5-strengs vs 4-strengs: Bassgitarens viktigste valg

Bassgitaren — fundamentet som gjør eller bryter låten

Bassgitaren binder trommer og melodi sammen til et helhetlig lydbilde, og en dyktig bassist løfter hele låten. Før man begynner å øve, må man ta ett valg som ofte kommer tidlig: skal instrumentet ha fire eller fem strenger? Spørsmålet har delt bassistmiljøet i flere tiår, og det finnes ikke ett universelt riktig svar — bare det som passer egne mål og musikalske stil best.

Denne sammenligningen ser på fordelene og ulempene ved begge alternativene. Vurderer du i det hele tatt hvilken bass du bør kjøpe som nybegynner, dekker guiden til å velge din første bassgitar mensur, elektronikk og annet utstyr du trenger i tillegg.

Bassgitarens opprinnelse

Den elektriske bassgitaren ble laget av Leo Fender i 1951 som Fender Precision Bass — den første elektriske bassen som fikk bred utbredelse, og som gjorde bassen hørbar i band uten den tunge og vanskelig forsterkede kontrabassen. I dag brukes bassgitar i de fleste sjangre, fra rock og funk til jazz og metal, men hvor mange strenger instrumentet har varierer fortsatt med sjanger og spillestil.

4-strengs: Klassikeren med grunn

Den 4-strengs bassgitaren er en velprøvd standard. Fire strenger (E-A-D-G) dekker et bredt toneomfang på en oversiktlig måte. Geddy Lee i Rush spilte i mange år en Rickenbacker 4001 før han gikk over til en Fender Jazz Bass, Jack Bruce i Cream ble kjent for sin Gibson EB-3, John Entwistle i The Who brukte blant annet en ombygd Fender Precision Bass og en Gibson Thunderbird, og Victor Wooten har brukt sin 4-strengs Fodera Monarch («Yin-Yang»-bassen) som signaturinstrument gjennom store deler av karrieren — alle firestrengs-instrumenter.

Fordelen med å starte på 4-strengs er at man tvinges til å bevege seg mer på gripebrettet for å nå de dypeste og høyeste tonene, noe som styrker den generelle fingerferdigheten. 4-strengs har også vært industristandarden lengst, noe som gir et stort utvalg av instrumenter i alle prisklasser, nytt som brukt.

Ulempen er at man må gjøre lengre forflytninger på gripebrettet for å nå de dypeste tonene, sammenlignet med en 5-strengs bass som har disse tilgjengelig på en enkelt streng.

5-strengs: Ekstra dybde og fleksibilitet

5-strengs bassgitar legger til en ekstra streng stemt til B, lavere enn E-strengen på en standard 4-strengs bass (Stringjoy). Det gir tilgang til dypere toner, og brukes gjerne i sjangre som metal, fusion og moderne jazz der et lavere register er ønskelig.

Den første elektriske 5-strengs bassen var Fender Bass V fra 1965. I motsetning til dagens 5-strengsbasser hadde den en ekstra høy C-streng i stedet for en lav B, og bare rundt 200 eksemplarer ble laget før den ble lagt ned. Den lave B-strengen som er standard i dag kom først på midten av 1970-tallet, da bassisten Jimmy Johnson fikk bygget en 5-strengs bass med lav B hos Alembic — en løsning som la grunnlaget for dagens 5-strengsbasser.

Ulempen med 5-strengs er tilvenningen: det tar tid å venne seg til en bredere hals og en ekstra streng. Brukte 5-strengs-modeller er ofte dyrere og vanskeligere å finne enn 4-strengs, og strengesett til 5-strengs koster noe mer.

Hvordan velger du riktig?

Spørsmålet er ikke hvilket instrument som er «bedre» — det er hvilket som passer egne behov. Spiller du rock, funk, reggae eller pop, er 4-strengs den vanligste standarden i disse sjangrene, og det finnes en stor katalog av musikk å lære fra og øve etter.

Planlegger du progressiv rock, metal, fusion eller moderne jazz, gir en 5-strengs bass tilgang til dypere toner og et bredere register som er mer vanlig i disse sjangrene. Mange bassister med bakgrunn i disse stilartene velger 5-strengs relativt tidlig.

Prøv gjerne begge deler i en musikkbutikk før man bestemmer seg. Det er også fullt mulig å begynne på 4-strengs og bytte til eller legge til en 5-strengs bass senere, når behovet for et lavere register melder seg.