Norske bedrifter leverer chipløsninger som brukes i elektronikk globalt. Her er sentrale norske aktører innen chip-design og halvledere, og teknologien de bygger på.

Kort fortalt

Innhold i artikkelen (6)
  1. Norges chipindustri er liten, men sterk
  2. Tall og trender
  3. Topp norske chipdesigners
  4. Teknologisk retning og spesialisering
  5. Industristrategi og muligheter
  6. Framtid og vekstmuligheter

Norges chipindustri er liten, men sterk

Norsk chipindustri er liten sammenlignet med land som Sveits eller Sverige, men enkelte norske selskaper leverer teknologi som brukes i elektronikk over hele verden. Fra trådløse brikker til radarsensorer sitter norske design­selskaper på fagkunnskap globale elektronikkprodusenter bruker. Denne artikkelen beskriver noen av aktørene og teknologiområdene, med kilder til selskapenes egne opplysninger.

Flere norske chipselskaper er såkalte fabless-designere: de utvikler kretsdesignet selv, men legger selve produksjonen ut til spesialiserte fabrikker (foundries) som TSMC eller Samsung. Denne modellen lar mindre selskaper konsentrere seg om design og kundeforhold uten å eie egne halvlederfabrikker. Se også hvordan en chip fungerer i praksis.

Norske chipløsninger brukes i globale elektronikkprodukter
Norske chipløsninger brukes i globale elektronikkprodukter

Tall og trender

Det tydeligste eksempelet på en norsk chipaktør i internasjonal målestokk er Nordic Semiconductor, som har hovedkontor i Trondheim og er notert på Oslo Børs under tickeren NOD. Selskapet utvikler trådløse brikker i nRF-serien for Bluetooth Low Energy, cellulær IoT, Wi-Fi, Thread og Zigbee, og beskriver seg selv som markedsleder innen ultra-laveffekt trådløs kommunikasjon.

Annonse

Topp norske chipdesigners

Blant de mest kjente norske chipaktørene er Nordic Semiconductor i Trondheim, som lager trådløse SoC-er (system-på-brikke) til blant annet smartklokker, sensorer og industri-IoT. Novelda er en annen norsk aktør, med kontorer i Trondheim, Tønsberg og Oslo, som utvikler radarbrikker basert på ultra-bredbånd (UWB) for tilstedeværelsesdeteksjon — blant annet sensorer som kan registrere pust og hjerteslag i konsumentelektronikk og smarte bygg. Selskapet inngår i konsernet Vitalthings AS.

I tillegg finnes det norsk infrastruktur som støtter opp under utvikling av brikker: SINTEF MiNaLab i Oslo driver et 800 kvadratmeter reinrom og beskrives som Norges eneste komplette, uavhengige produksjonslinje for utvikling av mikrobrikker. Laboratoriet bygger sensorer på 150 mm silisiumskiver og samarbeider med rundt 20 tilknyttede selskaper og utviklingspartnere.

Teknologisk retning og spesialisering

Norske chipdesignere retter seg ofte mot nisjer der spesialisering gir et konkurransefortrinn, som trådløs kommunikasjon med lavt strømforbruk og sensorteknologi. Effektiv strømstyring er sentralt for batteridrevne enheter i alt fra IoT-sensorer til bærbar elektronikk.

Radarbaserte tilstedeværelsessensorer, som dem Novelda utvikler, er et eksempel på et vekstområde: slike sensorer brukes til berøringsfri automatisering i smarte bygg og forbrukerelektronikk uten kameraovervåking.

Annonse

Industristrategi og muligheter

Fordi flere norske chipselskaper er fabless-designere uten egen brikkeproduksjon, er tilgang til uavhengig test- og produksjonsinfrastruktur som SINTEF MiNaLab en del av det som gjør det mulig for mindre norske selskaper å utvikle og teste sensorbrikker før de settes i storskala produksjon hos internasjonale foundries.

Framtid og vekstmuligheter

Global etterspørsel etter energieffektive brikker til IoT, sensorikk og edge-databehandling ventes å fortsette å øke, ettersom stadig flere enheter får innebygd trådløs kommunikasjon og lokal databehandling. Norske selskaper som Nordic Semiconductor og Novelda er posisjonert innenfor nettopp disse nisjene.

Tilgang til forsknings- og produksjonsinfrastruktur som MiNaLab, samt samarbeid med universiteter og forskningsmiljøer, er en del av grunnlaget for videre utvikling innen norsk sensor- og brikkedesign.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor teknologi & innovasjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →