Barnesparing: BSU, konto, fond eller aksjer?
En komplett guide til de ulike alternativene for barnesparing i Norge – med konkrete regnestykker og anbefalinger.

Å starte barnesparing tidlig kan gi barnet ditt et solid økonomisk fundament – valget av produkt er avgjørende.
Guide til barnesparing i Norge: BSU, høyrentekonto, barnesparefond og aksjer. Vi sammenligner alle alternativene med regnestykker, skatteregler og råd om når du bør velge hva.
Barnesparing – et av de beste gavene du kan gi
Å begynne å spare for barna tidlig er et av de mest verdifulle tiltakene foreldre kan gjøre for barnas fremtid. En beskjeden månedlig sparing, reinvestert over 18 år med aksjemarkedets historiske avkastning, kan gi barnet ditt en solid egenkapital til boligkjøp, studier eller oppstart av næringsvirksomhet. Problemet er at det finnes mange produkter, og valg av feil produkt kan koste deg dyrt i tapte renter og avkastning.
De fire viktigste alternativene for barnesparing i Norge er: høyrentekonto i barnets navn, barnesparefond (aksjefond for barn), aksjesparekonto (ASK) i barnets navn, og BSU når barnet fyller 18 år. Riktig valg avhenger av sparehorisonten, risikotoleransen og om du planlegger å overføre eiendomsretten til barnet.
Høyrentekonto – trygt, men lav avkastning
En høyrentekonto i barnets navn er den enkleste og tryggeste formen for barnesparing. Banker som Sbanken (nå Skandiabanken), DNB og Nordea tilbyr spesielle barnesparekontoer med noe høyere rente enn standardkontoer. Typisk rente i 2025 er 3,5–4,5 prosent for barnesparekontoer med bindingstid.
Fordelen er at pengene er trygge (garantert av Bankenes Sikringsfond opp til 2 millioner kroner), lett tilgjengelige ved behov, og ingen risiko for verditap. Ulempene er at realavkastningen etter inflasjon er lav eller negativ i mange perioder, og at pengene ikke vokser like mye som aksjemarkedet over lang tid. Høyrentekonto er best for sparing med kort horisont (under fem år) eller som nødfond for uventede utgifter.
Barnesparefond og ASK for barn
Barnesparefond er aksjefond markedsført spesifikt mot barnesparing, men skattemessig og strukturelt er de identiske med vanlige aksjefond. Storebrand tilbyr Storebrand Barnefond (globalt indeksfond, kostnad 0,20 %), og DNB har tilsvarende produkt. Disse egner seg for foreldre som ønsker enkel, automatisert fondspar til barna.
En aksjesparekonto (ASK) kan teknisk sett opprettes i barnets navn fra fødselen av. Nordnet og Sbanken tillater dette. Avkastning og utbytte inne på ASK beskattes ikke løpende. Barnets egne skattefri-grense er ca. 60 000 kroner per år – det betyr at avkastning inntil dette beløpet i barnets navn er fullt skattefri, og det er bare eiendomsskatt og formuesskatt av beløp over bunnfradraget som er relevant.
Eksempel: Du sparer 500 kr per måned i et globalt indeksfond (7 % gjennomsnittlig avkastning). Etter 18 år: månedlig sparing × ((1+r)^n-1)/r = ca. 193 000 kroner. Med 1 000 kr per måned: ca. 387 000 kroner. Med 2 000 kr per måned: ca. 773 000 kroner.
BSU – den beste start for unge voksne
Boligsparing for ungdom (BSU) er tilgjengelig for personer mellom 18 og 34 år. Du kan spare inntil 27 500 kroner per år og totalt 300 000 kroner i BSU. Skattefradraget er 10 prosent av årets innskudd – det vil si maksimalt 2 750 kroner per år i skattefradrag. BSU-midlene skal i utgangspunktet brukes til boligkjøp, men kan tas ut uten restriksjon dersom du er over 34 år.
For et barn som begynner å jobbe deltid ved 18 år og maks-sparer BSU fra første år, kan de ha spart 300 000 kroner + opptjente renter ved 28 år, med totalt opptjent skattefradrag på 27 500 kroner (10 år × 2 750 kr). Mange banker gir også bedre boliglånsrente til kunder som bruker BSU som egenkapital.
"Jeg angrer ikke på at vi startet barnesparing i fond da datteren vår ble født. Da hun fylte 18 hadde hun 280 000 kroner hun brukte som del av egenkapitalen til sin første leilighet."
Skattemessige hensyn og eierskap
Et viktig juridisk poeng: midler spart i barnets navn tilhører barnet, ikke foreldrene. Foreldrene kan forvalte midlene på vegne av barnet frem til barnet er 18 år (eller 15 år for lønn), men de kan ikke bruke pengene til egne formål. Dette er en fordel (pengene er beskyttet mot foreldres kreditorer og skifteoppgjør) og en ulempe (du kan ikke ta pengene tilbake dersom du trenger dem).
Avkastning fra barnets sparing beskattes i prinsippet til barnet. Siden barn sjelden har annen inntekt, er det skattefri avkastning opptil ca. 60 000 kroner per år (personfradraget). Dette gjør fondspar i barnets navn skattemessig svært gunstig for foreldre med høy inntekt og høy marginalskatt.
Påvirker barnesparing Lånekassens støtte?
Et spørsmål mange foreldre stiller er om formue spart i barnets navn vil redusere stipendet fra Lånekassen når barnet studerer. Svaret er ja – Lånekassen tar hensyn til studentens og eventuelle ektefelles formue, men ikke foreldres formue. Formue over 660 000 kroner (2025-grense) reduserer stipendet med en beregnet prosentsats.
For foreldre som sparer store beløp for barna og ønsker å maksimere Lånekassens støtte, er ett alternativ å spare i foreldrenes navn (på foreldrenes ASK-konto) og overføre midlene til barnet etter endt utdanning. Da er det foreldres formue som teller – ikke studentens. Merk at dette ikke er skatteunndragelse, det er lovlig skatteplanlegging.
Vår anbefaling: Slik bør du kombinere produktene
For barnesparing med lang horisont (over 5 år): start med et globalt indeksfond på ASK i barnets navn. Automatiser sparingen med spareavtale og glem det. For kortsiktig formål (bil, ferie, etc. de nærmeste to til tre år): høyrentekonto er tryggere. Fra 18 år: maksimalt BSU-sparing er den høyeste prioritet, da skattefradraget er unikt verdifullt.
Det viktigste rådet er å begynne tidlig. Forskjellen mellom å starte barnesparing ved fødsel og ved 5 år er enorm på grunn av renters rente. 500 kroner per måned i 18 år gir ca. 193 000 kroner. Samme beløp i kun 13 år (fra alder 5) gir bare ca. 120 000 kroner – 73 000 kroner mindre.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Barnesparing: BSU, konto, fond eller aksjer?» om?
Guide til barnesparing i Norge: BSU, høyrentekonto, barnesparefond og aksjer. Vi sammenligner alle alternativene med regnestykker, skatteregler og råd om når du bør velge hva.
Hva bør du vite om barnesparing – et av de beste gavene du kan gi?
Å begynne å spare for barna tidlig er et av de mest verdifulle tiltakene foreldre kan gjøre for barnas fremtid. En beskjeden månedlig sparing, reinvestert over 18 år med aksjemarkedets historiske avkastning, kan gi barnet ditt en solid egenkapital til boligkjøp, studier eller oppstart av næringsvirksomhet. Problemet er at det finnes mange produkter, og valg av feil produkt kan koste deg dyrt i tapte renter og avkastning.
Hva bør du vite om høyrentekonto – trygt, men lav avkastning?
En høyrentekonto i barnets navn er den enkleste og tryggeste formen for barnesparing. Banker som Sbanken (nå Skandiabanken), DNB og Nordea tilbyr spesielle barnesparekontoer med noe høyere rente enn standardkontoer. Typisk rente i 2025 er 3,5–4,5 prosent for barnesparekontoer med bindingstid.
Hva bør du vite om barnesparefond og ASK for barn?
Barnesparefond er aksjefond markedsført spesifikt mot barnesparing, men skattemessig og strukturelt er de identiske med vanlige aksjefond. Storebrand tilbyr Storebrand Barnefond (globalt indeksfond, kostnad 0,20 %), og DNB har tilsvarende produkt. Disse egner seg for foreldre som ønsker enkel, automatisert fondspar til barna.
Hva bør du vite om bSU – den beste start for unge voksne?
Boligsparing for ungdom (BSU) er tilgjengelig for personer mellom 18 og 34 år. Du kan spare inntil 27 500 kroner per år og totalt 300 000 kroner i BSU. Skattefradraget er 10 prosent av årets innskudd – det vil si maksimalt 2 750 kroner per år i skattefradrag. BSU-midlene skal i utgangspunktet brukes til boligkjøp, men kan tas ut uten restriksjon dersom du er over 34 år.
Hva bør du vite om skattemessige hensyn og eierskap?
Et viktig juridisk poeng: midler spart i barnets navn tilhører barnet, ikke foreldrene. Foreldrene kan forvalte midlene på vegne av barnet frem til barnet er 18 år (eller 15 år for lønn), men de kan ikke bruke pengene til egne formål. Dette er en fordel (pengene er beskyttet mot foreldres kreditorer og skifteoppgjør) og en ulempe (du kan ikke ta pengene tilbake dersom du trenger dem).
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





