Geithold i Norge: komplett guide for nybegynnere

Geita – Norges eldste husdyr

Geita har vært holdt i Norge i over 5 000 år og er et av de mest allsidige husdyrene vi har. Den produserer melk, kjøtt, skinn og fiber (angora, kashmir), rydder kratt og lyng effektivt og er svært god til å utnytte marginale beiteressurser der andre husdyr ikke trives.

I dag holdes geit i Norge primært til melkeproduksjon. Norsk melkegeit (NMG) er den dominerende rasen, og geitemelken brukes til produksjon av den særegne brunosten og hvitost. Det finnes også et voksende interesse for kjøttgeit og hobbyhold av miniatyrraser.

Geiteraser i Norge

Norsk melkegeit (NMG) er avlet over generasjoner for høy melkeytelse og god helse. Den finnes i hvit og brun variant og er enestående tilpasset norske beiteforhold. NMG er grunnstammen i praktisk talt all norsk kommersiell geitemelkproduksjon.

For hobbyhold og kjøttgeit er boergeita en populær importrase. Boergeita er stor, rask i tilvekst og gir mye kjøtt. Saanengeit og Toggenburger er sveitsiske raser som også brukes i Norge og er kjent for svært høy melkeytelse. Dverggeiter som Nigerian Dwarf og Kääpiövuohi er populære som kjæledyr i ha-hold.

• Norsk melkegeit (NMG): Dominerende, høy ytelse, norsk avl
• Saanen: Sveitsisk rase, hvit, høy melkemengde
• Boergeit: Kjøttrase, rask tilvekst, sør-afrikansk opprinnelse
• Toggenburger: Rolig, melkerase, brun med hvite markeringer
• Dverggeit (Nigerian Dwarf): Kjæledyr og hobbyhold

Stell og fôring

Geiter er flokkdyr og skal alltid holdes i grupper på minimum to dyr. De er aktive og nysgjerrige og trenger tilstrekkelig plass, berikelse og rom for å klatre og utforske. En enkel heis (treplate, stein, trepall) i innhegningen gjør susen for å holde dem aktive.

Grunnfôret er høy av god kvalitet. Geiter er selektive etere og vil avvise dårlig, muggent eller støvet høy. Kraftfôr gis etter ytelse og drektighet – lakterende geiter har høyt energibehov. Mineraler og salt er essensielt, spesielt selen som det er mangel på i norsk jord.

Geiter er notorisk gode til å rømme. Gjerdet bør være minimum 120 cm høyt, helst med heng-over-topp (netting som vippes innover). Elektrisk gjerde fungerer godt som tilleggsbarriere.

"En geit spiser aldri på bakken det en sau ikke engang ville snuse på – men den klatrer gjerne opp på taket ditt for å finne noe bedre."

Melking og geitemelk

Melkeproduksjon starter etter kiding. En NMG-geit produserer typisk 700–900 kg melk per laktasjon (ca. 300 dager). Melkingen skjer to ganger daglig på store bruk, men for hobbyhold holder én gang per dag med å la killingen die en tid.

Geitemelk er lett fordøyelig og brukes til drikkemelk, ost og yoghurt. Den karakteristiske "geite-smaken" skyldes frie fettsyrer og kan minimeres ved god mjølkehygiene og rask nedkjøling. Geitemelk er populær blant personer som ikke tåler kumelk.

Kiding og kidstell

Geiter er brunstige om høsten og føder vanligvis om våren etter ca. 150 dagers drektighet. Tvillinger og trillinger er vanlig. Et nyfødt kid skal reise seg og die innen 1–2 timer. Kolostrum (råmelk) de første timene er livsavgjørende for kidets immunitet.

Hold gode hygienerutiner i kidingsbingen og sørg for rent strø. Ta med et ekstra glass av kolostrum i fryseren fra en foregående kiding – nyttig hvis geita produserer mer kid enn hun kan die, eller hvis hun nekter å ta til seg et kid.

• Drektighetsperiode: 150 dager
• Vanlige kullstørrelser: 1–3 kid
• Kid skal die innen 2 timer etter fødsel
• Kolostrum de første 24 timer er avgjørende
• Kid bør ha varmt, trekkfritt og rent liggerom

Helse og vanlige sykdommer

Geiter er generelt hardføre, men det finnes sykdommer som krever oppmerksomhet. CAE (Caprin Artritt Encefalitt) er en virussjukdom som forårsaker leddbetennelse og nevrologiske symptomer. Den smitter via kolostrum og melk, og mange besetninger jobber med CAE-sanering.

Parasitter er et betydelig problem. Mage-tarmparasitter hos geiter er notorisk resistente mot avormingsmidler. Egg-telling (EPG) av fecalprøver hos veterinær er anbefalt fremfor rutinemessig avliving. Koksidiose er vanlig hos kid og kan være dødelig – tidlig behandling er kritisk.

Jurbetennelse (mastitt) rammer melkegeiter og krever rask behandling. Regelmessig jurfjerning-test (CMT) og god mjølkehygiene forebygger. Vaksinasjon mot enterotoksemi (klostridie) er anbefalt.

Lovverk og tilskudd i Norge

Dyrevelferdsloven og forskrift om hold av geit regulerer minimumskravene. Geiter skal ha tilgang til dagslys, frisk luft og mulighet for naturlig atferd. Løsningstravet i binge krever minimum 1,5 m² per geit innendørs og tilgang til uteareal i sommerhalvåret.

Geitemelkprodusenter kan søke om produksjonstilskudd gjennom Landbruksdirektoratet. Det gis tilskudd per vinterfôret geit og for levert melk. Det finnes også distriktstilskudd og støtte til investering i løsdriftfjøs gjennom Innovasjon Norge.

Geit – et givende og krevende husdyr

Geit passer for deg som ønsker et intelligent, aktivt og produktivt husdyr med langsiktig perspektiv. Enten du ønsker melk til eget bruk, kjøtt på bordet eller bare trivelige dyr i hagen – geita gir mye glede tilbake for omsorgen den mottar.

Start gjerne med to–fire geiter, bygg opp kunnskap gradvis og knyt kontakt med Norsk Sau og Geit og lokale rådgivningstjenester. Et godt planlagt geithold er ikke bare bærekraftig – det er genuint givende.