Skal du velge et lite, sjarmerende hotell eller en stor kjede? Se forskjellene mellom boutique- og kjedehoteller, og hva som passer best for din neste tur.

Kort fortalt

Typisk boutique-hotell
10–100 rom, ifølge César Ritz Colleges
Norsk Hotellklassifisering
I underkant av 50 av rundt 500 frittstående hoteller i Norge er klassifisert, ifølge klassifisering.no
Strawberry (tidl. Nordic Choice Hotels)
Over 250 hotell i Norden, Litauen og på Færøyene, eid av Petter A. Stordalen siden 1996 (strawberry.no)
Thon Hotels
Over 90 hotell i Norge, Sverige, Danmark, Brussel og Rotterdam, eid av Olav Thon Stiftelsen (thonhotels.com)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Mer enn bare en plass å sove
  2. Boutique-hotellets sjarm og personlighet
  3. Hotellkjeden – trygghet og standard
  4. Tall og trender
  5. Hva bør du velge?
  6. Det finnes ingen perfekt svar

Mer enn bare en plass å sove

Det er tidlig morgen, du våkner i et hotellrom og vet med en gang: dette var riktig valg. Men var det boutique-hotellet som gjorde det, eller ville du følt deg like godt til rette på et kjede-hotell? Spørsmålet kan virke enkelt, men svaret er ofte mer komplisert enn de fleste tror. Et boutique-hotell og en stor hotellkjede er som to helt forskjellige kjærlighetsaffærer – begge kan være vidunderlige, bare på helt ulike måter.

Før du booker neste tur, lønner det seg å forstå hva som egentlig skiller disse alternativene. Prisen er ofte det første man tenker på, men det handler om så mye mer enn bare kronene. Det handler om atmosfære, service, og ikke minst – hva slags opplevelse søker du egentlig når du reiser?

Denne artikkelen tar for seg de viktigste forskjellene mellom boutique-hoteller og store hotellkjeder, med fordeler og ulemper for begge, slik at du kan ta en informert beslutning når du skal planlegge din neste tur.

Små hoteller tilbyr ofte personlig service som større kjeder ikke kan matche.
Små hoteller tilbyr ofte personlig service som større kjeder ikke kan matche.

Boutique-hotellets sjarm og personlighet

Boutique-hoteller er som små juveler i hotellandskapet. Bransjen beskriver typisk et boutique-hotell som en uavhengig, designdrevet eiendom med mellom 10 og 100 rom, ifølge César Ritz Colleges, med unikt interiør og personale som kan fortelle deg om hver eneste hjørne av etablissementet. Du blir ikke bare et romnummer – du blir nærmest en VIP, selv om du bare betaler vanlig pris.

Det som gjør boutique-hoteller spesielle er nettopp det personlige preget. Sjefene selv går ofte rundt og sørger for at gjestene har det bra. Det kan være bakeriet på stedet som lager frokost hver morgen, eller kunstgalleriet i lobbyen hvor en lokal kunstner stiller ut sine verk. Disse små detaljene gjør opplevelsen unik og minneverdig.

Prisen er imidlertid ofte høyere enn på et tilsvarende kjede-hotell, siden hvert boutique-hotell prises individuelt etter beliggenhet og standard i stedet for etter en kjedes faste kategorier. Nettverket De Historiske Hotel & Spisesteder samler 72 hoteller og 25 spisesteder i Norge rundt historisk autentisitet og lokal forankring, og er et eksempel på hvordan boutique-hoteller organiserer seg utenfor de store kjedene. Du betaler for personligheten, ikke bare sengen.

Annonse

Hotellkjeden – trygghet og standard

Når du booker på en stor hotellkjede, vet du nøyaktig hva du får. Standardene er ofte de samme i Oslo som i Stockholm, San Francisco eller Sydney. Hvis du er den typen gjest som liker forutsigbarhet, er kjede-hoteller din venn. Du trenger aldri å gå inn på rommet og bli overrasket over at dusjen er på verandaen eller at sengen er liten.

De største hotellkjedene i Norge er blant annet Strawberry (tidligere Nordic Choice Hotels), som Petter A. Stordalen har bygget opp siden han kjøpte Choice Hotels Scandinavia i 1996, og som i dag driver over 250 hotell i Norden, Litauen og på Færøyene, og Thon Hotels, eid av Olav Thon Stiftelsen, med over 90 hotell i Norge, Sverige, Danmark, Brussel og Rotterdam. Scandic og Radisson er andre store kjeder i det norske markedet.

Store hotellkjeder har også fordelen av å ha flere fasiliteter. Gym, spa, restaurant, bar – det meste er under ett tak. Og hvis noe går galt, er det etablerte prosesser for å fikse problemet raskt. Kundeservicen er trent og effektiv, selv om den kan virke mindre personlig.

For forretningsreisende er kjede-hoteller ideelle. Du kan jobbe på rommet, møtes i møterommet, og få en god natts søvn før neste møte. Prisene er også ofte mer konkurransedyktige, spesielt hvis du booker på forhånd eller har en bedriftsavtale med kjeden.

Tall og trender

Norsk hotellnæring domineres fortsatt av noen få store kjeder, som beskrevet over. Norge har imidlertid ikke noe offisielt, statlig stjernesystem for hoteller. I stedet driver Norsk Hotellklassifisering en frivillig, privat ordning som etter 19 år har klassifisert i underkant av 50 av rundt 500 frittstående hoteller i landet – de fleste av dem boutique- eller andre uavhengige hoteller.

Annonse

Hva bør du velge?

Det handler helt og holdent om hva slags reisende du er. Planlegger du en romantisk weekend med din partner? Et boutique-hotell med charme og personlighet er kanskje verdt de ekstra pengene. Skal du på forretningsreise og trenger bare et rent, komfortabelt rom? Et kjede-hotell gjør jobben perfekt.

Det finnes ingen perfekt svar

Til syvende og sist er begge alternativene gode valg – de passer bare til ulike mennesker og ulike situasjoner. Boutique-hoteller er fantastiske for opplevelsesturister som søker autentisitet og personlighet. Kjede-hoteller er ideelle for de som verdsetter forutsigbarhet, pålitelighet og effektivitet.

Det beste rådet er å prøve begge. Eller enda bedre – les anmeldelsene grundig, sjekk bildene på nettsiden, og se hva som appellerer til deg. Da blir det fort tydelig hvilken type gjest du er.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →