Lovfestet rett til barnehageplass, opptaksfrister, venteliste og klage til kommunen. Makspris 2026 og kontantstøtte som alternativ.
Kort fortalt
- Rett til plass
- Barn som fyller ett år innen utgangen av november har rett til barnehageplass, jf. barnehageloven § 16
- Søknadsfrist
- Fastsettes av den enkelte kommune for det koordinerte opptaket
- Makspris 2026
- 1 200 kr/mnd (700 kr i enkelte distriktskommuner), jf. udir.no
- Inntektsgrense gratis kjernetid
- 692 465 kr i husholdningsinntekt fra 1. august 2026, jf. udir.no
- Kontantstøtte
- 7 500 kr/mnd for barn 13–19 måneder uten barnehageplass, jf. nav.no
- Klageinstans
- Kommunen behandler klagen først, deretter Statsforvalteren, jf. barnehageloven § 12
Innhold i artikkelen (6)
Den lovfestede retten til barnehageplass
Etter barnehageloven § 16 har barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om plass, rett til barnehageplass fra august. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november har rett til plass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. Barn født i desember har ikke en tilsvarende lovfestet rett før neste barnehageår.
Retten gjelder plass i en barnehage i kommunen der barnet er bosatt. Kommunen er ikke forpliktet til å tilby plass i akkurat den barnehagen familien ønsker.
Retten utløses kun dersom du søker innen søknadsfristen kommunen har fastsatt for det koordinerte opptaket. Søker du etter fristen, kan du miste den lovfestede retten for inneværende opptak, selv om barnet oppfyller alderskravet.
Søknadsfrist og koordinert opptak
Det er kommunen, ikke staten, som fastsetter søknadsfristen for det koordinerte hovedopptaket, jf. barnehageloven § 16. I mange kommuner er fristen 1. mars, men datoen kan variere, så sjekk fristen i din egen kommune. Det koordinerte opptaket er det viktigste opptaket, og det er her den lovfestede retten gjelder.
Mange kommuner gjennomfører også supplerende opptak gjennom resten av året. Disse opptakene er ikke underlagt den samme plikten om å tilby plass til alle med lovfestet rett, og barnehagene fyller opp etter ledig kapasitet.
Foreldre søker vanligvis via kommunens elektroniske søknadssystem innen fristen, og kan som regel prioritere flere barnehager i søknaden. Private barnehager er med i det koordinerte opptaket i de fleste kommuner.
Hva gjøre på venteliste?
Dersom barnet ditt ikke får plass i første opptak, havner det på venteliste. Kommunen er forpliktet til å holde oversikt over alle søkere og tilby plass ved ledige plasser gjennom året. Ventelisten er ikke nødvendigvis en streng kø — prioritering skjer etter lovens kriterier, som inkluderer barn med særlige behov og barn av enslige forsørgere.
Dersom du ikke har fått plass og søknadsfristen er overholdt, bør du kontakte kommunens barnehagekontor for å bekrefte at søknaden er registrert og at barnet ditt er på ventelisten. Spør om forventet ventetid og om det er mulig å søke seg til flere barnehager.
Vurder også å søke til private barnehager som driver uavhengig opptak. Noen private aktører har egne ventelister, og i perioder med høy kapasitet kan det finnes plasser selv om den kommunale ventelisten er lang.
Klage dersom kommunen ikke oppfyller plikt
Dersom barnet ditt har lovfestet rett til plass og ikke får tilbud, har du rett til å klage. Klagen sendes til kommunen som har fattet vedtaket. Dersom kommunen opprettholder avslaget, går klagen videre til Statsforvalteren, som er klageinstans for enkeltvedtak etter barnehageloven, jf. udir.no.
Klagen bør inneholde barnets navn og fødselsdato, kopi av søknaden med tidsstempel, og en begrunnelse for hvorfor du mener barnet har rett til plass. Alle som har søkt innen fristen skal motta et skriftlig vedtak med begrunnelse, informasjon om klageadgang og klagefrist.
Statsforvalteren kan prøve om vedtaket er lovlig og kan i prinsippet pålegge kommunen å oppfylle plikten. Klageretten er en viktig rettssikkerhet for familier som opplever at kommunen ikke oppfyller plikten sin.
Makspris og moderasjonsordninger i 2026
Staten fastsetter en maksimalpris for foreldrebetaling i barnehage. Fra 1. august 2025, videreført inn i 2026, er maksprisen 1 200 kroner per måned for en heltidsplass, jf. udir.no. I mindre sentrale kommuner (sone 5 og 6) er maksprisen 700 kroner per måned, og enkelte kommuner i Finnmark og Nord-Troms har gratis barnehage.
Familier med lav inntekt har rett til redusert pris gjennom den nasjonale moderasjonsordningen: ingen husholdning skal betale mer enn 6 prosent av samlet skattepliktig inntekt for én barnehageplass, jf. udir.no. Du søker om reduksjon hos kommunen og må dokumentere inntekt.
Kommuner og barnehager er forpliktet til å tilby 20 timer gratis kjernetid per uke til barn mellom 2 og 5 år i familier med lav inntekt. Fra 1. august 2026 er inntektsgrensen for gratis kjernetid 692 465 kroner i husholdningsinntekt, opp fra 669 050 kroner året før, jf. udir.no.
Kontantstøtte som alternativ
Dersom barnet ditt ikke har barnehageplass, kan du ha rett til kontantstøtte. Kontantstøtten gjelder barn mellom 13 og 19 måneder som ikke bruker (eller bare bruker delvis) en barnehageplass med offentlig driftstilskudd, jf. nav.no.
Full kontantstøtte er 7 500 kroner per måned og gis til barn uten barnehageplass. Støtten graderes etter hvor mange timer per uke barnehageplassen er avtalt for: den faller gradvis fra 7 500 kroner ved ingen plass til 0 kroner ved 33 timer eller mer i uken, jf. nav.no. Kontantstøtten utbetales av NAV og er skattefri.
Sjekk nav.no for oppdatert kalkulator og satser, siden reglene for kontantstøtte har blitt endret flere ganger de siste årene.
Emner
