Bassgiteren: Slik blir du fundamentet i bandet

Bassisten som holder showet sammen

En konsert uten bassist er som en bygning uten fundament. Publikum hører kanskje gitaristen riffet og vokalisten synger, men det som gjør at folk danser, er bassisten som pulser sammen med trommisen. En dårlig bassist kan ødelegge en god låt; en god bassist kan redde en dårlig låt. Hvis du har tenkt på å lære bassgitar, eller bare lurer på hvorfor dette instrumentet får så lite oppmerksomhet tross å være uunnværlig, skal du få svar på alt.

I løpet av denne guiden lærer du hvordan en bassgitar faktisk virker, hva den koster, hvordan du velger ditt første instrument, og hvilken teknikk du trenger for å bli solid nok til å spille med band. Når du er ferdig, vet du mer om hva du kan kjøpe og hvordan du kommer i gang.

Hva en bassgitar egentlig gjør i musikken

En bassgitar er ikke en mindre gitar — det er et helt eget instrument med helt andre oppgaver enn en vanlig elektrisk eller akustisk gitar. Mens gitaristen spiller akkorder og melodier på høyere frekvenser, spiller du de laveste tonene i låten. Disse tonene ligger så lavt at dine ører ikke bare hører dem; kroppen din føler dem som vibrasjoner, spesielt når en god forsterker driver det ut gjennom høyttalerne. Strengene på en bassgitar er mye tykkere enn på vanlig gitar, og de vibrerer langsommere, noe som produserer lavere frekvenser.

Jobben din som bassist er å bygge en bro mellom trommisen og gitaristen. Trommisen holder tiden, gitaristen holder akkordene og melodien, men du holder både tiden og akkordene sammen på en måte som gjør musikken dansbar. Det kalles «det rytmiske fundamentet», og hvis du spiller presist med trommisen, føler folk det hele veien ned i bekkenet. Du merker forskjellen veldig raskt når du danser på en klubb — hvis bassisten og trommisen er tight, er energien elektrisk; hvis de er ute av sync, mister låten all groove selv om gitarist og vokal er perfekt.

Fra kontrabass til Fender Precision — hvordan bassgitaren ble til

Før bassgitaren ble vanlig, brukte bandene kontrabass, et stort strykeinstrument som ifølge Store norske leksikon har vært i bruk siden begynnelsen av 1600-tallet. Ifølge Lille norske leksikon er kontrabassen det største instrumentet i fiolinfamilien, og i dag er det mer vanlig med el-bass i rock og popmusikk.

I 1951 lanserte Leo Fender sin Fender Precision Bass, ifølge Store norske leksikon. Instrumentet var lettere å transportere enn en kontrabass, og bassen ble en form for standard for el-bassen. I 1960 kom Fenders andre bassgitarmodell, Jazz Bass, ifølge Store norske leksikon. Utover 50-tallet kom flere instrumentbyggere med sine versjoner, men ifølge Store norske leksikon har Fenders første design stort sett holdt seg uendret.

Hvordan bassgitaren teknisk sett fungerer

En bassgitar består av kropp, hals, stemmeskruer, strenger og elektronikk. Når du slår eller plukker en streng, vibrerer den frem og tilbake. Pikuppene merker denne vibrasjonen og sender et lite elektrisk signal gjennom kabelen til forsterkeren. Forsterkeren gjør signalet sterkere, så det kan kjøre gjennom høyttalerne dine og fylle rommet med lyd.

En firestrengsbass bruker ifølge Store norske leksikon standardstrengene E, A, D og G. Tonehøyden endres ved at du holder strengen ned mot en av metallstengene på halsen (kalt «frets») med venstre hånd, og slår strengen med høyre hånd. Jo nærmere kroppen du holder fingeren, jo høyere tone får du. Det viktige for dine ører er at hele prosessen — fra streng til pikupp til forsterker til høyttaler — må være stabil og av god kvalitet. En dårlig kabel eller en billig forsterker kan ødelegge lyden fra selv det beste instrumentet.

Bassgitarens plass i musikken

Bassgitaren har gått fra å være et nisjeinstrument til å bli sentral i de fleste band.

Strenger, tykkelse og avstander — detaljene som bestemmer alt

En bassgitar har ifølge Store norske leksikon vanligvis fire strenger, men fem- og seksstrengsbasser må nå regnes innenfor normalbegrepet. Tykkelsen og typen strenger bestemmer både tonen og vanskelighetsgraden. Jo tykkere streng, jo lavere tone og jo mer kraft trenger du for å trykke den ned. Nybegynnere havner ofte på altfor tynne strenger fordi de er lettere å spille, men da blir intonasjonen dårlig og du lærer aldri å bygge fingerstyrken som du trenger for å bli god.

En annen kritisk detalj er avstanden mellom strengen og fretten (kalt «action»). Hvis action er for høy, blir det hardt å spille; hvis den er for lav, vil strengene brumme og låte dårlig. De fleste musikkbutikker kan justere action for deg, og det er absolutt verdt pengene. Et instrument som ikke er stemt inn fra fabrikken kan være umulig å spille, selv om det kostet svært mye.

Forsterkertypen — hvordan du får lyden ut av instrumentet

Bassgitaren alene gir knapt noen lyd. Den sender bare et svakt elektrisk signal gjennom kabelen. For å høre noe som helst trenger du en forsterker (eller «amp» som musikere kaller det). En bassforsterker består av preamp, power amp og høyttaler. En «combo amp» har alt pakket inn i én boks; en «stack» har separate enheter. For en nybegynner som øver hjemme er en combo både billig og kraftig nok.

Hvis du skal spille live med et band trenger du gjerne mer effekt, og da begynner du å se på stacks — en power amp pluss ett eller to cabinets med høyttalere. I tillegg trenger du en god instrumentkabel. Dårlige kabler er en lydkiller, så unngå de billigste — invester i en ordentlig kabel, og du merker forskjellen med det samme.

Hvordan velge din første bassgitar — konkrete råd

Beste råd for nybegynnere er enkelt: kjøp ikke noe som er altfor billig, og ikke noe som er altfor dyrt. Et instrument av svært lav kvalitet kan ha så mange fabrikkfeil at det demoraliserer deg fra start. Strengene er dårlige, halsen er kanskje bøyd, og tonekvaliteten er dårlig. En helt ny premiumbass er heller ikke nødvendig når du er helt grønn — du vet ikke engang hva du ønsker ennå.

Kjøp helst ny fra en seriøs musikkbutikk, slik at du har garanti og bytterett. En annen mulighet er å kjøpe brukt av noen som aldri skal spille igjen — men ta med en erfaren bassist for å sjekke instrumentet. Defekter som krummet hals eller dårlig elektronikk kan være vanskelige å reparere, og du risikerer å ende opp med noe verre enn om du hadde kjøpt nytt. Hvis du ikke er helt sikker, kan du leie en bass fra en musikkbutikk — så kan du teste det ut før du investerer.

De tre hovedtypene av bassgitar — og hvilken du bør velge

Den første hovedtypen er Fender Precision Bass, som ifølge Store norske leksikon ble introdusert i 1951. Denne bassen ble en form for standard for el-bassen, ifølge Store norske leksikon.

Den andre typen er Fender Jazz Bass, som ifølge Store norske leksikon kom i 1960. Den gir en annen lyd og er et populært alternativ for dem som vil ha noe annet enn Precision.

Den tredje typen er moderne basser med fem eller seks strenger i stedet for fire. Ifølge Store norske leksikon brukes disse oftere i metal og slike stiler enn i vanlig rock eller pop. For en nybegynner er de ikke ideelle — men hvis du allerede vet nøyaktig hva du vil gjøre, kan en moderne bass være det rette valget.

Basslinjer innen ulike sjangre — hva du bør øve på

Hver musiksjanger har sin egen stil når det gjelder bass. Hvis du vil spille dine favorittlåter, må du forstå hvordan en bassist tenker i den sjangeren.

• Rock: Bassgitaren holder sammen rytmeseksjonen.
• Funk: Slapping gir en perkussiv lyd som passer godt i groovy musikk.
• Metal: Kraftfull og tett spilling som følger gitariffene.
• Jazz: Bassisten styrer rytmen sammen med trommene.
• Pop: Bassgitaren er et fast innslag i de fleste band.
• Reggae: Bassen bærer ofte låtens groove.
• Progressiv rock: Basslinjene kan være komplekse og intrikate.

Bassgitarer for ulike nivåer

Det finnes både enkle modeller for nybegynnere og avanserte instrumenter for profesjonelle musikere. Velg et instrument som passer ditt nivå og dine ambisjoner.

Vedlikehold og stell — hvordan instrumentet ditt varer

Det viktigste ved vedlikehold er å bytte strenger regelmessig. Når strengene blir gamle, mister de tone, blir mindre responsive, og kan til og med gå i stykker brått.

En annen viktig del av vedlikeholdet er å holde instrumentet tørt og temperaturstabilt. Tre er et levende materiale — det trekker seg sammen og ekspanderer når fuktigheten og temperaturen endrer seg. Hold bassgitaren din i et miljø med jevn temperatur og luftfuktighet. Hvis du skal oppbevare instrumentet over lengre tid, legg det i en hardcase eller softcase.

Elektronikken trenger også stell. Rengjør pikuppene og potentiometerne med jevne mellomrom. Pass på at det ikke er rust på kontaktene. Hvis bassgitaren blir våt — selv bare litt fukt — må du tørke den raskt og kanskje ta den til en luthier for å sikre at elektronikken ikke er skadet.

Fem grunnleggende teknikker for å bli god på bass

Den første og viktigste teknikken er «plucking» — måten du bruker fingrene dine til å spille strengen på. Ifølge Store norske leksikon spilles bassen med fingre eller plekter, og med fingerspill kan du variere mellom fingerplukking og pop/slap-teknikk.

Den andre teknikken er «muting» — hvordan du stopper en streng fra å ringe. Hvis du ikke demper strengene riktig, låter hele låten dårlig fordi ringeling fra gamle toner blandes med nye toner. De fleste bassister bruker handleddet til å dempe ved broen, eller bruker fingrene til å berøre strengene og stoppe vibrasjonene. Muting er kritisk for å være tight.

Den tredje teknikken er «intonering» — hvordan du stemmer bassgitaren og sikrer at hver tone er presis. Nye strenger endrer seg i tone når du spiller, så du må stemme på nytt etter å ha øvd en stund. Bruk en elektronisk tuner hver gang du øver.

Den fjerde teknikken er «timing» eller «pocket playing» — måten du synkroniserer med trommisen på. Dette er det viktigste av alt. Øv alltid med en metronom eller trommemaskin, og sørg for at du spiller akkurat på slaget. Med tiden kan du kanskje legge slaget litt etter eller før for kunstnerisk effekt — men først må du lære å spille helt presist.

Den femte teknikken er «slapping». Ifølge Store norske leksikon er dette en teknikk hvor fingrene blir slått ned på gripebrettet og skaper en perkussiv lyd, og den benyttes av og til, spesielt i rocken. Slapping krever mye styrke og teknikk, så det er ikke noe for helt nybegynnere.

Dine konkrete neste steg — begynn i dag

Steg nummer en er å besøke en musikkbutikk eller nettbutikk og finne en pålitelig bassgitar til en rimelig pris. Hvis du ikke er sikker på om bass er for deg, kan du leie et instrument først.

Steg nummer to er å skaffe en liten combo-forsterker, eller en brukt amp på nettet. Hvis du bare øver hjemme, kan du også bruke en amp-simulator på PC med hodetelefoner.

Steg nummer tre er å finne en basslærer i din by eller på nett. Noen timer med en lærer setter deg på riktig spor og sparer deg for måneder med feil teknikk. Lag en øvingsplan som passer din hverdag, og start med grunnleggende teknikker før du lærer deg låter du liker.

Steg nummer fire er å finne et band eller en vennegruppe du kan spille med. Det er motivasjonen som gjør at du blir god — ikke bare øving i stuen. Selv om du ikke føler deg helt klar, gjør det likevel. Musikerne forventer at du ikke er perfekt, og de vil hjelpe deg å bli bedre.

Bassgiteren venter på deg

Bassgitar er et av de mest tilfredsstillende instrumentene du kan lære. Det tar mindre tid enn gitar eller piano for å komme i gang, og du føler resultatene raskt. Invester i et pålitelig instrument, en god lærer, og en konsistent øvingsplan, så er du på vei. Markedet er fullt av utmerkede bassister som startet akkurat hvor du er nå, ikke som naturtalenter fra barnealderen.