Vil du kjøpe norsk sminke? Se hva et norsk merke faktisk betyr, hva som skal stå på emballasjen, og hva dyretestforbudet og Svanemerket innebærer.

Kort fortalt

Regelverk
EUs kosmetikkforordning 1223/2009, gjennomført i norsk forskrift (Lovdata)
Tilsyn
Mattilsynet (Lovdata)
Språk på emballasjen
Norsk (Mattilsynet)
Dyretesting av ferdige produkter
Forbudt i EU siden 2004 (EU-kommisjonen)
Salgsforbud for dyretestet kosmetikk
Fullt ut gjeldende fra 11. mars 2013 (EU-kommisjonen)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Hva betyr et norsk makeup-merke?
  2. Slik finner du ut hvem som står bak merket
  3. Dette skal stå på emballasjen
  4. Dyretesting, Svanemerket og allergimerking
  5. Hvordan velge riktig sminke
  6. Oppsummert

Hva betyr et norsk makeup-merke?

Mange vil gjerne kjøpe sminke fra norske merker, enten for å støtte norske gründere eller fordi de vil ha kort vei til den som står bak produktet. Men «norsk merke» sier lite om hvor sminken er laget, eller hva den inneholder.

Uansett hvor merket kommer fra, gjelder de samme reglene for all sminke som selges i Norge. Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjør EUs kosmetikkforordning, (EF) nr. 1223/2009, til norsk regelverk gjennom EØS-avtalen, og Mattilsynet fører tilsyn med at reglene følges.

Denne guiden viser hvordan du finner ut hvem som står bak et merke, hva emballasjen skal fortelle deg, hva dyretestforbudet og Svanemerket betyr, og hvordan du velger sminke som passer huden din. Den rangerer ikke merker, men gir deg det du trenger for å vurdere dem selv.

All sminke som selges i Norge, skal være merket på norsk
All sminke som selges i Norge, skal være merket på norsk

Slik finner du ut hvem som står bak merket

Ethvert kosmetisk produkt som selges, skal ha en ansvarlig person. Ifølge Mattilsynet er du ansvarlig person når du produserer kosmetikk, importerer den til EU/EØS eller selger et produkt under ditt eget navn eller varemerke. Den ansvarlige personen har blant annet ansvar for sikkerhetsvurdering, merking, sporbarhet og melding til EUs kosmetikkregister CPNP.

Navnet og postadressen til den ansvarlige personen skal stå på produktet, og en nettadresse er ikke nok, skriver Mattilsynet i merkereglene. Står det en norsk adresse, er det et norsk firma som har ansvaret. Det betyr ikke nødvendigvis at sminken er produsert i Norge: opprinnelsesland skal bare oppgis når produktet importeres fra et land utenfor EU/EØS. En sminke fra et norsk merke kan altså være laget i et annet land uten at det står på pakken.

Vil du vite mer om firmaet bak et lite merke, kan du slå opp firmanavnet hos Brønnøysundregistrene. Der ser du blant annet når virksomheten ble registrert, og hvem som har roller i den.

Kjøper du på nett, er det selgeren som har ansvaret for at varene er lovlige. Mattilsynet skriver at det alltid er virksomhetens ansvar at varene den selger, er i samsvar med regelverket, og nettbutikker som selger kosmetikk importert fra land utenfor EU/EØS, er blant virksomhetene som skal registrere seg hos tilsynet (Mattilsynet om netthandel).

Annonse

Dette skal stå på emballasjen

Ifølge Mattilsynet skal kosmetikk som selges i Norge, være merket på norsk, men noen innarbeidede engelske ord, som mascara, godtas. Merkingen skal vise navn og postadresse til ansvarlig person, netto innhold i vekt eller volum, holdbarhet, forholdsregler ved bruk, et produksjonsnummer, produktets funksjon hvis den ikke går fram av presentasjonen, og en ingrediensliste. Ingredienslisten innledes med ordet «ingredients» og bruker de internasjonale INCI-navnene. Ingrediensene står i synkende rekkefølge etter vekt, men stoffer med konsentrasjon under 1 prosent kan stå i vilkårlig rekkefølge til slutt. Nanomaterialer skal merkes med «nano» i parentes, og duftstoffer oppgis som «parfyme» eller «aroma». Holdbarheten merkes på to måter. Har produktet kortere holdbarhet enn 30 måneder, skal det ha et timeglass-symbol eller teksten «Best før» med dato. Holder det lenger, skal pakken vise et krukkesymbol med hvor lenge produktet kan brukes etter åpning, for eksempel 6M for seks måneder. Mangler et produkt norsk tekst, ingrediensliste eller ansvarlig person, oppfyller det ikke merkekravene.

Dyretesting, Svanemerket og allergimerking

Dyretesting av kosmetikk er forbudt i EU. Ifølge EU-kommisjonen har det vært forbudt å teste ferdige kosmetiske produkter på dyr siden 11. september 2004 og ingredienser siden 11. mars 2009. Forbudet mot å selge kosmetikk som er testet på dyr, gjaldt fra 2009 for de fleste helseeffekter og ble fullt ut gjeldende 11. mars 2013, uavhengig av om det finnes alternative testmetoder. En produsent kan bare skrive at et produkt er fritt for dyreforsøk dersom verken det ferdige produktet, prototypen eller ingrediensene er testet på dyr, skriver Mattilsynet. Svanemerket går lenger enn loven på flere punkter. Svanemerket tillater ingen ingredienser som står på EUs liste over stoffer som er mistenkt for å være hormonforstyrrende, ingen tilsatte parabener, og krever at produkter til barn opp til 12 år er parfymefrie. For allergikere finnes merkeordningen Asthma Allergy Nordic, som Norges Astma- og Allergiforbund omtaler som sin egen, og som anbefaler produkter helt uten parfyme.

Annonse

Hvordan velge riktig sminke

Kjenn huden din. Tørr, fet og kombinert hud trenger ulike teksturer, og har du eksem eller sensitiv hud, er ingredienslisten det viktigste. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund er parfymestoffer og konserveringsmidler de stoffene man lettest utvikler kontaktallergi mot, og i mascara kan også metallpigmenter og plaststoffer gi reaksjoner.

Test produktet før du bruker det i ansiktet. Forbundet anbefaler en brukertest: smør produktet på et område på 3 x 3 centimeter på underarmen morgen og kveld i sju dager, og prøv det i ansiktet først hvis du ikke reagerer. Bruk få produkter, og ikke del sminke med andre.

Les «parfymefri» med et kritisk blikk. Folkehelseinstituttet skriver at betegnelsen bare betyr at det ikke er tilsatt stoffer for å gi produktet en bestemt lukt. Produktet kan fortsatt inneholde duftstoffer brukt til andre formål. 82 duftstoffer er funnet å være allergifremkallende og er merkepliktige, slik at du kan unngå dem hvis du har påvist allergi.

Vær ekstra nøye med sminke til barn. Da Mattilsynet undersøkte 65 produkter markedsført til barn og unge i 2022, hadde to øyenskyggeprodukter ulovlig innhold av bly og arsen, og rundt 40 prosent av produktene hadde feil eller mangler i merkingen.

Sjekk returvilkårene før du kjøper på nett. Etter angrerettloven har du som hovedregel 14 dagers angrefrist, men angreretten gjelder ikke forseglede varer som av hensyn til helsevern eller hygiene ikke egner seg for retur, når forseglingen er brutt etter levering. Åpner du en forseglet leppestift, kan du altså miste angreretten.

Oppsummert

Et norsk merke er ikke automatisk bedre eller tryggere enn et utenlandsk. Det som avgjør, er om produktet følger regelverket, hva det inneholder, og om det passer huden din. All kosmetikk som selges i Norge, skal ha norsk merking, ingrediensliste og en ansvarlig person med postadresse på pakken.

Vil du støtte norske merker, er adressen til den ansvarlige personen og et oppslag hos Brønnøysundregistrene de enkleste måtene å finne ut hvem som står bak. Vil du ha strengere krav enn loven, kan du se etter Svanemerket, og har du sensitiv hud, er parfymefrie produkter og en brukertest på underarmen et godt utgangspunkt.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mote, skjønnhet & stil. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →