Breer som former Norge

Isalderens gigantiske arbeidskraft

For omkring 2,6 millioner år siden begynte det å bli kaldt på jorden. Isalderen kom — en periode hvor enorme iskapper gjorde sitt arbeid i å forme kontinentene. Norge lå helt under is og blev fullstendig omformet.

Alt som ser norsk ut i dag — dyphugne fjorder, steile fjellsider, glatte steinoverflater, større og mindre insjøer — er et resultat av istiden. Breene var ikke små område på topper; de var kontinenter av is.

I dag er breene mindre, men de jobber fortsatt. Selv om klimaendringer gjør at de smelter raskere enn før, fortsetter breene å frese seg gjennom dalene.

Hvordan dannes en bre?

En bre dannes når snø faller og never ikke har tid til å smelte før neste vinter kommer. Snø stables på snø, og dybden fører til at de øvre lagene blir komprimert til is. En prosess som tar omkring 30 år.

Når isen blir tykk nok — omkring 50 meter — blir den så tung at den begynner å flyte og bevege seg under sin egen vekt som en langsom, iskald river.

Breenes «strøm» er langsom, men ubarmhjertig. Mens breene går, striter de ut løs stein og grus. Dette materiellet blir frest inn i isen som en sagtann, som skavet vekk enda mer geologi.

Norges brehistorie

Norge har blitt gjennom flere isalderperioder de siste millionene årene. Den siste istiden var på sitt verste for omkring 20 000 år siden da hele Norge var dekket av es flere kilometer tykk.

Nordmenn lever bokstavelig talt på det som ble skapt av isalderens kraft. Vestlandet med sine dyphugne fjorder og øyer — alt var en isens arbeid. Sørlandet med sine krumme strandlinjer — samme arbeid.

Fra omkring 11 500 år siden begynte istiden å slippe sitt grep. Det tok omkring 1000-2000 år før det meste av Norge var isfritt. Men selv i dag jobber breene fremdeles.

Tall og trender

Norges brestatistikk forteller en dramatisk historie om smelting. Fra 1990 til i dag har breene i Norge krympet med flere hundrekilometer kvadrat.

Glaciologens perspektiv

En glaciolog fra Norges geologiske undersøkelse deler erfaringer fra tre tiår med breestudier.

"Jeg har sett forandringen tydelig. Breene som var stabile når jeg var ung, er nå i kraftig tilbakegang. Det som bekymrer meg mest, er ikke at breene smelter — det er normalt — men hastigheten. Det er som om naturen har slått på turboknappen."

Fremtiden for Norges breer

Prognosene for Norges breer er klare: de kommer til å bli mindre. Mange breer vil være forsvunnet eller sterkt redusert om et par hundre år.

For Norge betyr det tap av vakre naturskjenarier, mindre vannkraftavrenning, og at landet vårt fortsetter å heve seg. For bedrifter og gründere som jobber med turisme, forskning eller energi, er breforandringene sentrale spørsmål.

For alle andre er det vakre påminninger om at verden vår er i konstant forandring, og at menneskets påvirkning på klima ikke lenger kan ignoreres.