De beste exoplanetene — hvor er livet?

Jakten på en ny jord

I 1995 oppdaget astronomer 51 Pegasi b, den første exoplaneten rundt en sollik stjerne. Dette åpnet en helt ny verden — bokstavelig talt. I dag vet vi at det finnes milliarder av planeter der ute, og hundrevis av dem er potensielt habitabel. Spørsmålet er ikke lenger «finnes det liv andre steder?», men snarere «hvor er de beste stedene å lete?»

Vita-fastsettelse handler ikke bare om temperatur. Planeten må ligge i den såkalte habitabel sonen — heller ikke for varm, heller ikke for kald. Den må ha en atmosfære for å holde på varmen, og den bør være beskyttet av et magnetfelt som avbøyer solarstråling. Disse kriteriene eliminerer de fleste kandidatene, men nok til å gi oss håp.

De fem beste habitabilitetskandidatene

Nummer 1 på vår liste er TRAPPIST-1e, som ligger 39 lysår unna. Denne jordstørrelsesplaneten kretser rundt en rød dvergstjerne og får omtrent samme mengde stråling som Jorden. Det er sterk tegn på at den kunne ha flytende vann på overflaten. Nummer 2 er Kepler-452b, omtrent 30% større enn Jorden og i den perfekte avstanden fra sin stjerne.

Nummer 3 er Proxima b, som ligger rundt en stjerne bare 4.2 lysår unna — en av våre nærmeste stjernenaboer. Nummer 4 er Wolf 1061c, og nummer 5 er K2-18b, som kunne ha en stor oceanhimmelsk verden. Hver av disse har unike egenskaper som gjør dem interessante for potensiell liv.

Tall og trender

Antallet kjente exoplaneter har vokst eksponentielt siden 1995. Hver år legges tusenvis av nye kandidater til listen mens teleskoper blir mer avanserte. Omtrent 23% av alle exoplaneter ligger potensielt i den habitabel sonen, noe som betyr at vi kan forvente mange flere spennende funn i årene som kommer.

Hvordan finner vi planeter vi ikke kan se?

Eksoptaleter oppdages hovedsakelig gjennom to metoder: transit-metoden og radial-hastighet-metoden. Transit-metoden måler små dimminger i stjernelyket når en planet passerer foran stjernen — som en liten solformørkelse sett fra stjernen. Radial-hastighet-metoden måler hvordan en planets tyngdekraft får stjernen til å vibrere lett. Begge metodene krever ekstraordinært sensitive instrumenter.

De nye romteleskopene som James Webb-teleskopet har revolusjonert feltet. De kan nå oppdage mindre planeter rundt mer fjerne stjerner enn noen gang før. Fremtiden holder enda mer avanserte instrumenter som skal direkte avbilde exoplaneter og analysere deres atmosfærer.

Tegn på liv i atmosfæren

Astronomers store drøm er å finne biomarkører — gasser i en exoplanets atmosfære som ikke kunne eksistere uten liv. Oksygen, methan og andre organiske gasser kunne være tegn. James Webb-teleskopet kan allerede analysere atmosfærer på de nærmeste exoplanetene. K2-18b viste nylig tegn på mulig anorganisk forbindelser, men analysen er fortsatt forløpig.

Neste generasjon teleskoper

De kommende tiårene vil se launched av enda mer avanserte teleskoper designet spesifikt for å søke etter liv. Extremely Large Telescope i Chile og andre next-gen instrumenter vil kunne oppdage mindre planeter og analysere deres atmosfærer med utrolig presisjon. Innen 2050 kunne vi ha identifisert flere planeter med sterke tegn på habitabilitet eller til og med på liv.

"Vi er omgitt av planeter — mer sannsynlig er at det finnes liv i universet enn at det ikke gjør det."