Sammenligning av Oslo Børs og Nasdaq for små og mellomstore bedrifter som vurderer notering. Hva skiller børsene, og hvilke krav gjelder?
Kort fortalt
- Noterte selskaper på Oslo Børs
- 361 ved utgangen av 2024, med samlet markedsverdi på 3 700 milliarder kroner ifølge Store norske leksikon
- Nasdaq-historie
- Opprettet i 1971 og passerte NYSE i omsetningsvolum i 1994 ifølge Store norske leksikon
- SMB-listen
- Etablert i 1992 og nå en del av Euronext Growth ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
To ulike strategier for norske bedrifter
Oslo Børs er Norges eneste verdipapirbørs og tilbyr handel i aksjer, egenkapitalinstrumenter, derivater og renteprodukter, ifølge Store norske leksikon.
I 2019 ble Oslo Børs en del av Euronext, og børsen har blitt markedsført som Euronext Oslo Børs siden juni 2024, ifølge Wikipedia.
Nasdaq er en amerikansk elektronisk markedsplass for aksjer som ble opprettet i 1971, og har utviklet seg til en av verdens største børser, ifølge Store norske leksikon.
Valget mellom de to børsene avhenger av bedriftens størrelse, ambisjon og sektor. Små og mellomstore bedrifter bør vurdere kravene, kostnadene og hvilken investorbase som passer best.

Tall og trender
Ved utgangen av 2024 var det 361 selskaper på Euronext Oslo Børs med en samlet markedsverdi på 3 700 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon. I 1980 var det 93 noterte selskaper med en total markedsverdi på 16,5 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon. Nasdaq ble opprettet i 1971 og passerte New York Stock Exchange i omsetningsvolum i 1994, ifølge Store norske leksikon.
Direkte sammenligning av børsene
Oslo Børs har historisk sett vært dominert av noen svært store selskaper, som Norsk Hydro, Statoil (Equinor) og Telenor, ifølge Store norske leksikon. I 1988 innførte børsen et elektronisk handelssystem, ifølge Store norske leksikon. Nasdaq bygger på et elektronisk formidlingssystem og har særlig vært viktig for små selskaper i vekstfasen, blant annet innen IT og internettbransjen fra 1990-årene, ifølge Store norske leksikon.
Noteringskrav og regulering
Euronext Growth Oslo er en multilateral handelsplattform der opptakskravene og de løpende rapporteringsforpliktelsene er enklere og mindre omfattende enn på Euronext Oslo Børs og Euronext Expand Oslo, ifølge Wikipedia. SMB-listen ble etablert i 1992 og er nå en del av Euronext Growth, ifølge Store norske leksikon.
Euronext Expand Oslo er ment for selskaper som ønsker notering på en regulert markedsplass, men som ikke tilfredsstiller kravene til børsnotering på Oslo Børs, for eksempel selskaper som ikke møter kravene til tre års virksomhet, ifølge Wikipedia.
For å bli notert på Euronext Oslo Børs må et selskap oppfylle krav om blant annet antall eiere, antall aksjer, markedsverdi og historie, ifølge Wikipedia.
Børsnotering gir fordeler som verdivurdering og lettere tilgang til ny kapital, men krever samtidig åpenhet fra selskapet, ifølge Store norske leksikon.
Investorbase og likviditet
Markedets likviditet henger nøye sammen med størrelsen på ordreboken, ifølge Store norske leksikon.
OBX-indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs, og rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode, ifølge Wikipedia.
Oslo Børs samarbeider med London Stock Exchange om handelssystemer, og har partnerskap med børsene i Singapore og Toronto for sekundærnotering av selskaper, ifølge Wikipedia. For små og mellomstore bedrifter kan det være lurt å vurdere hvilken investorbase som passer best, og om det er behov for internasjonal synlighet.
Hvordan velge riktig børs
Vurder bedriftens størrelse, vekstambisjoner og hvilke kapitalbehov som finnes. Selskaper som ikke møter alle kravene til hovedlisten, kan vurdere Euronext Growth Oslo eller Euronext Expand Oslo.
Konsulter erfarne rådgivere og revisor før du bestemmer deg. Kostnader, timing og markedsforhold spiller stor rolle. En god rådgiver kan hjelpe deg å navigere prosessen og maksimalisere verdien av noteringen.





