sofa i skinn eller en kommode i teak, kan endre karakteren på et helt rom. Møbelet fungerer da både som noe man bruker daglig, og som et objekt man liker å se på.

Norske møbeldesignere fra epoken er godt dokumentert: Nasjonalmuseet har lagt ut deler av arkivet etter tegnekontoret Rastad & Relling, grunnlagt i Oslo i 1943 av Rolf Rastad og Adolf Relling og kjent for stolserien Bambi (1955), produsert av Gustav Bahus Eftf. Blant de andre sentrale navnene er Torbjørn Afdal, sentral designer hos Bruksbo Tegnekontor, og Sven Ivar Dysthe, kjent for møbelserien 1001 fra 1960 og stablestolen Laminette, som ifølge Store norske leksikon ble solgt i over 800 000 eksemplarer.

Møbler fra disse designerne dukker fortsatt regelmessig opp i det norske annonsemarkedet og hos auksjonshus som handler med etterkrigstidens skandinaviske design.

Tall og trender

Auksjonshus har dokumentert at etterspørselen etter skandinavisk design fra denne perioden er reell. I desember 2020 solgte Bruun Rasmussen Kunstauktioner en sofa og to lenestoler av Finn Juhl – kalt «elefantmøblementet» og laget i 1939 – for 4,03 millioner danske kroner, en verdensrekord for et Finn Juhl-møblement. I Norge melder Blomqvist Kunsthandel om høy interesse for norsk etterkrigsdesign fra 1945–1970, med navn som Sven Ivar Dysthe, Torbjørn Afdal, Hans Brattrud og Fredrik Kayser som stadig går under klubben.

60-tallet — minimalisme og farger

1960-tallets stil var kjennetegnet av enkle linjer, geometriske former og en «less is more»-filosofi. Det gjør møbler fra epoken godt egnet for moderne hjem som fortsatt vil ha et minimalistisk utgangspunkt.

Møbler fra 1960-tallet bruker ofte lyse farger som hvitt, beige, lysegrønt og lyseblått, og kan derfor kombineres med moderne møbler uten å virke malplasserte.

To av periodens mest kjente klassikere er Egg™-stolen, som Arne Jacobsen designet i 1958 for SAS Royal Hotel i København og som fortsatt produseres av Fritz Hansen, og Eames Lounge Chair fra 1956, designet av Charles og Ray Eames og produsert av Herman Miller i USA og Vitra i Europa siden 1984, ifølge Eames Office. Begge regnes i dag som designklassikere og referansepunkter for hele epoken.

Den rene, tidløse linjen gjør at møbler fra 1960-tallet fortsatt går like lett inn i et minimalistisk hjem i dag som for over sytti år siden.

80-tallet — farger og eksperimenter

1980-tallet var et tiår med eksperimenter. Møblene var mer fargerike og lekne enn på lenge. Design-gruppen Memphis, grunnlagt av den italienske designeren Ettore Sottsass i Milano med sin første kolleksjon i 1981, laget møbler og objekter med sterke farger og geometriske former der funksjonen ble underordnet det estetiske uttrykket.

Møbler i denne stilen ble lenge avskrevet som kitsch, men blir nå sett på som retro-kule – særlig blant yngre som verdsetter autentisitet og nostalgi.

Et bord med sterke farger eller en sofa med geometriske mønstre kan bli et blikkfang som gir et rom personlighet. Slike møbler er dessuten ofte billigere enn eldre vintage-klassikere i teak og palisander.

Slik introduserer du vintage i ditt hjem

Start med ett statement piece — f.eks. en vintage sofa eller kommode. La det være fokuspunktet i rommet, og bygg resten av designet rundt det. Du trenger ikke gjøre hele huset vintage — bare ett eller to møbler gjør jobben.

Bland tidsepoker. En 70-erne sofa kan kombineres med et 80-erne bord og en 60-erne stol. Så lenge fargene og stilene passer sammen, fungerer det. Det kalles «eclectic design».

Farger er nøkkelen. Vintage møbler har ofte varme eller dristige farger. Hvis resten av rommet er minimalistisk og hvitt, vil det vintage møblet «pop» og se fantastisk ut.

Ikke vær redd for å blande ny og gammel. Nye lamper, moderne kunst og nye tekstiler kombinerer godt med vintage møbler. Det skaper en interessant kontrast.

Hvor finner du vintage møbler

Facebook Marketplace og Finn.no har et stort og stadig skiftende utvalg av vintagemøbler til salgs. Det er ofte billigere enn å kjøpe nytt, og mer miljøvennlig enn å produsere nye møbler.

Antikvitets- og loppemarkeder er også gode kilder til vintage møbler. Flere norske byer har jevnlige loppemarkeder der slike funn dukker opp.

Internasjonale plattformer som 1stDibs er dedikert til vintage og antikke møbler, med egne kategorier for blant annet «Mid-Century Modern» og «Scandinavian Modern». Utvalget er ofte kuratert og dyrere enn på Facebook Marketplace.

Norske auksjonshus som Blomqvist Kunsthandel arrangerer egne auksjoner for moderne norsk og internasjonalt design, og er et alternativ for den som vil ha et autentisert møbel fra en navngitt designer.

Slik vet du at møbelet er ekte

For å sjekke om et møbel faktisk er det det utgir seg for å være, kan modell, produsent og årstall ofte spores tilbake til kilden selv. Fritz Hansen dokumenterer sine egne klassikere på nett, og Nasjonalmuseet har lagt store deler av sin samling av norsk møbeldesign – inkludert arkivet etter Rastad & Relling – fritt søkbar. Der finnes original produsent og årstall for mange av møblene som i dag selges videre som vintage.