Sauhold i Norge: komplett guide for nybegynnere

Sauhold – en norsk tradisjon

Sau har vært holdt i Norge i over tusen år og er den mest utbredte produksjonshusdyret i landet. Med om lag 2,3 millioner sauer og 15 000 aktive sauebønder er sauen en bærebjelke i norsk landbruk, særlig i fjellbygder og kystregioner der annen jordbruksproduksjon er vanskelig.

Å holde sau er krevende, men også svært meningsfullt. Du bidrar til å opprettholde kulturlandskap, produsere norsk lammekjøtt og ull, og opplever den unike rytmen i landbruksåret – fra lamming om våren til slakt og klipping om høsten.

Norske sauraser

Det finnes mange sauraser i Norge, men noen dominerer tydelig. Den norske kvite sau (NKS) er den mest utbredte og er avlet for god kjøttproduksjon og rask vekst. Spælsau er en gammel norsk rase med kortere ull og god tilpasning til bratt terreng. Dala og Rygja er andre populære raser i sine respektive regioner.

For hobbysauhold og naturbeite er gamlingraser som Gammelnorsk spæl og Villsau (gammelnorsk landrase) populære. Disse er svært hardføre, klarer seg godt ute hele vinteren i kystklima og brukes gjerne til naturpleie på verneområder og holmer.

• Norsk kvit sau (NKS): God kjøttproduksjon, vanligst
• Spælsau: Hardfor, kort ull, god i bratt terreng
• Dala: Stor og god kjøttrase, populær på Vestlandet
• Gammelnorsk spæl og Villsau: Hardfor, naturpleie
• Texel og Suffolk: Importraser med god slaktekvalitet

Stell, fôring og vinterhold

Sau er flokkdyr og må alltid holdes i grupper på minst to–tre dyr. Om vinteren – typisk fra november til april i de fleste deler av landet – holdes sauene inne i fjøs eller låve. De fôres med rundballeensilasje (surfôr), høy og kraftfôr. Godt drikkevann i store nok mengder er kritisk, særlig for lakterende søyer.

I sommerhalvåret sendes sauene på utmarksbeite. Norsk sau utnytter utmarka bedre enn noe annet husdyr og kan gå på beite i skogsmark, fjell og fjord fra mai til oktober. Sauene bør besiktes minst én gang per uke på utmarksbeite for å oppdage skader, sjukdom og tap til rovdyr.

Klipping gjøres normalt én gang i året (mai/juni) for NKS og Spælsau. Noen oppdrettere klipper to ganger, særlig for raser med kraftigere ullvekst. Klipping utføres av erfarne klippere med maskinkniver og koster 80–150 kr per sau.

"Sau er enkle å begynne med, men krever oppmerksomt tilsyn. En sau som virker rar i dag, er sjuk i morgen."

Lammesesong – det mest krevende

Lammesesongen er fra slutten av mars til mai. Dette er den mest arbeidskrevende perioden i saueåret. Søyer som skal lam, trenger tilsyn døgnet rundt i den siste uken av drektigheten. Tvillinger er vanlig (60–80 % av søyene i NKS får to lam), og noen søyer får tvillinger som krever flaskeoppfôring.

Hold god hygiene i lammingsbingene. Et friskt lam skal stå og die innen 1–2 timer etter fødsel og få i seg råmelk (kolostrum) i løpet av de første timene. Råmelken inneholder antistoffer som er avgjørende for lammets immunsystem.

Helse og vanlige sykdommer

Sau er relativt robuste dyr, men det finnes en rekke sykdommer man bør kjenne til. Alveld (fotosensibilisering av planter) rammer lam på beite. Klauvråte er en bakteriell infeksjon i klauven som forårsaker halthet. Innvollssnyltere (parasitter) er et vedvarende problem og krever regelmessig fecesundersøkelse og målrettet beitestrategi.

Sjukdommen skrapesyke (prionsjukdom) er meldepliktig og overvåkes av Mattilsynet. Det er obligatorisk å vaksinere mot klostridie-sjukdommer og anbefalt med vaksinasjon mot fotråte i besetninger med kjent problem.

• Klauvstell og behandling av fotråte
• Parasittprogram tilpasset lokal resistenssituasjon
• Vaksinasjon mot klostridie og eventuelt fotråte
• Scrapie (skrapesyke): meldepliktig – kontakt Mattilsynet
• Sjukdomstegn: apatisk dyr, gnikking, halthet, løs mage

Rovdyrproblematikk og erstatning

Tap av sau til rovdyr er en stor utfordring for mange sauebønder, særlig i ulvesona og i fjellstrøk med jerv, gaupe og ørn. Miljødirektoratet og Statsforvalteren administrerer erstatningsordningen for rovviltskader. Du kan søke om erstatning for dokumenterte tap til rovdyr.

Forebyggende tiltak inkluderer radiobjeller (GPS-tracking), rovdyrsikre gjerde (strømgjerde med netting), vokterhunder og tidlig sanking. Staten gir tilskudd til forebyggende tiltak gjennom Statsforvalterens rovviltkontor.

Økonomi og tilskudd

Saueproduksjon gir ikke store inntekter alene, men støttes av landbrukstilskudd fra staten. Produksjonstilskudd, areal- og kulturlandskapstillegg, distriktstilskudd og velferdsordninger for husdyrprodusenter er de viktigste ordningene. Totalt kan tilskuddene utgjøre 40–70 % av inntektene for en typisk sauebesetning.

Slakteoppgjør for lam skjer gjennom Nortura eller private slakteri. Prisen varierer fra år til år og etter kvalitet. En god lammesesong med mange tunge lam og høy utbetaling kan gi 600–900 kr per slaktet lam.