Birøkt på avansert nivå: teknikker, helse og produksjon

Fra nybegynner til avansert birøkter

Avansert birøkt handler om å forstå bienes sosiale biologi så godt at du kan forutsi og styre koloniens utvikling. Der nybegynneren reaktivt løser problemer når de oppstår, jobber den avanserte birøkteren proaktivt med svermforebygging, planmessig dronningavl og systematisk sykdomskontroll.

Norsk birøkt omfatter i dag rundt 4500–5000 birøktere og 60 000–70 000 bikuber, med en årlig honningproduksjon som svinger mellom 1000 og 2000 tonn avhengig av blomstring, temperatur og nedbør, ifølge Store norske leksikon. Norges Birøkterlag gir kurs, veiledning og tilgang til avlsarbeid for birøktere som vil videreutvikle egen produksjon.

Svermforebygging – kubens største utfordring

Sverming er honningbiens naturlige formeringsmåte. En sterk koloni produserer dronningceller, og gammeldronningen forlater kuben med halvparten av bifolket som en sverm. For birøkteren betyr dette halvering av kolonienstyrke midt i sesong og dermed vesentlig redusert honningproduksjon.

Svermforebygging krever ukentlig inspeksjon i perioden mai–juni. De viktigste tiltakene er å gi kuben nok plass (tilsette avlegger-rom i rett tid), fjerne dronningceller ved inspeksjon og bruke avlegger-teknikker for å dele presset. En Taranov-avlegger eller en kunstsverm er effektive metoder.

Timing er alt. En sverm som nettopp har slått seg ned, er lettere å samle inn enn en som har rukket å lete videre etter et permanent bosted. Installer svermfanger (boks med voks og feromon) i nærheten for å fange svermer tidlig.

• Ukentlig kontroll i mai–juni for dronningceller
• Gi koloni nok plass: tilsett magasin i god tid
• Lag avlegger av sterk koloni før svermpress
• Taranov-avlegger: skiller flygebier fra dronning og yngel for å hindre sverming
• Svermfanger med lokkedronning øker fangstsjansen

Dronningavl – styring av genotypen

Dronningen er kubens moderorganisme og bestemmer koloniens genetikk, temperament og produktivitet. En god avlsdronning er rolig, prolific (legger mange egg), sykdomsresistent og vintersterk. Å avle egne dronninger fra de beste kolonnene er høydepunktet i avansert birøkt.

De vanligste metodene for dronningavl i Norge er Doolittle-metoden (grafting – overføring av unge larver til dronningkopper), Millermetoden (bruk av en byggekant med ung yngel til å stimulere dronningcelleoppdrett) og bruk av avlsstasjon (isolert paringssted). Norges Birøkterlag har reinavlsområder og parestasjoner for den brune bia og Carnica-bia flere steder i landet, avgrenset for å hindre ukontrollert paring, ifølge Norges Birøkterlag.

Etter klekking parer dronningen seg på én eller flere parringsflukter med 10–20 droner, ifølge Norges Birøkterlag. Kvaliteten på dronene i området avgjør avkomets kvalitet. Kjøp eller bytt avlsdroner fra dokumentert gode linjer for å sikre genetisk mangfold.

Varroamidd – sykdomskontroll og behandling

Varroa destructor er en parasittisk midd som først ble påvist i Norge i 1993, og som i dag regnes som den alvorligste trusselen mot honningbier i landet, ifølge Statens legemiddelverks terapianbefaling for behandling av bier. Midden lever av hemolymfen (blodvæsken) til bier og yngel, og fungerer samtidig som spredningsvei for flere alvorlige bievirus. Uten behandling svekkes og dør bifolket typisk i løpet av rundt tre år etter at smitten er introdusert, ifølge samme kilde.

Oksalsyre er den mest brukte syren mot varroa i Norge. Det finnes i dag ingen legemiddel med markedsføringstillatelse for behandling av bier her i landet, men oksalsyre er oppført på listen over tillatte stoffer for honningbier i regelverket om restkonsentrasjoner av legemidler i mat, ifølge terapianbefalingen. Høstbehandlingen gjøres ved at en oksalsyreløsning dryppes sakte over biene med en doseringssprøyte når bifolket er yngelfritt, som regel i november–desember i det meste av landet, og skal bare gjennomføres én gang per sesong. Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede yngelceller, og virker derfor best når kolonien er uten yngel.

Jevnlig kontroll av middfallet er sentralt i sykdomskontrollen. Naturlig nedfall samles fra et bunnbrett i minst ti dager, tørkes og undersøkes ved at det blandes med ren alkohol slik at midden flyter opp og kan telles under lupe, ifølge terapianbefalingen. En provosert nedfallsprøve, der oksalsyre eller maursyre brukes til å fremkalle et middfall, kan avsløre et angrep tidligere enn en naturlig nedfallsprøve. Ved flytting av bier mellom bigårder i sone A og B krever Mattilsynet dokumentasjon på en gjennomført varroaundersøkelse fra de siste to årene, ifølge Mattilsynet.

Honningproduksjon og høsting

Honning er birøktens viktigste produkt. En norsk bikube produserer typisk mellom 5 og over 100 kg honning i løpet av en sesong, med et landsgjennomsnitt på 25–30 kg. Den samlede norske honningproduksjonen svinger mellom 1000 og 2000 tonn i året, avhengig av blomstring, temperatur og nedbør, ifølge Store norske leksikon. Blant de kjente norske honningtypene er kløverhonning, lynghonning fra røsslyng og bringebærhonning.

Høsting skjer ved å fjerne honningmagasiner som er forseglet (cappet) av biene. Bruk bieflukt (Porter bee escape), blås bier ut med biebuster eller bruk røyk forsiktig for å fjerne bier fra magasinet. Honningen skal som hovedregel ha maksimalt 20 % vanninnhold for ikke å gjære; for lynghonning er grensen 23 %, ifølge forskrift om honning.

Kontroller alltid vanninnholdet med et refraktometer før tapping. Honning med for høyt vanninnhold er ustabil og kan gjære i krukken. Filtrering gjennom dobbelt sigtefilter (200 µm og 400 µm) fjerner voksrester og gir klar honning.

• Slyng kun forseglet (cappet) honning
• Mål vanninnhold med refraktometer – maks 20 %, 23 % for lynghonning (forskrift om honning)
• Slyng raskt etter uttak for å unngå krystallisering
• Filtrer gjennom dobbelt sil
• Merk honningen med opprinnelsesland og holdbarhetsdato – blomster- eller planteopprinnelse er valgfritt å oppgi, ifølge forskrift om honning §4

Overvintring i norsk klima

God overvintring er avgjørende for en sterk vårstart. Bieklyngen trenger nok fôr i form av honning eller sukkerlake, ung og frisk vinterbie klekket på sensommeren eller tidlig høst, og god ventilasjon for å hindre kondens.

Vinterbehandlingen mot varroa med oksalsyre gjøres i november–desember i det meste av landet, når bifolket er uten yngel, ifølge terapianbefalingen fra det som i dag er Direktoratet for medisinske produkter. Sjekk vekten på kubene ved å løfte bakre kant – en kube med god vekt er et godt tegn. Installer om nødvendig ekstra sukkerkake (fondant) i januar–februar for å unngå sultdød.

Lover, registrering og organisering

Alle birøktere i Norge plikter å registrere bigårdsplassene sine hos Mattilsynet før biene settes ut, og å melde fra dersom en bigårdsplass legges ned, ifølge Mattilsynet. Åpen yngelråte og lukket yngelråte er begge dyresykdommer på nasjonal liste 2, og birøktere plikter å varsle Mattilsynet umiddelbart ved mistanke om eller påvisning av sykdommene, ifølge Mattilsynets sider om åpen yngelråte og lukket yngelråte.

Norges Birøkterlag (NBL) tilbyr blant annet kompetansekurs om bier (tidligere kalt sertifiseringskurs), og drifter parestasjoner og reinavlsområder for bevaring av birasene. Bestått kompetansekurs gir birøkteren rett til selv å utføre den lovpålagte helseundersøkelsen av egen bigård, som ellers må gjøres av Mattilsynet – en forutsetning for lovlig å selge eller flytte bier og utbygde vokstavler.