Kolikk hos baby: hva hjelper, og hva sier forskningen

Hva er kolikk og hvorfor er det så vanskelig å behandle?

Kolikk er ikke en sykdom, men et symptombilde: kraftig, vedvarende gråt hos et for øvrig friskt spedbarn. Den klassiske definisjonen, kjent som Wessel-kriteriet eller «regelen om tre», er gråt i mer enn 3 timer per dag, minst 3 dager i uken, i minst 3 uker (Helsenorge). Nyere forskning bruker ofte de mer fleksible Rome IV-kriteriene, som ikke krever et bestemt antall timer, men i stedet legger vekt på at gråten er tilbakevendende og ikke kan forklares eller roes av foreldrene (oversiktsartikkel, Translational Pediatrics).

Kolikk regnes som multifaktoriell, altså at den trolig skyldes en kombinasjon av umodent nervesystem, tarmfloraforstyrrelse, overstimulering og temperament. Ingen vet sikkert hva som er årsaken, og det finnes ingen universalkur. Kolikk starter som regel noen uker etter fødselen og går over av seg selv innen barnet er 4–5 måneder (Helsenorge).

Probiotika — det best dokumenterte tiltaket

Lactobacillus reuteri DSM 17938 er det tiltaket som har mest forskning bak seg for å redusere gråtetid ved kolikk, særlig hos ammede spedbarn (Helsenorge). En metaanalyse av seks randomiserte studier fant en reduksjon i daglig gråtetid på om lag 43–46 minutter etter to til tre ukers bruk, sammenlignet med placebo (metaanalyse, PMC).

De fleste studiene bak dette tallet omfattet ammede spedbarn. Effekten hos flaskematede babyer er langt dårligere undersøkt, og resultatene som finnes er sprikende. L. reuteri-dråper selges reseptfritt på norske apotek som kosttilskudd; følg doseringen i pakningsvedlegget og snakk med helsesykepleier eller lege ved tvil.

• Best dokumentert hos ammede spedbarn
• Effekten sees typisk etter 2–3 ukers bruk
• Datagrunnlaget for flaskematede babyer er tynt, og resultatene sprikende
• Selges reseptfritt som kosttilskudd på apotek — følg pakningsvedlegget
• Snakk med helsesykepleier eller lege ved tvil
• Andre probiotikastammer enn L. reuteri DSM 17938 har ikke tilsvarende dokumentasjon

Simetikon og andre reseptfrie legemidler

Simetikon (også kalt dimetikon) skal redusere luftbobler i magen ved å bryte dem opp, slik at barnet lettere kan få ut luften. I Norge selges det som reseptfrie dråper under navnet Minifom, godkjent for bruk ved 3-månederskolikk (Felleskatalogen).

Effekten er dårlig dokumentert. En Cochrane-gjennomgang fant ingen forskjell mellom simetikon og placebo, verken i daglig gråtetid eller i andelen spedbarn som responderte på behandlingen (Cochrane). Også produktomtalen for Minifom bekrefter at virkningen er lite dokumentert, og anbefaler å kontakte lege dersom det ikke gir effekt etter 2–3 dager (Felleskatalogen).

Kosthold, amming og morsmelkerstatning

Mange ammende mødre tror at eget kosthold utløser kolikk hos barnet. Det er sjelden tilfellet, og det er ikke nødvendig å kutte ut kaffe, kål, løk, hvitløk eller andre matvarer med mindre det er en klar og gjentakende sammenheng (Helsenorge).

Unntaket er mistenkt allergi mot kumelkprotein: hos inntil 25 % av barna kan kolikken bedres dersom mor og barn unngår kumelkprotein (Helsenorge). Vurder dette i samråd med lege eller helsesykepleier, som også kan gi råd om alternativer for kalsium og vitamin D dersom mor kutter ut meieriprodukter.

Beroligingsteknikker og sansestimulering

Selv om de ikke løser den underliggende årsaken, kan ulike teknikker gi midlertidig lindring. Helsenorge trekker frem biltur eller vibrerende liggestol, babymassasje, og hvit støy fra for eksempel hårføner, støvsuger eller rennende vann som eksempler på teknikker som kan roe barnet (Helsenorge).

Bruk hvit støy med måte: hold volumet lavt, gjerne under 50 desibel, tilsvarende en stille samtale, og plasser kilden minst 60 cm fra barnets hode for å skåne den sarte hørselen (Children's National Hospital).

• Biltur eller vibrerende liggestol
• Babymassasje
• Hvit støy: hårføner, støvsuger eller rennende vann — hold volumet lavt
• Bæring tett inntil kroppen, i armene eller i bæresele
• Oppstøtsteknikk: hold barnet oppreist inntil kroppen din og klapp/press lett mot nedre del av ryggen
• Miljøskifte — gå inn i et annet rom eller ut en tur

Kiropraktikk, osteopati og alternativ behandling

Kiropraktikk og osteopati for spedbarn tilbys av enkelte behandlere i Norge, men evidensgrunnlaget er svakt. En Cochrane-gjennomgang av seks randomiserte studier med til sammen 325 spedbarn fant at foreldre rapporterte mindre gråt etter manipulasjonsbehandling, men effekten forsvant når bare studiene der foreldrene ikke visste om barnet fikk behandling eller ikke, ble regnet med. Bivirkninger ble bare undersøkt i én av de seks studiene (Cochrane).

Helsenorge anbefaler ikke kiropraktikk, urteprodukter eller homøopatiske midler mot kolikk (Helsenorge). Vurderer du likevel manipulasjonsbehandling, bør barnets lege informeres og behandleren ha erfaring med spedbarn.

Når skal du kontakte lege?

Kolikk er per definisjon gråt hos et ellers friskt barn. Endrer gråten karakter, virker barnet sykt, har feber, spiser dårlig, kaster opp gjentatte ganger, eller du ser blod i avføringen, bør du kontakte lege eller legevakt (Helsenorge).

Det er også viktig å søke hjelp dersom du som forelder kjenner at du er i ferd med å miste kontrollen. Legg barnet trygt fra deg og ta en pause — det er ikke farlig for barnet å gråte noen minutter alene i trygge omgivelser. Å riste et barn er svært farlig og kan gi hjerneskade eller død (Helsedirektoratet, via Babyverden). Trenger du noen å snakke med, kan du ringe hjelpetelefonen til Mental Helse, 116 123.

Ta vare på deg selv

Kolikk er en av de mest krevende situasjonene nyforeldre kan stå i. Vedvarende, intens gråt er belastende for voksne, og søvnmangel forverrer alt.

Del arbeidet med partner, familie eller venner om du kan. Snakk med helsesykepleier på helsestasjonen, og ta imot avlastning når den tilbys (Helsenorge). Kolikken går over av seg selv, som regel innen barnet er 4–5 måneder.