Breer i 2027: Europas is forsvinner

Europas islandskap endres raskt

Hvis du har besøkt europiske breer noen gang, kjente du kanskje at noe var galt. Breene ser ikke ut som de gjorde på gamle fotoet. Breene blir mindre år for år. Og i løpet av de neste årene vil denne trenden bli enda mer dramatisk.

Breer er blant de mest sensitive indikatorene på klimaendring på planeten. De er som et globalt termometer – når de trekker seg tilbake, vet vi at verden blir varmere. Og i 2027 forventer forskere at vi vil se akselerert issmelt i Europa, særlig i Alpene, Skandinavia og Kaukasus. Noen breer som eksisterte da dine besteforeldre var unge, vil være borte innen utgangen av 2027.

Alpenes breer – en katastrofe i sakte tempo

Alpene mister issmelt raskere enn noen region på jorden. Gletsjerne i Sveits, Italia, og Frankrike har krympet dramatisk de siste 30 årene. Når det ikke snør nok på vinteren for å erstatte det som smelter om våren, er det slutt – breen trekker seg tilbake permanent.

I 2027 forventer gletsjerforsker at minst 20-30% av dagens breene i Alpene vil være såpass små eller fragmentert at de teknisk sett ikke lenger regnes som 'breer'. Det betyr ikke at de helt forsvinner – men de blir fragmenter, små isstykker på høyfjellene. For turist-industrien som bygger skiresort på steder som før hadde permanente breer, er dette en katastrofe.

Skandinavias breer – Norge i endring

Norge og Sverige har tusenvis av breer, og de smelter raskere enn noe annet sted i Europa. Nordlands isbre, Jostedalsbreen, og mange andre kjempebreer blir systematisk mindre. I Jotunheimen og andre fjellområder forsvinner små breer helt – de er bare borte.

For Norge er dette både en krisis og en mulighet. Krisen er at vannkraften som Norge er avhengig av for eksport av kraft, er delvis avhengig av breismelt i sommermånedene. Mindre breer betyr mindre sommerkraftproduksjon. Muligheten er at frigjorte daler og fjelllandskaper kan brukes til andre ting – og at geoturisme ('se de forsvinnende breene før de helt blir borte') kan bli en stor næring.

Tall og trender

Breesmelt akselererer – tallene forteller en klar historie om klimaendring.

Konsekvenser for både natur og mennesker

Mindre breer betyr mindre ferskvann i sommermånedene – dette påvirker både kraftproduksjon, landbruk som bruker breavrenning til irrigasjon, og mennesker som er avhengig av breisilt drikkevann. I området rundt Alpene og Himalaya er flere hundre millioner mennesker avhengig av breismelt.

Økosystemene som har tilpasset seg breavrenning-vassdrag endres raskt. Fisk-populasjoner som trives i den kalde breismelten er under press. Altfor fuglarter og små dyr som lever på områdene utenfor breene endres når landskapet blir tomt for is.

"Når en bre forsvinner, forsvinner en del av jordens historie. Breisen holder både isrekorder fra tusenvis av år tilbake. Vi mister dataen når breene smelter."

Nye muligheter i et isløst landskap

Mens issmeltingen er en krise for klima og kraftproduksjon, åpner det frigjorte landskapet nye muligheter. Etter breene kommer steinete, arktiske landskap som over tid blir kolonisert av planter og dyr. Bergene viser nye former – bergformasjoner som har vært dekket av is siden sist istid. For geologer er dette som å åpne en kjempebok med 10 000 år av jordens historie.

Turisme endres – geoturisme blir større, hvor mennesker reiser spesifikt for å se landskaper i endring. Miljø-bevisstheten rundt breesmelt gjør at mange vil besøke breene 'før de forsvinner'. Og nye aktiviteter blir mulig – fjellklatring på bergarter som før var dekket av is, eller trekking gjennom nytt terreng.

Et vendepunkt for jordens ansikt

I 2027 vil vi se et vendepunkt hvor det blir helt klart for alle at klimaendringene er her – de er ikke teoretiske eller fremtidlige, de er nå, og de er synlige. Breene er jordens termometer, og termometeret viser høyt.

Men selv i krise ligger håp. Det faktum at breene smelter så fort, gjør at mennesker ikke kan ignorere klimaendringen lenger. Og kanskje det er det som skal til for at vi tar det alvorlig nok til å handle.