Alpakkahold i Norge: komplett guide for nybegynnere

Alpakkaen – Andesfjellenes ull-dyr i Norge

Alpakkaen (Vicugna pacos) er et søramerikansk kameldyr fra Andesfjellene og er nær beslektet med lama, vicuña og guanaco. Den ble domestisert lenge før Inkariket ble dannet og har i flere tusen år vært holdt for sin eksepsjonelt myke og fine ull, ifølge Store norske leksikon. I Norge holdes alpakka blant annet av medlemmer i Den Norske Alpakkaforening, som fører Norsk Alpakkaregister over dyreholdene i landet.

Alpakkaen er et fredelig, rolig og nysgjerrig dyr som passer godt til hobbyhold og småskala produksjon. Den er hardfør og stiller få krav til bygningsmasse. Alpakka er et flokkdyr og bør ikke holdes alene.

Huacaya og Suri – to raser

Det finnes to alpakkaraser. Huacaya er den vanligste og utgjør om lag 90–95 prosent av verdens alpakkabestand, ifølge Wikipedia. Huacaya har tett, kriblet ull som vokser rett ut fra kroppen – litt som en teddybjørn. Ullfibrene er fine, myke og har en naturlig krusning (crimp) som gjør garnet elastisk.

Suri-alpakkaen har lang, glatt og silkemyk ull som henger ned langs kroppen i lokker. Suri-ull er sjeldnere og mer eksotisk enn Huacaya-ull.

• Huacaya: Vanligst (ca. 90–95 %), kriblet ull, robust og lett å holde (Wikipedia)
• Suri: Sjelden, silkemyk lokket ull
• Farger: Om lag 22 anerkjente naturfarger (snl.no)
• Vekt: 50–70 kg som voksen (snl.no)
• Levealder: 20–25 år (snl.no)
• Begge raser er fredelige og godt egnet for hobbyhold

Fjøs, beite og stell

Alpakka trenger ly mot nedbør, sterk vind og direkte sol i varmt vær. Et enkelt treskur eller en åpen låve er tilstrekkelig i de fleste norske klimasoner. Gulvet bør holdes tørt, og dypt strø av halm eller sagflis er vanlig – fuktige forhold øker risikoen for klauv- og fotproblemer.

Alpakkaen beiter graset jevnt og skader sjelden plantenes rotsystem. God beiterotasjon bidrar til å redusere parasittbelastningen på beitet.

Alpakkaen klipper seg ikke selv, og ullen må klippes én gang i året, normalt om våren før sommervarmen. Klippesesongen er også når ull kan sendes inn til fibertesting hos Den Norske Alpakkaforening. Klør og tenner bør sjekkes jevnlig av eier eller veterinær.

Fôring og ernæring

Grunnfôret er høy av god kvalitet. I sommerhalvåret dekker god beitegang mye av fôrbehovet, mens alpakkaen om vinteren trenger fri tilgang til høy og friskt vann.

Kraftfôr bør gis med måtehold, særlig til drektige og lakterende hunndyr og til unge dyr i vekst – overfôring med energi kan gi fedme og reproduksjonsproblemer. Den Norske Alpakkaforening tilbyr informasjon om tilskuddsfôr og grovfôranalyse for å sikre riktig mineralbalanse.

Helse, sykdommer og veterinær

Hold av lama og alpakka regnes i Norge som næringsrettet dyrehold, uansett antall dyr, og skal registreres hos Mattilsynet. Dyreholder må ha kompetanse om sykdom og smittevern, og dyrene skal øremerkes.

BVD (bovin virusdiaré), tuberkulose, brucellose, paratuberkulose, Q-feber, salmonellainfeksjoner og saueskabb er meldepliktige sykdommer hos lama og alpakka, ifølge Mattilsynet. Obduksjon av døde kamelider er viktig for overvåking av tuberkulose.

Nyfødte alpakkaer (cria) er sårbare den første tiden og trenger varme og tett tilsyn. Mistanke om alvorlig eller smittsom sykdom skal meldes til Mattilsynet.

• Registrer dyreholdet hos Mattilsynet før du starter
• Øremerking er obligatorisk
• Meldeplikt ved mistanke om BVD, tuberkulose og andre listeførte sykdommer
• Obduksjon ved dødsfall bidrar til tuberkuloseovervåking
• Eier må ha kompetanse i dyrehelse og smittevern

Ull – alpakkaens gull

Alpakkaull er en av verdens fineste naturfibre. Fiberdiameteren måles i mikron (µm) – jo lavere tall, jo finere fiber. Ifølge Wikipedia varierer fiberdiameteren typisk mellom 12 og 30 µm avhengig av rase og alder. Ett dyr produserer normalt 3–5 kg fiber i året, hvorav om lag 2 kg er egnet til spinning, ifølge Store norske leksikon.

Ullen klippes med elektrisk saks eller maskinkniv og sorteres etter kvalitet, der ull fra ryggen normalt holder høyest kvalitet og ull fra bein og buk lavest. God sortering er avgjørende for ullkvaliteten.

Lovverk og registrering i Norge

Alpakkahold reguleres blant annet av dyrevelferdsloven, som stiller generelle krav til dyrevelferd for alle dyrearter. Alt hold av lama og alpakka regnes som næringsrettet dyrehold i Norge og må registreres hos Mattilsynet, uansett antall dyr.

Import av lama og alpakka fra EU/EØS-land krever helseattest og kan innebære karantene og sykdomstesting, blant annet for paratuberkulose, ifølge Mattilsynet. Den Norske Alpakkaforening, stiftet i 2007, fører Norsk Alpakkaregister (NAR) og kan formidle kontakt med oppdrettere.

Er alpakka riktig for deg?

Alpakkaen er ett av de mest tilfredsstillende husdyrene for hobbyhold. Den er stille, fredelig, relativt lite krevende i vedlikehold og produserer vakker ull. Med riktig kunnskap, godt fjøs og god beitestrategi kan alpakkaen trives og produsere i mange år.

Vil du starte, ta kontakt med Den Norske Alpakkaforening, besøk et etablert oppdrettsbruk og sett deg inn i registreringsplikten hos Mattilsynet. Det er en hobby som kobler deg til den naturlige rytmen i landbruket – og gir deg ullfibre til å strikke av.