Naturreservat er en egen, streng vernekategori i naturmangfoldloven — atskilt fra nasjonalpark og landskapsvernområde. Her forklares forskjellen, og fem verifiserte naturreservater presenteres: fra Europas største innlandsdelta til fugleøyer i Trøndelag.
Kort fortalt
- Antall naturreservater i Norge
- 2 691 per 31.12.2025 – SSB
- Samlet areal naturreservater
- 9 774 km² – SSB
- Andel av fastlandet som er vernet
- 17,8 % – SSB
- Rettslig hjemmel for naturreservat
- Naturmangfoldloven § 37
Innhold i artikkelen (5)
Naturreservat er ikke det samme som nasjonalpark
Naturreservat, nasjonalpark og landskapsvernområde er tre ulike vernekategorier i norsk naturvern, hjemlet i naturmangfoldloven §§ 35–37. Et naturreservat er den strengeste formen for områdevern og brukes til å beskytte truet, sjelden eller sårbar natur, representative naturtyper eller områder med særlig betydning for biologisk mangfold. Kjente fjellområder som Hardangervidda, Femundsmarka og Rondane er derimot nasjonalparker — en egen kategori med et annet verneformål — og omtales derfor ikke som naturreservater her.
Naturreservater spenner fra noen få dekar til flere hundre kvadratkilometer. Mange er våtmarksområder som er internasjonalt viktige for trekkfugl, og flere av de største er registrert som Ramsar-områder, et internasjonalt vernesystem for viktige våtmarker.
Nedenfor presenteres fem naturreservater med ulik geografi: et innsjødelta på Østlandet, en fjordvik ved Mjøsa, et kystlandskap i Finnmark og to skjærgårdsområder i Trøndelag.
Alle naturreservater krever hensyn. Hold deg på merkede stier der det finnes, ta med alt søppel, og vær stille når du observerer dyr og fugler — flere av områdene er vernet nettopp for å gi hekkende og rastende fugler ro.
Tall og trender
Ved utgangen av 2025 var det registrert 2 691 naturreservater i Norge, med et samlet areal på 9 774 kvadratkilometer. Til sammen er 17,8 prosent av Norges fastlandsareal vernet gjennom over 3 400 verneområder, deriblant naturreservater, 41 nasjonalparker og 195 landskapsvernområder på fastlandet.
Naturreservat, nasjonalpark eller landskapsvernområde?
Naturmangfoldloven § 35 definerer nasjonalpark som større, ubebygde naturområder med særpreget eller representativt naturmangfold. § 36 gir hjemmel for landskapsvernområde, som verner natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi og som regel tillater at eksisterende bruk fortsetter. § 37 er hjemmelen for naturreservat: her kan ingen gjøre noe som forringer verneformålet, og et reservat kan i prinsippet stenges helt for ferdsel. Det er denne strengeste kategorien artikkelen handler om.
Fem naturreservater i Norge
1. Nordre Øyeren naturreservat (Lillestrøm, Rælingen og Enebakk kommuner) er Norges største innlandsdelta, der Glomma og Nitelva møter Øyeren. Reservatet ble fredet i 1975 og dekker om lag 62,6 kvadratkilometer — cirka 7,5 km² land og 55,1 km² vann. Området ble Ramsar-område i 1985 på grunn av sin store betydning for trekkfugl.
2. Åkersvika naturreservat (Hamar og Stange kommuner, Innlandet) er en våtmark ved Mjøsa. Området ble fredet ved kongelig resolusjon i 1974 og ble dermed Norges første Ramsar-område. Etter en grensejustering i 2016 dekker reservatet om lag 4,28 kvadratkilometer, og er en viktig rasteplass for våtmarksfugl vår og høst.
3. Slettnes naturreservat (Gamvik kommune, Finnmark) verner et lavtliggende, flatt kystlandskap som er sjeldent så langt nord. Reservatet ble opprettet i 1996 og fikk Ramsar-status i 2002, og huser Norges største bestand av toppand i tillegg til vade-, måke- og andefugler som hekker i området.
4. Froan naturreservat og landskapsvernområde (Frøya kommune, Trøndelag) består av flere hundre holmer og skjær i havgapet. Området ble vernet i 1979 og er kjent for et rikt fugleliv, med havørn og sel i de ytre skjærene.
5. Vikna naturreservat (Vikna kommune, Trøndelag) er et 21 kvadratkilometer stort skjærgårdsområde som ble vernet i 1973 for sitt rike fugleliv.
Tips for besøk
Planlegging: Sjekk værmelding og stiforhold før du drar — flere reservater er våtmarksområder som kan være vanskelig fremkommelige i regnvær eller ved høy vannstand. Naturbase og de aktuelle statsforvalterembetene har oppdatert informasjon om det enkelte reservat.
Utstyr: Pakk klær for skiftende vær. I våtmarksområder som Nordre Øyeren og Åkersvika bør du vurdere kikkert dersom målet er fugleobservasjon. Mygg og knott kan være plagsomt om sommeren nær vann — ta med insektmiddel.
Vis hensyn: Hold deg på merkede stier og anviste stier for å unngå slitasje på sårbar vegetasjon. Ikke plukk sjeldne planter eller forstyrr dyrelivet — lyd og bevegelse kan skremme hekkende fugler fra reiret, noe som er spesielt viktig i fuglerike reservater som Slettnes og Froan.
Møter med dyr: De fleste naturreservater i denne listen har lite storvilt, men i fjellnære områder ellers i Norge kan hjort og elg opptre aggressivt når de har kalv. Møter du sel eller sjøfugl i hekketiden, hold god avstand slik at dyrene ikke forstyrres.
Emner
