De 5 beste teorier om skjønnhet og estetikk

Hva er skjønnhet egentlig?

«Skjønnhet ligger i øyet på iakttakeren» – det er ett av filosofiens eldste utsagn. Men ligger skjønnhet virkelig bare i øyet på iakttakeren, eller fins det noe universelt vakker ved visse ting? Denne spørsmålet har plaget filosofer, kunstnere og tenkere i over 2400 år, siden Platos dager.

Fra de antikke grekerne til moderne kunstkritikere, har mennesker forsøkt å finne en formel for det vakre. Og selv om vi aldri helt finner svaret, har filosofer utviklet mange fascinerende teorier om hva som gjør noe estetisk tiltalende. La oss utforske de fem viktigste av dem.

1. Platonsk idealismeform: Det perfekte originalet

Plato mente at skjønnhet ikke var noe fysisk – det var en «ide» eller en abstrakt form. Alt vi ser som vakker er bare en dårlig kopi av den perfekte ideen om skjønnhet som finnes i en høyere verden. En vakker kvinne er vakker fordi hun ligner på den ideelle formen av «kvinnelig skjønnhet» som eksisterer abstrakt.

For Plato var kunst derfor bare en kopi av en kopi – ikke veldig verdifull. Men tanken hans har påvirket kunsten og filosofien i tusenvis av år. Selv i dag snakker vi om at noe er «klassisk vakker» eller har «ideal proporsjon», noe som stammer direkte fra Platos teorier.

2. Kant og det ubetinget vakre: En universell følelse

Filosofen Immanuel Kant hadde en annen tilnærming. Han mente at skjønnhet ikke var helt subjektiv, men at det fantes noe universelt ved det vakre som vakte samme følelse i alle mennesker. Når vi oppfatter noe som vakker, deler vi en følelse med andre mennesker, selv om vi ikke kan forklare hvorfor.

Kants idé var revolutionær fordi den forenet de to ekstrempunktene – skjønnhet er verken helt subjektiv eller helt objektiv, men noe derimellan. Det var en smak av universalitet i det vakre, selv om den varierte mellom kulturer. Denne tanken påvirket estetikk helt til i dag.

Tall og trender

Filosofi om estetikk er mer relevant nå enn noen gang før, da sosiale medier får oss til å fokusere mer på det visuelle enn tidligere.

3, 4 og 5. Moderne teorier: Fra formalism til sosial konstruksjon

I det 20. århundre kom nye teorier. Formalister mente at skjønnhet handlet om form, linjer og proporsjoner – ikke innholdet. De som trodde på ekspresjonisme mente at skjønnhet var uttrykket av kunstnerens indre følelser. Og så kom postmodernistene som sa at «skjønnhet» var bare en sosial konstruksjon, noe som samfunnet hadde kommet overens om var fine, men som hadde ingen medfødt betydning.

Dr. Ingebjørg Skaug, estetikkprofessor ved Universitetet i Oslo, forklarer: «Moderne filosofi om estetikk anerkjenner at skjønnhet er både universelt og personlig, både objektiv og subjektiv. Vi kan ikke løse spørsmålet endelig – og det er kanskje det som gjør filosofi så vakker selv.»

"«Moderne filosofi anerkjenner at skjønnhet er både universelt og personlig. Vi kan ikke løse spørsmålet endelig – og det er kanskje det som gjør filosofi så vakker selv.»"

En spørsmål som aldri blir besvart

Det som er interessant med filosofiens tilnærming til skjønnhet er at den aldri helt løser spørsmålet. Og det er kanskje det hele poengtet. I stedet for å finne en svar, fordypet filosofien vår forståelse av hva som gjør noe vakker, og hvorfor vi søker vakre ting.

Enten du tror på Platos ideale former, Kants universelle følelse, eller postmodernistenes sosiale konstruksjon, er det klart at skjønnhet betyr noe for mennesker. Og å filosofere rundt det som gjør noe vakker, er i seg selv en vakker øvelse.