Aztekerimperiets fall - hvem var virkelig skyld

Mytologien om spansk overlegenhet

I europeisk historiefremstilling har vi lenge hørt at Hernán Cortés og hans små styrke av soldater erobret det mektige aztekerimperiets gjennom overlegne våpen og militær taktikk. Dette narrativet er både fascinerende og feil. En nærmere analyse av kilder fra aztekerne selv maler et helt annet bilde.

Aztekerimperiets Tenochtitlan var på 1500-tallet en av verdens største og mest avanserte steder - befolkningsstørrelse på linje med de største europeiske byene. Det var ikke fattig eller primitiv, men rikets, sofistikert og sterkt. Dens fall skyldtes ikke primært militær teknologisk underlegenhet, men helt andre faktorer.

Det spanske imperiet brukte senere denne 'overlegenhet'-historien til å rettferdiggjøre koloniseringen for sitt hjemland. Men moderne arkeologer og historikere som har studert aztekernes egne kilder - glyfskrifter, kodekser og muntlig tradisjon som ble bevart - finner en mye mer nyansert virkelighet.

Tall og trender

Moderne historisk forskning på Mesoamerika basert på aztekiske kilder har reversert mange gamle antakelser om kolonialisering. Dokumenterte tall viser hvor liten Cortés-ekspeditjonen faktisk var.

Intern politikk og oppgjør

Den viktigste faktoren i aztekerimperiets kollaps var ikke de spanske soldatene - det var interne konflikter, splittelse og gamle fjender som Cortés smart utnyttet.

"Cortés visste ikke en gang hvor Tenochtitlan lå når han ankom Mexico. Han hadde små ressurser og ingen militærstyrke som kunne true rikets helt på egen hånd. Hans geni var å forstå aztekisk politikk og dra fordel av gamle alliansekonflikter."

Tenochcas gamle fiender

Tenochtitlan hadde skapt seg mange fiender gjennom sitt imperiums ekspansjon. Nabofolk som Tlaxcalaner og Totonaker var undertvunget og hadde grunn til å mislike aztekisk dominans. Da Cortés ankom, var han først og fremst en opportunistisk spiller som forsto hvordan han kunne samle disse motstanderne.

Cortés dannot en allianse med minst 150 000 krigsfolk fra Tlaxcala og andre motstendig folk. Det var DISSE alliansene som gjorde avstanden mellom Tenochtitlan mulig - ikke spansk gunpulver eller hesteryttere. Når histories bok teller 'spanjorer mot aztekere', glemmer den at det var fem til ti gang flere ikke-spanske amerikanske soldater som kjempet på siden til Cortés.

Sykdommens rollen

Influensa, kopper og andre europeiske sykdommer som aztekerne hadde null immunitet mot, spilte også en rolle. Men dette var ikke 'biologisk krigsføring' som på engelsk-språklig historieskrivning hevder - det var en uønsket konsekvens av kontakt. Aztekeimperiets urbane sentrum ble hard rammet av pest under beleiringen.

De mest pålitelige kilders fra aztekerne selv dokumenterer at mange av deres beste krigsfolk døde av sykdom. Dette svekket deres militære styrke på et kritisk tidspunkt. Men igjen: det var ikke automatisk dødsstøt. Tenochtitlan motsto i flere måneder av intens, daglig beleirig før den falt.

Hva historien kan lære oss

Historien om aztekerimperiets fall lærer oss at 'konkeror-mytologien' ofte er sterkt påvirket av hva erobrerne selv skrev ned etterpå. Moderne historikere må kritisk lese kilder fra begge sider for å få det sanne bildet. Aztekerne etterlot sine egne optegnelser om disse årene som viser en helt annen virkelighet enn spansk historiefremstilling.

Det viser også hvor viktig intern politikk og gamle konflikter er for å forstå større historiske vendepunkter. Cortés var ikke en militærgenial erobrer - han var en kyndig politisk operator som forsto hvordan man spiller ulike parter mot hverandre. Og hans suksess kunne ikke ha skjedd uten millioner av lokale krigsfolk som hadde sine egne grunner til å dra ned aztekisk dominans.