Bassgiteren: Slik blir du fundamentet i bandet

Bassisten som holder showet sammen

En konsert uten bassist er som en bygning uten fundament. Publikum hører kanskje gitaristen riffet og vokalisten synger, men det som gjør at folk danser, er bassisten som pulser sammen med trommisen. En dårlig bassist kan ødelegge en god låt; en god bassist kan redde en dårlig låt. Hvis du har tenkt på å lære bassgitar, eller bare lurer på hvorfor dette instrumentet får så lite oppmerksomhet tross å være uunnværlig, skal du få svar på alt.

I løpet av denne guiden lærer du hvordan en bassgitar faktisk virker, hva den koster, hvordan du velger ditt første instrument, og hvilken teknikk du trenger for å bli solid nok til å spille med band. Når du er ferdig, vet du nøyaktig hva du skal kjøpe, hvor du skal kjøpe det, og hvordan du kommer i gang på mindre enn ett år.

Hva en bassgitar egentlig gjør i musikken

En bassgitar er ikke en mindre gitar — det er et helt eget instrument med helt andre oppgaver enn en vanlig elektrisk eller akustisk gitar. Mens gitaristen spiller akkorder og melodier på høyere frekvenser, spiller du de laveste tonene i låten. Disse tonene ligger så lavt at dine ører ikke bare hører dem; kroppen din føler dem som vibrasjoner, spesielt når en god forsterker driver det ut gjennom høyttalerne. Strengene på en bassgitar er mye tykkere enn på vanlig gitar — omkring to til tre millimeter i diameter — og de vibrerer langsommere, noe som produserer lavere frekvenser.

Jobben din som bassist er å bygge en bro mellom trommisen og gitaristen. Trommis holder tiden, gitaristen holder akkordene og melodien, men du holder både tiden og akkordene sammen på en måte som gjør musikken dansbar. Det kalles «det rytmiske fundamentet», og hvis du spiller presist med trommisen, føler folk det hele veien ned i bekkenet. Du merker forskjellen veldig raskt når du danser på en klubb — hvis bassisten og trommisen er tight, er energien elektrisk; hvis de er utstyrs, mister låten all groove selv om gitarist og vokal er perfekt.

Fra kontrabass til Fender Precision — hvordan bassgitaren ble til

Før femtitallet hadde rockebandene ingen bassgitar — de hadde en kontrabass, et klassisk orkesterinstrument som er over to meter høyt og veier tretti kilo eller mer. Kontrabassen var for stor og ubehendig for de unge rockebandene som skulle opptre på små scener og turnere i biler og busser. I 1951 lanserte Leo Fender, oppsfinnneren av den elektriske gitaren, noe som skulle bli kjent som Fender Precision Bass. Det var en miniatureversjonen av kontrabassen, med fire strenger, ett meter lang, elektrisk forsterket, og rimelig å bygge. Plutselig kunne popmusikken få en ekte bass som passet i en bunkebil.

De tidlige bassgiitarveteraner som Paul McCartney fra The Beatles og James Jamerson fra Motown viste verden at bassgitaren kunne være like viktig som gitar og trommer. Jamerson alene spilte på nesten tre hundre (!) popmusikk hitlåter fra 1959 til 1972, og hver basslinje var perfekt. I løpet av sekstitallet og syttitallet ble bassgiteren et legitimt instrument med egne teknikker, egne musikere, og egne superstjerner. Folk som John Entwistle fra The Who og Jack Bruce fra Cream viste at bass kunne spille soloer og være helt sentral i musikken. I dag er bassgiteren like viktig som både gitar og trommer i de fleste musiksjangre.

Hvordan bassgitaren teknisk sett fungerer

En bassgitar består av fem hoveddeler: kroppen (gjerne laget av ash eller alder), halsen (som må være helt rett for å være spillbar), stemmekassene (som holder strengene i spenning), strengene (gjerne stål eller nikkel-plated stål), og elektronikken (pikupper og forsterker inni). Når du slår eller plukker en streng, vibrerer den frem og tilbake. Pikupperne merker denne vibras jonen og sender et lite elektrisk signal gjennom kabelen til forsterkertypen. Forsterkertypen gjør signalet tusen eller ti tusen ganger sterkere, så det kan kjøre gjennom høyttalerne dine og fylle rommet med lyd.

En firestrengsbass bruker standardstrengnavn E, A, D og G — de samme som de fire løseste på en vanlig gitar, bare mye tykkere. Tonehøyden endres ved at du holder strengen ned mot en av metallstengene på halsen (kalt «frets») med venstre hånd, og slår strengen med høyre hånd. Jo nærmere kroppen du holder fingeren, jo høyere tone får du. Det viktige for dine ører er at hele prosessen — fra streng til pikupp til forsterker til høyttaler — må være stabil og av god kvalitet. En dårlig kabel eller en billig forsterker kan ødelegge lyden fra selv det beste instrumentet.

Tallene som beskriver bassgiitarmarkedet

Bassgitaren har vokst fra en niche til en millionærindustri. Her er noen av de viktigste tallene som viser hvor stor marked det er, og hvor mange mennesker som livnærer seg av musikk.

Strenger, tykkelse og avstander — detaljene som bestemmer alt

En bassgitarstreng måles i tusen deler av en tomme («mil»), og typen og tykkelsen bestemmer både tonen og vanskelighetsgraden. En typisk strengsett er merkt 45–65–85–105, som betyr at stren nummer en er førtifem mil tykk og stren nummer fire er hundre og fem mil tykk. Jo tykkere streng, jo lavere tone og jo mer kraft trenger du for å trykke den ned. Nybegynnere havner ofte på altfor tynne strenger fordi de er lettere å spille, men da blir intonasjonen dårlig og du lærer aldri å bygge finger styrken som du trenger for å bli god.

En annen kritisk detalj er avstanden mellom strengen og frettet (kalt «action»). En god action er omkring halvannen millimeter ved første fret og to og en halv millimeter ved den siste freten. Hvis aksjonsen er for høy, blir det hardt å spille; hvis den er for lav, vil strengene brumme og låte dårlig. De fleste musikkebutikker kan justere aksjonsen for omkring fem hundre til tusen kroner, og det er absolutt verdt pengene. Et instrument som ikke er stemt inn fra fabrikken kan være umulig å spille, selv om det kosttet tusen tusen kroner.

Forsterkertypen — hvordan du får lyden ut av instrumentet

Bassgitaren alene gir knapt noen lyd. Den sender bare et svakt elektrisk signal gjennom kabelen. For å høre noe som helst trenger du en forsterker (eller «amp» som musikere kaller det). En bass amp består av tre deler: preampen (som tar det svake signalet og gjør det sterkere), power ampen (som gjør det enda sterkere), og høyttaleren (som konverterer signalet tilbake til lyd). En «combo amp» har alt pakket inn i én boks; en «stack» har separate enheter. For en nybegynner som øver hjemme er en combo på femti til hundre watt både billig og kraftig nok. Du finner modeller som Ampeg BA-110, Fender Rumour eller Hartke A35 for tre til fem hundre kroner ny eller brukt.

Hvis du skal spille live med et band trenger du gjerne minst to hundre til tre hundre watt, og da begynner du å se på stacks — en power amp pluss ett eller to cabinets med høyttalere. En standard bass cabinet med en tolv-tommers høyttaler koster omkring tre til fem hundre kroner brukt og åtte hundre til tolv hundre kroner ny. I tillegg trenger du en god instrumentkabel (merkt «bass cable»), som koster omkring hundre til to hundre kroner. Dårlige kabler er en lydkiller, så unngå de billigste kjettekjedene — invester i en ordentlig kabel, og du merker forskjellen med det samme.

Hvordan velge din første bassgitar — konkrete råd

Beste råd for nybegynnere er enkelt: kjøp ikke noe som er altfor billig, og ikke noe som er altfor dyrt. Et instrument under tusen fem hundre kroner kan ha så mange fabrikkasjoner at det demoraliserer deg fra start. Strengene er dårlige, halsen er kanskje bøyd, og tonekvaliteten er dårlig. Men en ny Fender Precision Bass til tolve til femten hundre kroner er heller ikke nødvendig når du er helt grønn — du vet ikke engang hva du ønsker ennå. Det beste valget er en Squier-modell (Fenders budsjettmerke). Squier lager instrumenter for en til tre tusen kroner som er pålitelige, har stabil intoning, og er komfortable å holde. Yamaha TRBX174 (omkring tre tusen) og Ibanez SR300 (omkring tre til fire tusen) er også gode.

Kjøp helst ny fra en musikkkede som Musikk-butikken eller Power, slik at du har garantikort og bytterett. En annen mulighet er å kjøpe brukt av noen som aldri skal spille igjen — men ta med en erfaren bassist for å sjekke instrumentet. Defekter som sprukne krokodiller, krummet hals, eller dårlig elektronikk er ikke reparerbare, og du havner med noe verre enn om du hadde kjøpt nytt. Hvis du ikke er helt sikker, leie en bass fra en musikkkede for tre til fem hundre kroner per måned — så kan du teste det ut før du investerer.

De tre hovedtypene av bassgitar — og hvilken du bør velge

Det finnes tre hovedtyper av bassgitar, hver med sin lyd og sin rolle i musikken. Den første er Fender Precision Bass («P-bass»), som bruker en stor, bred pikupp mellom første og andre fret. Denne pikuppen fanger tonene på en klassisk, solid og kraftfull måte, og det er derfor P-bassen er favoritt i rock, metal, funk og pop. Precision Bass var Fenders originaldesign fra 1951 og er fremdeles industristandarden. Hvis du skal velge én bass for det første året, velg en Fender Precision eller Squier Precision.

Den andre typen er Fender Jazz Bass («J-bass»), som bruker to mindre pikupper — en ved halsen og en ved kroppen. Det gir deg fleksibilitet; du kan bake dem sammen for mindre tone eller bruke dem separat for mer karakter. Jazz Bass låter mer «smil» og «artikulert» enn Precision, og den er populær i funk, jazz og R&B. Hvis du vet allerede at du vil spille funk eller jazz, er en Jazz Bass et smart valg — men hvis du er usikker, begynn med Precision.

Den tredje typen er moderne designet fra Ibanez, Warwick, Musicman og Spector. Disse varierer veldig i design, tone, elektronikk og pris. Noen har fem eller seks strenger i stedet for fire. Noen har aktiv elektronikk som gir deg kontroll over frekvenser. Disse instrumentene er gjerne dyrere og mer kompliserte, så for en nybegynner er de ikke ideelle — men hvis du allerede vet nøyaktig hva du vil gjøre, kan en moderne bass være det rette valget.

Basslinjer innen ulike sjangre — hva du bør øve på

Hver musiksjanger har sin egen stil når det gjelder bass. Hvis du vil spille dine favorittlåter, må du forstå hvordan en bassist tenker i den sjangeren.

• Rock: Funksjonell og hard. Rock-bassisten holder akkordene nede med direkte anslag på slag en og tre. Klassiske basslinjer som «Come Together» fra Beatles eller «Another One Bites the Dust» fra Queen er kjent verden over.
• Funk: Synkopert og groovy. En funk-bassist bruker oppslag-tidelsdeler og halvslåtte anslag, og skapr en groove som får folk til å bevege seg. Musikere som Thundercat og Marcus Miller viser hvordan en bassist kan få sin egen melodi.
• Metal: Kraftfull og fast. Metal-bass følger ofte gitariffene tett, med dobbeltslåss på slag og oppslag. Cliff Burton fra Metallica og Steve Harris fra Iron Maiden gjør at sangene blir sterkere.
• Reggae: Offbeat og svingete. Reggae-bass bruker «drop» — det høye slaget blir seint, som skaper et unikt swing. En reggae-bassist må ha utrolig god timing for å få den karakteristiske «duyy-duh-duh»-følelsen.
• Soul og R&B: Groovebasert og uttrykksfullt. Soul-bassister har frihet til å improvisere og legge til små figurer mellom akkordene. Det handler om å føle låten, ikke bare å følge notene.
• Jazz: Uforutsigbar og avansert. Jazz-bassist spiller ofte «walking bass lines» som «går» gjennom akkordskalaen på hver slag. Det krever harmonikunnskap og improvisering.
• Progressive Rock: Komplisert og ambisiøs. Prog-rock bassister som Geddy Lee fra Rush bruker asymmetriske takter og lange, intrikate basslinjer. Det krever hard disiplin og lang øvingstid.

Prisrekke og marked for bassgitarer i Norge

Markedet for bassgitarer er delt mellom budsjettmodeller for nybegynnere og premiummodeller for profesjonelle musikere. Her er hva du kan forvente å betale.

Vedlikehold og stell — hvordan instrumentet ditt varer

Det viktigste ved vedlikehold er å bytte strenger regelmessig. De fleste musikere bytter strenger hver tredje til sjette måned, avhengig av hvor mye de spiller og hvor hard de er med instrumentet. Hvis du spiller hver dag, kanskje hver tredje måned; hvis du spiller tre til fire ganger i uken, kanskje hver sjette måned. Et nytt strengsett koster femtifire til hundre og femti kroner, og det tar omkring tjue minutter å bytte. Når strengene blir gamle, mister de tone, blir mindre responsive, og kan til og med gå i stykker brått.

En annen viktig del av vedlikeholdet er å holde instrumentet tørt og temperatuirstabilt. Tre er levende material — det trekker seg sammen og ekspanderer når fuktigheten og temperaturen endrer seg. På en dag kan en bassgitar som står i direkte sollys eller i en kald garderobe i vinter, utvikle sprukne frettet eller krokete hals. Hold bassgitaren din i omkring førti til femti prosent fuktighet og en temperatur som ikke skifter mer enn noen få grader fra dag til dag. Hvis du skal oppbevare instrumentet over lengre tid, legg det i en hardcase eller softcase.

Elektronikken trenger også stell. Kjøp elektronikk-renserser og rengjør pikuppene og potentiometerne en gang i året. Pass på at det ikke er rust på kontaktene. Hvis bassgitaren blir våt — selv bare litt fukt — må du tørke den raskt og kanskje ta den til en luthier for å sikre at elektronikken ikke er skadet. En enkel elektronikk-renserser koster hundre til to hundre kroner og kan spare deg for dyre reparasjoner.

Fem grunnleggende teknikker for å bli god på bass

Hvis du øver riktig og konsekvent, kan du spille enkle låter innen tre til fire måneder, og være klar til å spille live med et band innen åtte til tolv måneder. Den første og viktigste teknikken er «plucking» — måten du bruker fingrene dine til å spille strengen på. De fleste bassister bruker pekefingeren og langfingeren i et vekslende mønster (ned, opp, ned, opp) for å skape en jevn tone. Øv på dette i femten minutter hver dag, og etter noen uker blir det helt automatisk.

Den andre teknikken er «muting» — hvordan du stopper en streng fra å ringe. Hvis du ikke demper strengene riktig, låter hele låten dårlig fordi ringeling fra gamle toner blandres med nye toner. De fleste bassister bruker handleddet til å dempe ved broen, eller bruker fingrene til å berøre strengene og stoppe vibrasjonene. Muting er kritisk for å være tight.

Den tredje teknikken er «intonering» — hvordan du tuner bassgitaren og sikrer at hver tone er presist. Nye strenger endrer seg i tone når du spiller, så du må tunet ned igjen etter å ha øvd i noen timer. Bruk en elektronisk tuner (omkring hundre til hundre og femti kroner) hver gang du øver.

Den fjerde teknikken er «timing» eller «pocket playing» — måten du synkroniserer med trommisen på. Dette er det viktigste av alt. Øv alltid med en metronom eller drum machine, og sikr at du spiller akkurat på slågen. Med tiden kan du kanskje legge slågen litt etter eller før for kunstnerisk effekt — men først må du lære å spille helt presist.

Den femte teknikken — som du kan vente med inntil du har spilt i ett år — er «slapping». Det er en måte å spille bass der du slår strengen med tommelen for å få et høyt, perkussivt lyd, og plukker strengen med fingrene for den lavere lyden. Slapping er populært i funk og jazz, men det krever mye styrke og teknikk, så det er ikke noe for helt nybegynnere.

Dine konkrete neste steg — begynn i dag

Nå som du vet hvorfor bassgitar er viktig, hvordan den virker, og hva du trenger, er det på tide å ta steg. Her er en konkret plan: Steg nummer en er å besøke en musikkkede eller nettbutikk og kjøp en Squier Precision Bass eller Yamaha TRBX174 for tre til tre tusen fem hundre kroner. Hvis du ikke er sikker på om bass er for deg, leie et instrument for tre til fem hundre kroner per måned først.

Steg nummer to er å kjøp en liten combo amp som Ampeg BA-110 eller Fender Rumour for tre til fem hundre kroner, eller en brukt amp på nettet. Hvis du bare øver hjemme kan du også bruke en amp-simulator på PC med hodetelefoer for hundre til tre hundre kroner.

Steg nummer tre er å finn en bassgiitarlærer i din by eller på nett. Ta tre til fem timer til omkring fem hundre til åtte hundre kroner per time — det setter deg på riktig spor og sparer deg for måneder med feil teknikk. Lag en øvingsplan på tretti minutter hver dag eller en time fire ganger i uken. Start med basisteknikker, så begynn å lær låter du liker ved hjelp av app som Yousician eller YouTube.

Steg nummer fire er etter tre måneder, find et band eller en vennegruppe du kan spille med. Det er motivasjonen som gjør at du blir god — ikke bare øving i stuen. Selv om du ikke føler deg helt klar, gjør det likevel. Musikerne forventer at du ikke er perfekt, og de vil hjelpe deg å bli bedre.

Bassgiteren venter på deg

Bassgitar er et av de mest tilfredsstillende instrumentene du kan lære. Det tar mindre tid enn gitar eller piano for å komme i gang, og du føler resultatene raskt — etter ett år kan du spille med venner og både gi og få kjemien som gjør musikk morsomt. Invester i et pålitelig instrument, en god lærer, og en konsistent øvingsplan, så er du på vei. Markedet er fullt av utmerkede bassister som startet akkurat hvor du er nå, ikke som naturtalenter fra barnealderen.