Brevik CCS: verdens første CO₂-fangst i sementindustrien — status og kostnader

Sement og CO₂: Et uunngåelig problem

Sementproduksjon står for rundt 8 prosent av globale CO₂-utslipp, ifølge Chatham House-tall referert av World Cement. Det gjør sement til en av de vanskeligere industriene å avkarbonisere. Årsaken er at CO₂-utslippene ikke primært kommer fra energiforbruk (der man kan bytte til fornybar kraft), men fra selve den kjemiske prosessen der kalkstein (CaCO₃) brennes til klinker (CaO) og CO₂ frigjøres.

For Norcems fabrikk i Brevik, som har produsert sement siden 1916, betyr dette at selv en full overgang til fornybar energi ikke løser klimaproblemet. Karbonfangst og -lagring (CCS) er den eneste kjente teknologien som kan løse de prosesskjemiske utslippene.

Teknologien: Post-combustion capture

Brevik CCS bruker post-combustion capture — en teknologi der CO₂ fanges fra røykgassen etter at forbrennings- og kalsineringsprosessene er fullført. Et aminbasert løsemiddel binder CO₂ fra røykgassen ved hjelp av spillvarme gjenvunnet fra sementfabrikken, ifølge SLB Capturis egen prosjektbeskrivelse. Det CO₂-rike løsemiddelet varmes deretter opp slik at CO₂ frigjøres i ren form, komprimeres og kjøles til flytende tilstand for transport.

Fangstanlegget er bygget av SLB Capturi (tidligere Aker Carbon Capture), et selskap med lang erfaring fra olje- og gassindustrien, i samarbeid med HeidelbergMaterials. Anlegget fanger rundt 400 000 tonn CO₂ i året — tilsvarende 50 prosent av fabrikkens utslipp — ifølge HeidelbergMaterials egen omtale av åpningen 18. juni 2025.

• Post-combustion aminbasert fangst av CO₂ fra røykgass
• Kapasitet: rundt 400 000 tonn CO₂ per år, tilsvarende 50 prosent av fabrikkens utslipp
• CO₂ komprimeres og kjøles til flytende tilstand
• Transport via skip fra Brevik til Northern Lights' mottaksterminal på Kollsnes, videre i rørledning til Aurora-feltet i Nordsjøen
• Injeksjon og lagring om lag 2 600 meter under Nordsjøens havbunn

Longship og Northern Lights: Verdikjeden

Brevik CCS er én av tre prosjekter i Norges statlige Langskip-program for CCS, som ble vedtatt av Stortinget i desember 2020. Den samlede styringsrammen for Langskip er om lag 30 milliarder kroner, og statens andel av kostnadene er anslått til om lag 20 milliarder kroner, ifølge regjeringen.no. De tre prosjektene er Norcem Brevik (sement), Hafslund Celsios anlegg på Klemetsrud (avfallsforbrenning, forsinket) og Northern Lights (transport og lagring).

Northern Lights er infrastruktur-leddet: et joint venture eid likt av Equinor, Shell og TotalEnergies, som transporterer flytende CO₂ fra Brevik til en mottaksterminal på Kollsnes ved Bergen og videre i rørledning til injeksjonsbrønner i Aurora-feltet i Nordsjøen, om lag 2 600–2 700 meter under havbunnen, ifølge Miljødirektoratets lagringstillatelse. Tillatelsen gjelder lagring av inntil 1,5 millioner tonn CO₂ per år i 25 år. Eierne har besluttet å utvide til en kapasitet på minst 5 millioner tonn CO₂ per år i en fase 2, som foreløpig ikke er i drift, ifølge Northern Lights.

Kostnader og finansiering

Brevik CCS er dyrt — det er ingen annen måte å si det på. De forventede investeringskostnadene for selve fangstanlegget i Brevik ble i 2021 oppdatert til 4,146 milliarder kroner, ifølge E24. Prosjektet er ikke markedsmessig lønnsomt uten statlig støtte.

Den norske stat dekker gjennom Langskip-programmet den klart største andelen: av en samlet styringsramme på om lag 30 milliarder kroner for hele Langskip er statens andel anslått til om lag 20 milliarder kroner, ifølge regjeringen.no. HeidelbergMaterials (Norcems tyske eier) dekker resten av investeringen i Brevik-anlegget.

Logikken er ikke at Brevik CCS skal være lønnsomt i dag, men at det er nødvendig å demonstrere teknologien i full skala for å bringe kostnadene ned — som sol- og vindkraft ble billige gjennom tidlig statlig støtte.

Status og tidslinje

Fangstanlegget i Brevik ble offisielt åpnet 18. juni 2025 — verdens første fullskala CCS-anlegg i sementindustrien, ifølge HeidelbergMaterials. De første CO₂-volumene ble injisert og lagret permanent i Nordsjøen 25. august 2025, ifølge Equinor.

Klemetsrud-prosjektet — Hafslund Celsios avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, som opprinnelig var det andre fullskalaprosjektet i Langskip — tok endelig investeringsbeslutning først 24. januar 2025, etter en kostnadsreduserende fase. Byggingen er i gang, og anlegget skal etter planen være i drift innen tredje kvartal 2029, ifølge Hafslund. Brevik er dermed det prosjektet som faktisk er operativt.

Global betydning og Norges klimaregnskap

Brevik CCS er historisk: det er verdens første fullskala CCS-anlegg i sementindustrien, ifølge HeidelbergMaterials. Det gir en teknologidemonstrasjon av global verdi — sementfabrikker over hele verden ser til Brevik for å lære, og HeidelbergMaterials og andre internasjonale sementprodusenter kan bruke anlegget som teknologisk referanse for egne dekarboniseringsprosjekter.

For Norges klimaregnskap bidrar Brevik med rundt 400 000 tonn CO₂-kutt per år, ifølge HeidelbergMaterials. Norges lovfestede klimamål er å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, ifølge regjeringen.no.