Hva er egentlig forskjellen mellom aktiv og passiv elektronikk i en bassgitar? En gjennomgang av pickuper, preamp, batteri og hva som skjer når batteriet går tomt.
Kort fortalt
- Strømkilde
- Aktive kretser drives av et batteri (vanligvis 9 volt), passive pickuper trenger ingen strøm (Seymour Duncan)
- Første seriebygde aktive bassgitar
- Music Man StingRay, lansert i 1976 med batteridrevet forsterkerkrets (Seymour Duncan)
- Vanligste aktiv-løsning
- Passive pickuper koblet til en batteridrevet preamp for EQ, ikke aktive pickuper i seg selv (Best Bass Gear)
- Aktiv/passiv-bryter
- Kobler kun ut EQ-delen av kretsen; pickupene forblir de samme (Best Bass Gear)
Innhold i artikkelen (5)
To ulike måter å bygge elektronikken på
Valget mellom aktiv og passiv bassgitar handler i praksis om elektronikken i instrumentet. En aktiv bassgitar har en innebygd, batteridrevet forsterkerkrets (preamp), mens en passiv bassgitar sender det magnetiske signalet fra pickupene direkte gjennom volum- og tonepotensiometre og ut i kabelen, uten noen strømkrets involvert, ifølge Seymour Duncans gjennomgang av forskjellen mellom aktive og passive pickuper.
Forskjellen er ikke bare teoretisk. Den påvirker hvor mye tonen kan formes med innebygd EQ, hvor støysvakt signalet er over lange kabler, og hva som skjer når batteriet på en aktiv modell går tomt. Er du usikker på hvilken bassgitar du bør kjøpe totalt sett, se nybegynnerguiden til bassgitar; denne artikkelen går i dybden på selve elektronikken.

Elektronikken som gjør forskjellen
Den avgjørende tekniske forskjellen er om instrumentet har en strømdrevet krets. En aktiv bassgitar har et batteri, vanligvis på 9 volt, som driver en forsterkerkrets. Preampen bufrer og forsterker signalet fra pickupene og gjør det mulig å forme tonen aktivt med innebygde kontroller for bass, mellomtone og diskant. En passiv bassgitar har ingen slik krets: signalet fra de magnetiske pickupene går uendret gjennom potensiometrene og ut i kabelen (Seymour Duncan).
I praksis er det vanligste oppsettet på «aktive» bassgitarer at selve pickupene fortsatt er passive, mens det er en påkoblet preamp som er strømdrevet og styrer EQ-en. Rendyrkede aktive pickuper, der pickupen selv inneholder elektronikken, finnes også, men er mindre vanlig (Best Bass Gear). Noen bassgitarer har i tillegg en aktiv/passiv-bryter. Den kobler kun ut EQ-delen av kretsen og sender signalet direkte gjennom, slik at instrumentet fortsatt kan spilles passivt selv om batteriet er tomt. Uten en slik bryter mister en aktiv bassgitar som regel det meste av signalet når batteriet går tomt, og batteriet må byttes før den kan brukes igjen.
Lydkarakter som formes forskjellig
Aktive kretser gir mulighet for et sterkere signal og mer uttalt boost og cut på bass- og diskantfrekvenser, noe mange bruker for å skjære tydeligere gjennom en tett miks. Dette er en del av grunnen til at aktiv elektronikk er utbredt blant bassister i sjangre med mye samtidig lyd, som funk og metal, men det er ingen fast regel — mange bassister i disse sjangrene spiller også passivt (Seymour Duncan).
Passive bassgitarer har en enklere tonekrets, i praksis et lavpassfilter for tone, som gir en varmere og mer avrundet klang. Seymour Duncan beskriver den passive lyden som «earthy, organic, full and punchy» sammenlignet med det bredere, mer uttalte tonesviget på aktive systemer. Denne karakteren er en del av grunnen til at passive pickuper fortsatt er standard i mye jazz og blues, men i siste instans avhenger valget av øret og spillestilen, ikke sjangeren alene.
Elektronikkens historie og fakta i korte trekk
Music Man lanserte i 1976 StingRay, verdens første bassgitar med aktiv elektronikk i seriemodell. Forsterkerkretsen ble utviklet av ingeniør Tom Walker og drevet av et 9-volts batteri, ifølge Seymour Duncans historikk om StingRay-pickupen. I dag er de fleste bassgitarer som markedsføres som «aktive», bygget etter samme grunnprinsipp: passive pickuper koblet til en batteridrevet preamp for EQ, fremfor pickuper som selv er strømdrevet (Best Bass Gear).
Praktiske ting å vite før du velger
For en nybegynner som ikke er sikker på retningen sin, kan det være greit å starte med en passiv bassgitar. Den har ikke noe batteri som må byttes eller kan gå tomt midt i en spilling, og elektronikken er enklere å forholde seg til. En aktiv bassgitar krever et fungerende batteri for full funksjon, med mindre den har en aktiv/passiv-bryter som lar den spilles passivt uten strøm.
Spiller du i sjangre der et sterkere og mer formbart signal er en fordel, for eksempel funk eller metal, kan aktiv elektronikk være verdt å prøve. Det viktigste er å teste begge typene i praksis, siden lydopplevelsen og spillefølelsen varierer mye mellom enkeltmodeller og merker, uavhengig av om elektronikken er aktiv eller passiv. For en sammenligning rettet mot selve kjøpsbeslutningen, se aktiv eller passiv bassgitar — hva bør du kjøpe?.






